Et delt styre 

Høgskulen har bestemt seg

REKTOR: Johann Roppen er fornøyd over valget som ble gjort, men skuffet over høgskulestyret. Foto: Morten Asbjørnsen

Onsdag 8. mars avgjorde høgskulestyret ved Høgskulen i Volda at de ønsket å fortsette med styringsmodellen valgt rektor.

I en lengre periode har studenter og ansatte ved Høgskulen i Volda diskutert om de skal ha valgt eller ansatt som valgordning i årene fremover. Tidligere år har høgskulen hatt valgt rektor, og i dag ble det avgjort at det er denne modellen som skal fortsettes med videre. Saken ble først tatt opp etter at det kom frem at høgskuledirektøren går av med alderspensjon i juni. Det må derfor ansettes en ny direktør. Dermed hevdet styret at det var et passende tidspunkt å avgjøre hvilken styringsmodell som skal tas i kraft i fremtiden. 

- Leit at styret ikke er samlet  


Styret ved høgskulen består av et rektorat, administrativ ansatte, faglig ansatte, studentrepresentanter, eksterne representanter og en skriver. Ved valget var det fem mot fire, der de eksterne representantene stemte mot valgt rektor, mens resten av de ansatte i styret stemte for å fortsette med ordningen. Studentrepresentantene var splittet, og stemte på hver sin modell. 

Nåværende rektor, Johann Roppen, stemte selv for valgt rektor. Han er fornøyd med resultatet, men uttrykker skuffelse over styret. 

– Det er selvsagt leit at styret ikke er samlet, og i denne saken har alle fått tenkt seg lenge om. Som folk sa, så er det gode argumentet både for og imot, så det er greit og være ferdig med denne saken nå.

Roppen forteller videre at han stemte for valgt rektor med tanke på den demokratiske delen av det. Han ønsker å ivareta den akademiske tradisjonen videre og hevder at dagens ordning klarer dette best. 

Skuffet
 

Terje Heggem, en av de eksterne representantene, var en av de som stemte mot valgt rektor og er skuffet over resultatet.  

– Jeg stemte jo for at vi skulle gå over på den nye modellen, hvor vi fikk en ansatt rektor. Mitt hovedargument for det er at skille mellom en rektor og en styreleder, er sunt for en institusjon for Volda.

Han hevder at en ekstern styreleder har mer frihet, og en objektivitet enn det de har i dag når han har sitt daglige ståsted i fortid, nåtid og fremtid i forhold til høgskulen.

– Jeg er litt skuffet, og ikke minst forundret over at det var en studentrepresentant som vippet valget. Jeg trodde kanskje studentene hadde et fremtidssyn som så at en ordning med en ansatt rektor er bedre, og noe mange instutisjoner går over til, forteller Heggem videre. 

Påstanden om at en ansatt rektor ekskluderer sterke kandidater internet, avblåser han. 

– De kan jo alltids søke, og bli ansatt som rektor de også. Det som vil være den store forskjellen er at det vil være en deling av rektor og styreleder. 

Endret tendens 


Tidligere hadde langt flere valgt rektor som styringsmodell. Denne tendensen begynte å snu allerede i 2014. Da hadde høgskolene og universitetene like mange valgte rektorer, som ansatte. I perioden 2015/2016 kom kunnskapsdepartementet med forslaget om at ekstern styreleder og ansatt rektor blir hovedmodellen for styring og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler. Regjeringen sitt ønske er at ansatt rektor skal bli normalen. Etter dette forslaget har enda flere skoler bikket over til modellen med ansatt rektor. 

Et flertall for 
 

Når saken ble tatt opp av høgskulestyret, ble den sendt ut på høring. De som leverte høringssvar var de ulike avdelingene på høgskulen, samt fellesadministrasjonen, forskerforbundet, utdanningsforbundet og STiV. Blant avdelingene på skolen var det er klart flertall for å fortsette meg styringsmodellen, valgt rektor. Også forskerforbundet og utdanningsforbundet uttrykket at de ønsker å fortsette med dagens modell. Derimot svarte Studenttinget i Volda, at de ønsket ansatt rektor. 

Etter høringen, ble det utført en spørreundersøkelse angående saken. Her hadde faglig ansatte, administrativt ansatte og studenter mulighet til å si sin mening. Blant de ansatte, var det en klar tendens på hva de ansatte ønsker videre. Av de 55 prosentene som svarte på spørreundersøkelsen, svarte 65 prosent at de ønsket valgt rektor videre. Av de 6 prosent av studentene som svarte, var det et knapt flertall med 53 prosent. 

STiV bestemte seg i oktober og så ikke grunn til å endre avgjørelsen etter resultatet fra spørreundersøkelsen ble gjort. Karoline Strand, leder i STiV, begrunner dette med den lave svarprosenten fra studentene. 

FOR:

1. Demokrati: Rektorkandidatene stiller til valg med et program, og alle studenter og ansatte er med på å bestemme hvem som skal styre institusjonen.

2. Høyere grad av legitimitet og faglig forankring: Rektorkandidatene kommer fra fagmiljøene ved institusjonen.

3. Uavhengighet: Valgt rektor vil ha mer makt til å stå opp mot departementets føringer.

4. Større politisk spillerom: En valgt rektor kan samarbeide med studentbevegelser og uttale seg helt fritt, mens en ansatt rektor må forhøre seg med styret først.

MOT:

1. Lav oppslutning: Få stemmer ved rektorvalgene.

2. Maktskjevhet: Rektorvalg skaper skjevhet mellom fakultetene. Valg er til stor fordel for kandidatene som kommer fra fagfelt med mange stemmeberettigede.

3. Få kvinner: Valg har så langt skapt kjønnsubalanse

4. Få kandidater: Få kandidater stiller til valg. En ordning med ansatt rektor kan potensielt rekruttere fra et større antall søkere.

 

Hentet fra: Universitas.no