Forurensende rovdrift eller fjordens fremtid?

Lakseoppdrett i Voldsfjorden

Driftsleder Espen Sandviknes mener oppdrettsanlegget på Sandvika drives forsvarlig. FOTO: Mats Mørk
 

Norges miljøvernforbund stiller seg svært kritisk til oppdrettsnæringen. Verdens største oppdretter mener de driver forsvarlig og bærekraftig.

STORPRODUKSJON: Ca. 1,5 millioner laks har blitt satt ut i Sandvika-anlegget. MOWI produserer rundt 7-8 tonn fisk bare på dette anlegget. FOTO: Mats Mørk

Områdeleder Vidar Vartdal og driftsleder Espen Sandviknes nyter morgenkaffen. De sitter i kontrollrommet på Sandvika oppdrettsanlegg, som ligger like ved fergekaia på Lauvstad, tvers over fjorden fra Volda. 

Ved vinduet sitter driftstekniker Lise-Marie Reite foran seks skjermer. Med en Xbox-kontroll styrer hun kameraene montert både over og under vann rundt om på anlegget. På skjermene kan man se tusenvis av laks svømme rundt. Gjennom veggene høres bølgene, og under beina gynger kontorgulvet.

Sandvika er ett av seks oppdrettsanlegg i Ørsta og Volda kommune. Aqua Farms Vartdal AS eier tre av anleggene, mens de resterende tre, deriblant anlegget i Sandvika, eies av MOWI (tidligere Marine Harvest), en av de største oppdretterne i verden. I 2018 omsatte oppdrettsgiganten for 37,2 milliarder kroner. Bare på Sunnmøre har de over femti ansatte i slike anlegg. 

Laks er en av Norges viktigste eksportvarer. I 2017 ble det solgt laks for over 61 milliarder kroner. Tidligere fiskeriminister Per Sandberg (Frp) mente at Norge må øke produksjonen dramatisk, og uttalte at næringa burde femdobles innen 2050. Statsminister Erna Solberg (H) har kalt næringa for Norges IKEA.

Samtidig har oppdrettsnæringa fått kritikk for bruk av lusemidler og forurensning av lokale havområder, samt for stor fiskedødelighet i mærene. Mattilsynets årsrapport for 2017 viser at opptil 20 prosent av all fisken dør i sjøfasen, men tall fra Fiskeridirektoratet viser at dødsraten på Sunnmøre er lavere enn i resten av landet. Her ligger den på 10–15 prosent. Representantene for MOWI forteller oss at de regner med at 5-8 prosent av fisken i Sandvika-anlegget dør under vanlig produksjon.

Dyremishandling

– Oppdrettsnæringa er en miljøversting. Det er den største forurensningskilden vi har. Vi i Norges miljøvernforbund har ingenting imot næringa, men produksjonen kan ikke gå på bekostning av miljøet, villfisk og skalldyr, slik den gjør nå, sier Arne Roger Hansen, regionleder for Norges miljøvernforbund Midt-Norge.

Bruken av lusemidler har gått kraftig ned de siste årene. Flere av medikamentene er kuttet med så mye som 90 prosent de siste fire årene ifølge bransjens egen interesseorganisasjon, Sjømat Norge. Bruken av hydrogenperoksid, et av de vanligste lusemidlene, har gått ned 80 prosent siden 2015 på landsbasis. 

Likevel mener miljøvernforbundets Arne Roger Hansen at bruken av miljøgifter i fôr og badebehandling fortsetter å være et stort problem. Han kritiserer også spylebehandling, en mekanisk avlusningsmetode som går ut på å fjerne lakselusa med vann. 

– Spylebehandling er en vanlig avlusningsmetode. De pumper laksen om bord og spyler av lusa. Da tar de i tillegg både slim, skinn og alt som er. Det er ren og skjær dyremishandling, sier Hansen til Næravisa.

Han mener også at sykdom i anleggene er et stort problem, og viser til at sykdommer som pankreassykdom (PD) kan smitte over på villaks og smolt. Han tilføyer at fisken som ikke dør av PD, etterpå blir solgt til forbrukerne. Hansen mener sykdommen går ut over kvaliteten på kjøttet, i så stor grad at den ikke burde selges.  
Miljøvernforbundet har jobbet i mange år for å få merket fisk som tidligere har vært syk.

