Mangel på menn i Voldaskolen 

Mangel på mannlige lærere

I AKSJON: Rune Haugen er en av 34 mannlige lærere i Volda kommune. FOTO: Torjus Aune

De siste ti årene har andelen menn i Volda-skolene blitt mindre. Nå vil Høgskulen utdanne flere mannlige lærere.

I Volda er 34 av 133 grunnskolelærere menn, det vil si en fjerdedel av lærerne i kommunen. Det er en tydelig nedgang fra 2009, da hver tredje Volda-lærer var en mann.

I Hornindal, som fra 2020 blir en del av nye Volda kommune, er situasjonen en annen. Nesten halvparten av kommunens 19 lærere menn.

Likevel er det lite som tyder på at tallene i kommunen vil se mye bedre ut de neste ti årene.

Av de som i fjor søkte på en av grunnskoleutdanningene ved Høgskulen i Volda som førstevalg, var bare en tredjedel menn. På utdanningene rettet mot de laveste trinnene, er fire av fem førstevalgssøkere – 80 prosent – kvinner.

– Ikke bare snørr

Rune Haugen er lærer ved Øyra skule i sentrum av Volda. Han studerte selv på Høgskulen og er lærer for 6. trinn.

Han forteller at han legger merke til den skjeve kjønnsfordelingen, selv om den ikke er like tydelig på mellomtrinnet.

– Fordelingen er ganske jevn på min avdeling, men man legger merke til det når man sitter på personalrommet sammen med lærerne på barnetrinnet. Jeg ville nok ha følt mer på det hvis jeg jobbet der, sier Haugen til Nærnett.

I løpet av sine ti år som lærer har han selv aldri jobbet på småskoletrinnet, men synes mangelen på menn er problematisk. Han mener gutter undervurderer hvordan det er å jobbe med de yngste elevene.

– Jeg tror folk misforstår hvordan det er å jobbe i barneskolen. De tenker at det bare er sosial trening og snørr. Det er det selvfølgelig, men det er også et faglig trykk som har lett for å bli glemt.

– Alarmerende

Haugen synes det er viktig at elevene både har mannlige og kvinnelige forbilder. Likevel mener han rekruttering av flere menn ikke burde være førsteprioritet.

– Hvis man skal velge mellom en mannlig og kvinnelig lærer, må man gå for den dyktigste, uavhengig av kjønn.

Likevel mener han det er alarmerende at så få menn har søkt seg inn på lærerutdanningene ved Høgskulen. Av 73 studenter på utdanningen for 1. til 7.-trinn er bare ni menn, om lag tolv prosent.

Ser til Finland

Studieleder for grunnskoleutdanningene på Høgskulen, Oddvar Aalde, er klar over den lave andelen menn, og ønsker å satse videre på rekrutteringen.

– Det er et mål at lærerstanden skal speile befolkningen, og det gjør den ikke i dag. Derfor er det viktig at vi satser på å utdanne flere mannlige lærere.

Dette gjør de blant annet gjennom å profilere de mannlige studentene de allerede har.

På skolens nettsider og i brosjyrer finner man flere bilder av mannlige enn kvinnelige lærerstudenter, i et forsøk på å gjøre studiet attraktivt for mannlige søkere.

Aalde trekker fram et annet nordisk land som inspirasjonskilde for norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner. 

– I Finland har læreryrket høy status. Lærerutdanningene har høye opptakskrav og høy anseelse, sier han.

Studielederen påpeker at læreryrket lenge har hatt høy status i Finland, og at det gjør yrket mer attrativt for både menn og kvinner.

TO AV FÅ: Bjørn og Daniel er to av kun ni mannlige 1.-7.-studenter på Høgskulen i Volda.
FOTO: Torjus Aune

Julian Buckholm Taknæs er lærerstudent ved Høgskulen i Volda

– Jeg vokste opp uten far og følte jeg manglet en mannlig rollemodell, forteller han til Næravisa.

Han er student på grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10.-trinn ved Høgskulen i Volda, og er enig i at det er for få menn i skolen, spesielt på de laveste trinnene. Nå vil han hjelpe barn i samme situasjon.

– Jeg hadde en veldig flink historievikar på ungdomsskolen, og har hatt andre gode lærere som har hjulpet meg gjennom vanskelige tider. Det var noe av det som gjorde at jeg selv ville bli lærer, fortsetter Julian.

– Bryte barrierer

Daniel Kvernevik, Jonas Hafnor Holen og Bjørn Ove Jünge Olsen er tre av de ni mannlige studentene på lærerutdanningen rettet mot 1. til 7.-trinn. De er overrasket over at andelen mannlige grunnskolelærere er så lav.

Studentene er enige i at det er nødvendig med flere mannlige lærere, og mener det både for unge jenter og gutter er viktig med mannlige forbilder. De tror det kan være viktig for å tidlig endre barnas holdninger til kjønnsroller.

– Det er viktig at vi har mannlige rollemodeller som kan bryte gamle barrierer og vise at det er greit at vi menn også kan sette oss ned å strikke og sy, hvis vi ønsker det, sier Bjørn.

– Da jeg hadde praksis, var det noen gutter som ikke ville strikke i kunst og håndtverk, men begynte å gjøre det da vi mannlige lærerstudentene satte oss ned med dem og gjorde det sammen med dem, forteller han.

Julian tror læreryrket, i likhet med yrker innenfor helsesektoren, har lav status blant menn.

– Helseyrker blir stemplet som kvinneyrker, og det samme skjer med lærerjobben. Menn i helse-initiativet, en holdningskampanje som skulle rekruttere menn til helsesektoren, har fungert godt, og er noe lærerutdanningene burde se på, sier han.

Vil ha flere

Oppvekstsjef i Volda, Per Ivar Kongsvik, mener det ville ha vært ideelt med en jevnere kjønnsfordeling blant lærerne.

VIL HA FLERE MENN: Oppvekstsjef i Volda kommune, Per Ivar Kongsvik
FOTO: arkiv

– Det er ikke nødvendigvis negativt at andelen kvinner i skolen er så høy, men det ville ha vært optimalt med en mer lik andel, sier han til Næravisa.

Oppvekstsjefen påpeker at mannemangel i grunnskolen ikke bare er et problem i Volda.

I nabokommunen Ørsta er det en tilsvarende kjønnsfordeling, mens det i Sande bare er tolv prosent mannlige lærere.

Kongsvik erkjenner at rekruttering av mannlige lærere ikke prioriteres av kommunen.

– Vi ansetter folk basert på kvalifikasjoner, og har ingen egne initiativ for å få flere menn.

Mannlige lærere

I Volda kommune er 33 av 134 grunnskole-lærere menn.

I Ørsta er det 47 mannlige lærere, av 169 totalt.

I Sande kommune er kun seks av 47 grunnskolelærere menn

På grunnskolelærerutdanningen for 1. - 7. ved Høgskulen i Volda er ni av 73 studenter menn.