Krever full avkriminalisering av narkotika 

Narkobygdene del 3

VIL AVKRIMINALISERE: Ane Ramm ønsker å avkriminalisere bruken av narkotika fullstendig. Flere politikere er enig. Illustrasjonsfoto: IStock

Felles for de politiske partiene er at de innrømmer at dagens ruspolitikk ikke fungerer. Ane Ramm så seg i sommer nødt til å kjøpe heroin til sin egen datter, nå ønsker hun seg en helt ny politikk.

– Jeg følte jeg ikke hadde noe valg, sier Ane Ramm om da hun i sommer måtte kjøpe heroin til sin egen datter, på 22 år.

Datteren var i en avrusingsprosess, men hadde tatt stoff som fremprovoserte abstinenser. Nyrene sto og skrek, og da datteren prøvde å kjøpe cannabis for å lindre smertene, ble hun stoppet av politiet. Da tok Ramm med seg datteren til legevakten der de forsøkte å skaffe valium. Det fikk de ikke.  

– Hun var så desperat, og det var vondt å se på henne uten å kunne gjøre noe, forteller Ramm til Nærnett.

STOR PÅKJENNING: Ane Ramm forteller at oppfølgingen av pårørende er nesten ikke-eksisterende. – Fordi bruken er kriminalisert, kriminaliseres også vi, og det øker belastningen på oss pårørende, sier hun. Foto: Privat 

– Vondt å tenke på

Det var da Ramm bestemte seg for at hun måtte gi penger til sin egen datter, slik at hun kunne kjøpe heroin.

– Det var helt forferdelig å gjøre det, og se hvilket liv hun lever, og hvilken verden hun er en del av. Det er også veldig vondt å tenke på at jeg bidrar til å holde liv i en svart økonomi, sier hun.

Ramm forteller at datteren var kjemperedd for at noe skulle skje med moren, enten at moren skulle få bank eller bli tatt av politiet. Derfor ville datteren heller kjøpe selv, slik at det var hun som ble banket opp eller arrestert.

– Det var en sterk situasjon med mange motstridende følelser, sier hun. 

Ramm forteller at det er slitsomt å være pårørende til noen som sliter med rus. 

– Det er mange akutte situasjoner som oppstår som må håndteres raskt. Det er også veldig slitsomt at de ikke får tilstrekkelig med helsehjelp. 

Ville aldri straffet anorektikere  

Ramm sier at å være rusmisbruker i Norge er vanskelig, fordi man blir straffeforfulgt. Undersøkelser viser at de fleste som ruser seg sliter med traumer, og noen har kanskje blitt utsatt for overgrep. For Ramm sin datter, startet det i skolen.

– Noen blir anorektikere, andre blir rusavhengige. Vi ville aldri straffet anorektikere fordi de ikke ville spise, eller stilt krav om at de måtte begynne å spise før de fikk behandling. Overfor rusmiddelavhengige krever vi at de skal legge vekk verktøyene de har - rusen - før de får behandling. Det er behov for nye tanker og grunnleggende endringer, mener hun.

Listetopp for SV Møre og Romsdal, Yvonne Wold, sier at rusmisbrukere både kan være syke og kriminelle. Hun er klar på at det ofte er behandling og ikke straff som er nødvendig.

– Vi er for avkriminalisering av bruk av narkotika. Man ser at det har liten effekt å straffe dem som er avhengige av rus. Det å jobbe forebyggende fører bedre frem enn å straffe, sier hun.

Portugal som eksempel

Nærnett har snakket med flere politikere. Mange trekker frem Portugal som eksempel på et land med en velfungerende ruspolitikk. For femten år siden besluttet landet å avkriminalisere bruken av narkotika. I Portugal kan du kjøpe, besitte og bruke både hasj, cannabis, heroin, amfetamin, kokain og ecstasy. Men det er fortsatt forbudt å dyrke, selge og produsere narkotika. Det har også blitt satt av store ressurser til behandling. Målet er å endre bildet av rusmisbrukere til et sosialt og helsemessig problem. Det skriver forskning.no

Ramm tror å avkriminalisere bruken også kunne fungert i Norge. Hun er klar på at ruspolitikken må overføres fra justisdepartementet til helsedepartementet. På denne måten vil rusmisbrukerne bli sett på som syke, og ikke kriminelle. De må kunne være i stand til å motta og få helsehjelp. Da får de også verdigheten tilbake og bedre muligheter for å bli friske, mener hun. 

– Ruspolitikken i Norge i dag er en humanitær katastrofe i vårt land og på verdensbasis. Syke folk blir straffeforfulgt, og satt i et utenforskap de ikke ønsker å være en del av. Det må bli full avkriminalisering av bruk av narkotika, og behandlingen må bli så fleksibel at brukerne får den hjelpen og medisinen de trenger, og som virker. Vi må unngå å gi nesten-medisin som fører til blandingsmisbruk, sier Ramm.

Troner høyt på overdosestatistikken

Norge har nesten fire ganger så mange narkotikarelaterte dødsfall som snittet i Europa. Det viser en rapport fra EUs narkotikabyrå. Hvert år dør rundt 260 personer av overdose i Norge. Fire av fem dødsfall skyldes inntak av rusmidler med sprøyte. Overdosedødsfall regnes som et alvorlig folkehelseproblem. Det skriver Helsedirektoratet på sine hjemmesider.

– De fleste som tar overdose dør alene, fordi de må gjemme seg. I tillegg blir mange underernært, de kan få blodpropp og koldbrann. De må skjule seg. Blant de 260 overdosene det er snakk om årlig, finnes det mange mørketall, sier Ramm.

Hun forteller at mange overdoser faller under selvmordsstatistikken, noen blir aldri rapportert og enkelte av overdosene er drap fordi en person kan ha skyldt noen penger, også får de en nål i halsen med noe de ikke skulle hatt. Nå håper Ramm at man kan legge vekk gamle tankemåter.

– Noen har opplevd så fæle ting at det ikke holder å gå til en psykolog en gang i uka. De trenger medisin som virker. Hadde rusmiddelavhengige fått helsehjelp tilpasset den enkeltes behov, slik alle andre pasienter får, ville mange fått økt funksjonsnivå, mens andre ville blitt styrket i troen på at det var mulig å komme seg ut av rusen.