STORFISKERE: Områdeleder Vidar Vartdal og driftsleder Espen Sandviknes er på vei ut til Sandvika produksjonsanlegg. FOTO: Mats Mørk

Ligner vanlig influensa

– Vi driver etter de lover og regler som er foreskrevet av den norske stat, svarer Vidar Vartdal, områdeleder for MOWI på Sunnmøre. Han mener at firmaets produksjon er forsvarlig. 

– Vi har stort fokus på både fiskehelse og miljøet, fordi vi ønsker et godt produkt for våre kunder og et bærekraftig hav. Vi er miljøsertifiserte av ASC, og jeg mener vi har samme mål som miljøbevegelsen.

ASC står for Aquaculture Stewardship Council, en uavhengig internasjonal nullprofitt-organisasjon, som sertifiserer og merker produkter fra ansvarlig akvakulturproduksjon.

– Også oppdrettsbransjen ønsker en bærekraftig utvikling. Uten havet kan jo ikke vi drive oppdrett heller, sier Vidar Vartdal. 

Han innrømmer at lakselus fremdeles er næringas største utfordring, men hevder at Hansens kritikk ikke rammer de anleggene MOWI drifter i Ørsta og Volda kommune. 

– Vi bruker lite spylebehandling og medikamenter, og fokuserer mer på preventiv behandling. Vi bruker ofte rognkjeks, en fisk som spiser lakselus, eller varmebehandling, en annen type mekanisk behandling som bruker varme for å drepe lusa.

Vartdal mener at pankreassykdom ikke er en stor trussel for villaks på Sunnmøre.

– Vi har ikke sett noe særlig av dette i våre områder.
Han forklarer at fisken som overlever pankreassykdom blir helt frisk, akkurat som et menneske etter influensa, og at den derfor er helt fin for salg.

FULL KONTROLL: Driftstekniker Lise-Marie Reite følger med på fisken gjennom kameraer montert rundt om på anlegget. FOTO: Mats Mørk

Lukkede anlegg

På det gyngende kontoret peker driftsleder Espen Sandviknes ut gjennom vinduet.

– Der kommer det en intern inspeksjon, sier han.

En mellomstor, hvit båt legger seg inntil en av de store sirklene som duver ved siden av fôrflåta vi sitter i. To menn i dykkerdrakter stiger ut av det trange førerhuset og begynner å fikle langs kanten av mæren.

– Det er ikke noe uvanlig syn, det. Har dere lyst til å bli med ut å ta noen bilder, kanskje? spør Vidar Vartdal, idet dykkerne forsvinner ned i dypet. 

I likhet med de fleste anleggene i Norge er stasjonen i Sandvika et såkalt åpent anlegg. Det betyr at vannet strømmer fritt gjennom mærene, der garn på bunnen fanger opp avføring, fôr og dødt materiale. Men en andel av dette ender fremdeles opp på havbunnen. 

En løsning på problemet kan bli det man kaller lukkede anlegg, der mærene er adskilt fra havet rundt. Lukkede anlegg kan plasseres både på land og til havs, men de på land krever store mengder vann og energi, i motsetning til de i havet, hvor man kan pumpe vannet rett inn.

Arne Roger Hansen mener at dette er den eneste holdbare løsningen for oppdrettsnæringa.

 – Vi i Norges miljøvernforbund krever at alle anlegg skal være lukkede, og at all møkka skal bevares til videre foredling. 

– Teknologien er allerede der, det er bare å ta den i bruk, sier Hansen.
Vidar Vartdal mener derimot at det fortsatt er flere problemer med denne løsningen, og at et bytte til lukkede anlegg vil være svært kostbart og utfordrende. 

Men han forteller at MOWI har fått konsesjoner for en ny type lukkede anlegg på Sunnmøre, som snart skal starte testproduksjon. Likevel er det en stund til dette blir standarden for lakseoppdrett, sier Vidar Vartdal.

 – Teknologien må bli bedre før dette kan brukes i stor skala.