Graver med godt humør

Tommys gravesak

Mange av oss har naturlig nok et noe anstrengt forhold til begravelser og kirkegårder. For den gjengse borger vil slike ting stort sett forbindes med sorg og tap. Men dette er ikke bare et sted for endelige farvel og stille ettertanke – det er også en arbeidsplass.
 

Hvert år gjennomføres over 30 000 kirkelige gravferder i Norge. Det blir mange tårer til sammen. Men i dag møter jeg noen lystige herrer som er i et adskillig bedre humør.

Rune Barstad, lokal graver (og kommunal altmuligmann), har jobbet på kirkegårdene i Volda og omegn i 14 år -  og om noen skulle tro at kirkegårdsarbeidere er litt mystiske og skumle så ser det i hvert fall ikke ut til å stemme i dette tilfellet.

I dag ligger det et tungt regnteppe over Leirshaugen kirkegård. I dette uværet gjør Rune Barstad og hans kollega det som for de fleste av oss ville ha vært utenkelig – de graver ned et annet menneske. Dette gjør de nærmest på ukentlig basis. Etter at arbeidet med graven er over tørker vi av oss på beina og trer inn i det lille kapellet som hører til kirkegården. Jeg spør om det ikke er trist og fælt å måtte jobbe med så mye død og sorg, og får et kontant svar tilbake:

-Nei. Det er ikke trist i det hele tatt!

For det er nemlig ikke bare kirkegårdsarbeid disse herrene utfører; Barstad forteller at han og kollegaen har ansvaret for seks kirkegårder i området, men at de også fungerer som et slags parkvesen. Barstad ramser velvillig opp:

-Vi har ansvaret for alt som heter grøntanlegg i kommunen, det vil si at vi må slå og stelle utenfor alle boliger, så har vi parken på omsorgssenteret, parken i sentrum, vi må klippe alle trær, og det er vel 100 trær som skal beskjæres …

Arbeidsoppgaver som man skulle tro at passet Barstad bedre enn godt; han er nemlig «egentlig» utdannet anleggsgartner.

Siden vi befinner oss på en kirkegård er det passende å avslutte seansen med et spørsmål som omhandler de dypere ting i livet:

-Hva tror du selv skjer etter at vi dør?

-Da er det marken som tar oss, humrer Barstad.

-Da blir det svart?

-Ja! Det tror jeg!

Latteren til Rune runger i det vesle kapellet. Men skal man jobbe i et slikt yrke er det vel en fordel at humøret er på topp …