450 forventede nye tilskudd til geiteflokken
 

- 74 fødsler på ett døgn

Været har blitt kaldere, men på geitegården Homberset er våren i gang.

Med 74 terminer på et døgn og tilsammen 450 forventede nyfødte i år er det travelt på Hombersetgård. Vi møter geitebonde Hogne Kristian Homberset og datteren Silje  Homberset, på en av de travleste dagene i året. De forteller hvordan det er å være med på en geitefødsel. 

 –De fleste klarer seg fint selv, men vi er der og hjelper til hvis det skulle være noe. Så er det viktig å markere de så fort som mulig,  så vi kan skille hvem som er hvem, sier Hogne.

For når det fort kan komme fire-fem nye geitekillinger samtidig fra ulike geiter kan det være vanskelig å vite hvem som er hvem. 

Markert og sortert

Aller først sjekkes kjønnet på geitekillingen, så markeres både moren og barnet for å vite hvem som hører til hvem. De får så ett øremerke med sitt eget ID- nummer. De blir tatt bort til en separat bås hvor de får råmelk på flaske av bonden selv, på denne måten har de kontroll over at alle får i seg nok næring.  Etterhvert blir de matet videre på en melkepulverblanding og så over på kraftfôr før de slipper ut på beitet. 

Avhengig av hva de skal brukes til videre er veien ulik. De fleste hun-geitene blir tatt med som melkegeiter. Bukkene blir sortert, der de beste blir tatt med for å drive avl. Resten blir feitet opp og slaktet når de når 20kg.  

Familiebedrift

silje Homberset
Silje (22) jobber for tiden fulltid på fjøset til faren, men vet ikke om det er geitebonde hun skal bli. Foto: Mirela Pereira Valenzuela

Hogne Kristian Homberset har vært storbonden i nå 14 år, men har drevet med geiter hele livet. 

 –Før meg var det foreldrene min som drev gården, så jeg har egentlig vært med hele livet, sier han.

 –Under fødingen pleier  også mormor og farfar å komme og hjelpe til, sier Silje Homberseter, datter av storbonden. Hun jobber i fjøset på fulltid og utenom ekstrahjelp fra resten av familien går det på skift, slik at man bytter på hvem som er i fjøset.