Kommuner sliter med mobbing

Nina mobbeoffer

ILLUSTRASJONSBILDE: Volda og Hareid er verst når det kommer til mobbing på Søre Sunnmøre. Foto: Torgeir Knutsen

En av ti føler seg mobbet i Volda og Hareid, kommer det frem i den nye elevundersøkelsen for 2016. «Nina» er en av de som har fått deler av livet sitt ødelagt.

– Det var en gang jeg så det var folk på lekeplassen, så jeg syklet ned til lekeplassen for å prøve å bli med. Det skulle vise seg å ikke være så lurt. En av jentene ba to gutter hoppe opp på meg og holde meg nede. Samtidig som jeg ble holdt nede av guttene, tok han ene gutten og satt seg oppå ansiktet mitt og prompet meg rett i ansiktet, forteller Nina.

Dette er en av mange opplevelser Nina måtte gjennom som barn. Den tunge tiden som mobbeoffer startet i fjerdeklasse og varte utover til starten av ungdomsskolen. Les hele historien til Nina nedenfor.

Tallene er oppgitt i prosent og basert på utdanningsdirektoratet sin informasjon som dagbladet har publisert. Sjekk alle tallene for din kommune her: 

Grunnet fare for identifisering er noen tall fra små kommuner utelatt.

– I fjerdeklasse på barneskolen startet det med at jeg ble utestengt fra bursdager og barnefester hvor alle var bedt unntatt meg. Det kan ha startet før, men jeg tror det var sånn det startet. Det gjorde at jeg begynte å stille spørsmål: «Er jeg god nok? Hva er galt med meg?», sier Nina.

Fikk ikke hjelp

Som barn kunne Nina være veldig utagerende og glad i oppmerksomhet. Det viste seg senere at Nina hadde en diagnose som ikke ble oppdaget tidlig nok. Før hun fikk hjelp av lærere og skolen hadde hun allerede blitt mobbeoffer. Det skulle få alvorlige konsekvenser.

 «Hvorfor skal jeg eksistere når absolutt alle hater meg?»

 – Når jeg ikke fikk oppmerksomhet, gjorde jeg rare ting. Dette gjorde at jeg ble valgt ut som et lett offer. Hadde jeg fått diagnosen min tidligere, kunne skolen tatt tak og gitt meg den oppfølgingen jeg trengte, forteller Nina.

Av frykt for at fremtidige arbeidstakere og medmennesker skal gjenkjenne og bruke dette mot henne, ønsker hun ikke å stå frem med navn. Derfor har vi gitt den 25 år gamle sunnmørsjenta navnet Nina i artikkelen.

– Det var en gang at skolen var ferdig, da sto alle ute der med lapp unntatt meg. Jeg gikk å spurte hva det var, og da fikk jeg beskjed om at det var bursdag. Jeg var ikke invitert, forteller Nina.

– Dette skjedde rett foran meg. Tårene kom og jeg gikk gråtende hjem. Da kom tankene tilbake. Er jeg ikke bra nok? Er jeg for stygg? Hva er galt med meg? Er jeg for feit? Er håret mitt for stygt? 

Ekskluderingen fortsatte, og flere bursdager uten invitasjon dukket opp.

 – Det var som om det ble legitimert på en måte, at alle stengte meg ute. Hver gang kom de skumle tankene tilbake, forteller hun.

– Det ble en norm at når Nina kommer bort, da løper vi. Jeg tror jenter mobber sånn, veldig utspekulert mobbing.

Fra psykisk til fysisk

– En gang kom ei jente bort til meg, tok knyttneven og slo den hardt opp i haka mi. Jeg sto bare gråt etter det første slaget, samtidig ba hun andre komme bort for å se på at hu slo meg igjen. Det ble underholdning for andre å se på at jeg ble slått, forteller Nina.

 Mobberne gjorde alt for å finne måter å mobbe henne. De kunne rakke ned på alt fra trusene hun brukte, maten hun spiste og klærne hennes.

– Jeg husker en gang jeg fikk meg nye klær. Da kom folk og spyttet på dem. Jeg brukte aldri de klærne igjen, forteller hun.

Det var sommeren hvor klesmerket «Bjørn Borg» tok av blant barn og ungdom. Nina var ikke en av de som hadde dette merket. Det fikk utrolig nok konsekvenser for resten av livet hennes.

– Vi sto i garderoben etter svømming og skulle skifte. Da jentene så at jeg ikke hadde Bjørn Borg-truse, ble dette neste inngang for mobberne. «Hvorfor har du bare bestemortruse? Har ikke foreldrene dine råd til ordentlige klær?», sier Nina. 

