De hører stadig om faren ved paragliding, men selv frykten blir en del av turen

Drømmen om å fly

TOPPLANDING: På toppen av Hoven lander Dagfinn Graneng igjen etter første flytur. (Foto: Simone Kofod Nørgård)

Gondolen går helt opp til toppen av Hoven, 1011 meter over havet. Til og med nå i oktober er det en håndfull turister som vil opp å se den unike utsikten.

Til forskjell fra turistene, skal ikke Dagfinn Graneng og Geir Bendik Storesund ned igjen med gondolen. De skal fly.

– Normalt går vi opp på fjelltoppene selv, men her i Loen er vi ganske heldige og kan ta gondolen helt opp. Det gjør det jo litt enklere for vår del.

– Dette seilet er likestort som en passe stor leilighet i Oslo. 22 kvadratmeter. Utstyret veier rundt 13-14 kilo, men den kan variere veldig. Det fins utstyr ned under 2 kilo.

Oppe på toppen vurderer Dagfinn og Geir værforholdene, for disse er utrolig viktige når de skal fly. Vinden må helst være stabil for at det er trygt.

Langvarig drøm

Dagfinn og Geir er enige om at drømmen om å fly fikk dem til å begynne med paragliding.

– Jeg har alltid drømt om å fly siden jeg var liten, og det her var en mulighet til å gjøre det. Det å mestre et element som kanskje ikke er helt naturlig for mennesker å være i, forteller Geir.

GJØR SEG KLAR: Geir Bendik Storesund gjør seg klar for å fly utfra Hoven, mens Dagfinn Graneng allerede er i luften. (Foto: Simone Kofod Nørgård)

Og hvordan føles det så å fly? Dagfinn smiler når han forteller:

– Det er en følelse av total frihet. I det jeg forlater bakken og tar av, da forlater jeg jorden, og da er jeg i en helt annen verden. 

Slutter aldri å tenke på at det er farlig

Mens de to kompisene vurderer om forholdene er bra nok til å fly kommer tre jenter ut til grusbakken der de forhåpentligvis skal løpe utfor. En av de er Nina Snemyr Kringlen fra Oslo, som kun har drevet med paragliding siden i sommer. Den første høydeturen fra "en bitteliten bakke på 300 meter", ser hun ikke tilbake på som fin. Hun var livredd. Hun innså derimot fort at dette var noe som kom til å endre seg. 

– Den siste turen på kurset var i solnedgang, en litt lengre tur og jeg hadde litt mer kontroll. Det var da jeg forstod at dette er noe jeg kommer til å holde på med lenge, for det var helt nydelig utsikt, nydelig følelse, det var så rolig og man følte det satt seg i kroppen.

Værforholdene blir bedre etterhvert, og de gjør seg klare for en tur i luften. De får det til å se lekende lett ut, og man kjenner nesten suget i magen når de tar av fra bakken. For Geir er nervøsiteten en del av grunnen til han driver med paragliding.

– Jeg tror ikke jeg hadde fortsatt med dette, om ikke jeg fortsatt kjente nervøsiteten. 

Og det er ikke helt ufarlig å fly. Dette er noe Nina kjenner.

– Jeg tenker hele tiden på at det er farlig. Og jeg har hørt at mange som har mye erfaring også tenker på det hver gang. 

Også Geir tenker alltid på at det er et faremoment.

– Det er på en måte en del av sporten, og en del av alle ting du gjør. Du veier litt opp sannsynligheten for at det går galt mot sannsynligheten for at det går fint. Hver gang vi flyr, vurderer vi både forhold og terreng og om vi er i stand til å mestre det. Når vi flyr er vi stort sett ganske sikre på at vi klarer å komme oss ned uten noe problem. 

Det blir helt stille rett før Dagfinn tar av fra toppen av Hoven. I det han letter kommer et begeistret utrop fra de mange som ser på.

LUFTIG SVEV: Dagfinn Graneng svever roligt i luften over Loen. (Foto: Simone Kofod Nørgård)

I luften flyr de, og det ser utrolig fredfylt ut. Vi skjønner hva de mener når de sier at det er en følelse av total frihet. Magisk.

Vil ikke slutte

På bakken et lite stykke fra gondolen lander Dagfinn med presisjon, og han håper det blir flere turer i løpet av ettermiddagen, selv om værforholdene er blitt litt dårligere igjen.

Alle tre er ganske sikre på at dette er en ting de skal holde på med resten av livet.

– Jeg kommer til at fortsette med dette til jeg blir 120, ler Dagfinn.