Dette er Voldas nye ordfører

Dette er Voldas nye ordfører

ORDFØRER: Sølvi Dimmen nyter en kopp kaffe på verandaen hennes (Foto: Håkon Kvam Lyngstad)

Hun vokste opp i en bygd med knapt 200 innbyggere, etter årskiftet skal Sølvi Dimmen bli Voldas nye ordfører. 

På verandaen har Sølvi Dimmen enkle hagemøbler og et rustent tørkestativ med noen sportsklær hengende. På bordet har hun kopper med kaffe og en halvannen liter brusflaske stående på gulvet. Hun setter seg på en av hagestolene på hjørnet av verandaen. Fra stua tusler den kosete katten Simba inn. 

Etter nyttår starter hun etter avtalen på jobb som ordfører for nye Volda. Hun er ydmyk over å skulle bli valgt som ny ordfører.

– Det har ikke helt truffet meg. Det er egentlig merkelig at jeg skulle få denne rollen. Jeg oppfatter meg selv som en ganske forsiktig person, men vet ikke om folk oppfatter meg slik, smiler hun.

Blant kollegaene sine blir hun ikke beskrevet som forsiktig, men en utrolig kompetent person som er uredd for å si hva hun mener.

– Hun er kanskje dårlig til å si nei noen ganger, men vi kommer til å savne humoren og gleden hennes, forteller Mona Eri Pettersen.

Flytter til Volda

Tidligere har Dimmen pendlet fram og tilbake til Ulsteinvik i jobben som spesialpedagog for Ulstein pedagogisk-psykologisk tjeneste. Når hun får ordførerstillingen, blir hun værende i Volda på fulltid.

– Da blir jeg skikkelig volding. Jeg får vel parkere bilen og kjøpe el-sykkel snart, ler hun.

– Helt siden valgkampen begynte, har det vært jobbing dag og natt. Og selv etter valget har det vært flere møter og saker jeg skal ta stilling til.

Dimmen vil savne pendlinga til Ulsteinvik. Blant annet hennes daglige dose av hav, himmel og horisont, som hun kaller det. På den halvtime lange turen til og fra kontoret pleier hun å høre på NRK Møre og Romsdal.

– Før jeg fikk en bil med DAB hørte jeg en periode på Bygderadio Vest, da sang jeg med på kjente salmer i bilen. Jeg er ikke en sånn person som har mange spillelister på Ipoden.

Sølvi Dimmen som strikker
FRITID: Når Sølvi Dimmen gir seg selv muligheten til å slappe av liker hun å strikke. (Foto: Håkon Kvam Lyngstad)

Opptatt av inkludering

Dimmen vokste opp på en liten gård i Dimna, som på den tiden hadde under 200 innbyggere. Politikk har alltid vært i blodet hennes. Hun oppdaget nylig at hennes oldefar var politisk aktiv.

– Kommunestyrepapirene til faren kom ofte med bud og jeg synes det var kjempespennende å lese. For meg var det alt fra Donald Duck til plansaker i Ulstein kommune jeg leste for rekreasjon.

En av hennes største hjertesaker er å tilrettelegge for personer som trenger ekstra oppfølging. Stemmen roer seg når vi kommer inn på temaet, og hun konsentrerer blikket.

– Jeg har selv barn som har hatt behov for særlig tilrettelegging. Jeg har opplevd hvor viktig det er at de som trenger ekstra tilrettelegging for å utfylle sitt potensial, skal kunne få det. Det var sikkert derfor jeg endte opp som spesialpedagog, sier hun.

Dimmen mener selv at det er mye hun trenger å lære for å bli den beste ordføreren hun kan bli.

– Jeg ønsker jo å være flink da. Jeg mestrer ikke helt dette ennå, ler hun og peker på opptakeren.

– Det sitter flere her med mange års erfaring. Det er slik at vi damer helst vil kunne ting før vi begynner, men jeg jobber med å akseptere at jeg ikke trenger å vite alt. Jeg kommer heller ikke til å kunne gjøre alle fornøyde. Som ordfører kommer jeg til å måtte stå i noen stormer, og en kan ikke ta seg selv altfor høytidelig, fortsetter hun.

Pinlig kjønnsfordeling

I det nye kommunestyret som ble valgt inn i høstens valg var bare sju av 33 kvinner. Tidligere har Dimmen kalt kjønnsfordelingen «pinlig». Derimot mener hun at det å være kvinne ikke gjør det vanskeligere å være politiker.

– Det behøver ikke å være vanskelig. Folk er forskjellige uavhengig av kjønn. Sånn er det. Volda har hatt en kvinnelig ordfører før, og det har vi også andre steder på Sunnmøre.

– Jeg har ikke kjempet meg til toppen av listen. Jeg ble spurt om å være der, og jeg sa ja. Men det handler om mine prioriteringer. Tidligere har jeg har jobbet deltid og fulgt opp unger. Da satt ikke jeg på toppen av en liste. Det er prioriteringer jeg var fornøyd med. Om det er generelt for kvinner eller ikke, vet ikke jeg, sier hun og trekker på skuldrene.

Katten Simba
KATT: Den kosete katten Simba liker å tusle seg rundt huset. (Foto: Håkon Kvam Lyngstad)

Student i Volda

Dimmen studerte på Lærerhøgskulen i Volda til 1991. Hun flyttet tilbake til Volda med Johann Roppen i 1993, men de har vært sammen siden gymnaset. Han er i dag rektor ved Høgskulen i Volda.

For henne var det som et mageplask å komme tilbake. Studentlivet og voksenlivet er to forskjellige ting i bygda, men hun kom til et hyggelig nabolag og ble raskt kjent med de fastboende i nærområdet.

– Da jeg kom tilbake, kjente jeg egentlig ingen. Man vet kanskje hva som er hvor, men man kjenner ikke folket. Johann begynte på høyskolen, så han kom tilbake til et miljø han kjente, i hvert fall.

I dag er hun tilfreds med å bo i Volda. Når hun har tid og er avslappet nok til å sitte stille, strikker hun. Ellers er hun veldig glad i fjellturer.

Fjell i veien

Fra verandaen har Dimmen og familien hennes utsikt helt ned til Volda sentrum og parallelt med huset ser man nordsiden av Rotsethornet kaste skygge ned på Bratteberg. Hun peker på fjellet.

– Jeg har vært der oppe, det sies man må ha vært på Rotsethornet for å være ekte volding. Men det var mens jeg gikk på lærerskolen.

– Det er helt forferdelig tabu å si, men jeg er ikke så veldig glad i Rotsethornet. Vi får sol hele året, så det er ikke helt mørkleggende. Men det er for så vidt en mørk koloss som står der. Det kan være fint fra andre vinkler, men fra akkurat her jeg bor er det ikke noe fint. Det må jeg få lov til å si, ler hun.