Ett år med iPad

ipad skole

SUPPLERER: Innføringen av nettbrett og Chromebook skal ikke fungere som en erstatning for lærebøkene. FOTO: Dina Storvik

Det har gått ett år siden Volda kommune innførte Ipad i skolen. Nå vil skolene bruke den enda mer.
 

Ipadene trekkes frem i det læreren starter timen. Over døren til klasserommet på Folkestad skule henger et skilt: “Nettbretta ligg i sekken, vi tek dei fram når læraren seier det.” Elevene vet akkurat hva de skal gjøre i det de får klarsignal. Iveren ligger i fingrene, og en etter en ruller de opp beskyttelsesdekselet.

Tross utgiftene kommunen har hatt med å kjøpe inn nettbrett til elevene, mener både lærere og elever på Folkestad skule at de ikke bruker de så ofte som de gjerne skulle ønske. I spørsmål om hvorfor det er slik, mener elevene selv at det er som følge av at lærerne har forskjellig kompetanse rundt nettbrettene.

Utdanning for fremtiden
Per Ivar Kongsvik, oppvekstsjef i Volda kommune, mener at et digitalt løft i skolen er nødvendig for å utdanne elevene for fremtidens jobber.

– Nå har alle elevene tilgang på samme utstyr på skolen og hjemme, sier Kongsvik.

På barneskolen og på mellomtrinnet har de innført iPad som supplement til de tradisjonelle skolebøkene. Der blir den digitale skrivetreningen begrenset til et digitalt tastatur på skjermen. På ungdomstrinnet er fokuset større på å skrive på tastatur, derfor har de fått utdelt Chromebooker som er utstyrt med dette.

Supplerer bøkene
Innføringen av nettbrett og Chromebook skal ikke fungere som en erstatning for lærebøkene.

– Nettbrettene er kun ment som et supplement, og skal i hovedsak brukes til kreative formål og effektivisering av oppgaveløsing, sier oppvekstsjef Kongsvik.

Under skolebesøket på Folkestad skule brukte elevene nettbrettene til å se på videoer og svare på oppgaver relatert til undervisningen. I tillegg til dette ble vi fortalt at de bruker apper som iMovie, GarageBand og Book Creator jevnlig. Bortsett fra dette, brukte elevene fortsatt de vanlige skolebøkene til å lese og skrive tekster, gjøre matteoppgaver og øve på håndskrift. En funksjon som har blitt særlig godt mottatt er at elevene nå kan ta opp leseleksene sine for så å sende dem inn til læreren.

- Direkte tilbakemelding fra lærerne gir motivasjon og opplevelsen av å være spesiell, sier Lene Nupen.

Hun er assisterende oppvekstsjef i kommunen, og forteller at også de foresatte er særlig fornøyd med denne nye formen for oppfølging da det også gir dem bedre mulighet til å følge opp.

Effektivisering
Kontaktlærer i mellomtrinnet ved Dalsfjord skule, Åse Leikanger, er glad for at kommunen innførte iPad til elevene.

– Nå er det lettere å variere undervisningen, og vi kjører ofte korte økter på iPad, sier hun.

For å løse små oppgaver på nett tidligere var de avhengige av å reservere datarommet, sette av en time til dette, og deretter krangle med tekniske problemer, som ofte oppstod på gamle maskiner, forteller hun.

Nettbrett til alle elever har vært en stor kostnad for kommunen. Kongsvik forklarer likevel at de ikke har opplevd dette som et problem. Ved å kutte i driften av datarom har de spart både penger og plass ved skolene.

Opplæringssjef Kongsvik er klar på at bøkene ikke skal fases ut med det første.
– Det er ikke en intensjon at skolen skal bli papirfri, men vi må gjøre det vi kan for å henge med på de nasjonale læreplanmålene om digitalisering, sier Kongsvik.