Nettmobbing

Etter at Nina hadde vært på leirskole, hadde noen tatt et bilde av henne og lagt ut på nettsamfunnet «Nettby» - et samfunn hvor man kunne være venner, legge ut og kommentere bilder. 

– Da jeg kom hjem, så jeg at de hadde lagt ut flere bilder av meg og skrevet under hvor rar jeg var. Da begynte til og med elever fra andre skoler å plage meg, og kommenterte ting som «haha, der er hun spesielle», forteller hun.

Foreldre gjorde sitt

Da Nina lå med knekt rygg etter alle opplevelsene skulle man tro at de andre barnas foreldre kunne gå frem som et forbilde. Det ble heller motsatt.

– Jeg husker en gang jeg og mamma gikk tur, og vi møtte ei venninne som vi spurte om ville være med hjem til oss. Da vi gikk innom henne, hørte jeg foreldrene hennes si på kjøkkenet: «ungene forandrer seg når Nina er i området, kanskje hun ikke skal få lov til å komme inn i huset?».

Denne hendelsen skulle vise seg å være avgjørende for Nina. Nå kom de farlige tankene i hodet til jenta.

– Jeg følte at alle var mot meg, ikke bare barna. Jeg følte meg krenket av alle, til og med de voksne. På det verste tenkte jeg: «hvorfor skal jeg leve når alle hater meg?».

Materialistiske goder

Moren og faren til Nina gjorde alt de kunne for å hjelpe henne. Hun forteller at foreldrene alltid kjøpte de nyeste og fineste tingene for å gjøre opp for at hun ikke følte seg god nok innvendig. Da hun selv hadde bursdag, var det ikke likevel ikke matrealistiske ting Nina ønsket seg.

– Jeg husker godt når foreldrene mine spurte meg om hva jeg ønsket meg til jul og bursdag. Svaret var noe annerledes enn hva som er vanlig å ønske seg som barn. Jeg svarte at jeg ønsker meg venner, sier Nina.

Stort problem

Spesialrådgiver Andre Baraldsnes er en av Norges fremste mobbeeksperter og mener kommunene kan ha et problem.

– En prosent er en prosent for mye. Det vil si at ti prosent kan tyde på at skolene i kommunene kanskje har noen utfordringer på systemarbeid. På landsbasis ligger gjennomsnittet på mobbing rundt 4,8 prosent. Men da er det ikke inkludert lærermobbing eller elektroniske midler. Dersom man teller med det, er man nok oppe i rundt seks prosent. Ti prosent er over landsbasis, og er relativt høyt, forteller Baraldsnes.

Ifølge Baraldsnes blir mobbing regnet som overgrep. Skjer dette i tidlig alder kan det få store konsekvenser for barna når de kommer i voksen alder. 

– Mobbing ser ut til å ha langtidsvirkninger. Mobbeofferet kan få problemer med sosiale forhold i voksen alder. Jo lenger mobbingen foregår, jo mer alvorlig er det. Det er et av de største problemene vi har med barn og ungdom, forteller Baraldsnes.

15 år senere

 Den dag i dag sliter Nina med påkjenninger etter tiden som mobbeoffer. Når nyheter om mobbing går på tv, ripper det opp i den tøffe fortiden. Hun må gå til psykolog og bruker masse penger på dette.

Alle disse opplevelsene og utestengelsene gjorde at hun tenkte mye rart om seg selv som barn. Hvorfor hatet alle Nina? 15 år senere er dette fortsatt noe som preger henne. Når hun møter nye folk er hun redd for å ikke være god nok.

– Det er veldig paradoksalt at jeg må bruke masse penger på psykolog for noe som andre har påført meg, mener Nina.  

Fra offer til vinner

Etter oppveksten sin har Nina prøvd å vri de vonde opplevelsene om til noe positivt. Nå er hun i en jobb hvor hun kan hjelpe andre.

– Fortiden min har hjulpet meg med å finne meningen med livet. Jeg vil hjelpe andre i den situasjonen, og har derfor valgt et yrke hvor jeg kan hjelpe folk før det er for sent, sier hun.

Nina har nå et godt nettverk av venner som hjelper henne. Hun gleder seg til å vise mobberne at hun er bedre enn dem. 

– Mobberne skal ikke vinne. Jeg skal faen meg vise at jeg er god nok, avslutter hun. 

Torgeir Knutsen

Les flere artikler fra Torgeir Knutsen.

Journalistikkstudent ved høgskolen i Volda