Innfall: Bakterienes shuttlebuss

Bakterienes shuttlebuss

ILLUSTRASJON: M.A Ristvedt

I sommer fikk jeg en åpenbaring. Ikke av den typen som Paulus fikk da han ble frelst. Mer som da alle prestene og «vitenskapsmennene» fikk beskjed om at jorda var rund og ikke flat.

I sommer fikk jeg en åpenbaring. Ikke av den typen som Paulus fikk da han ble frelst. Mer som da alle prestene og «vitenskapsmennene» fikk beskjed om at jorda var rund og ikke flat.

Min store åpenbaring var at pappa bruker lommetørkle, av typen som er av tøy. Irritasjonen min handler ikke bare om pappa. Det at lommetørklær fortsatt er en greie, er det som får hodet mitt til å koke. Jeg trodde samfunnet hadde kommet seg forbi 1900-tallets fenomener. Vi har kvittet oss med røykerom og fasttelefon, men ikke klart å gi slipp på denne snørrkluten. Jeg skjønner ikke hvordan folk kom opp med ideen om å bruke et tørkle til å snyte seg. For hvert snyt lagres flere tusener, kanskje millioner av bakterier på dette lille tøystykket. Dette puttes deretter i lomma hvor bakteriene får spredd seg utover. Det er nettopp denne lagringen av bakterier som er det verste ved bruken av et lommetørkle.

Se for deg hvor ekkel den lomma er. Det er som en klissete, mørk strippebule for bakterier. Det er ikke Ringnes eller Hansa på tappekranene. Nei, det blir for fint. I denne baren er det Seidel som gjelder. Klientellet er det motsatte av det du finner på elitesingles.no. Her er det 50 år gamle menn med rygghår som stikker opp fra skjorta. Det er de menneskene som ikke ble valgt med videre fra audition til realityprogrammet Love Island. Det er de som har «Heidis» som sitt favorittutested. Dette er jakkelomma til samtlige som bruker lommetørkle.

Lommetørkleet er rett og slett en shuttlebuss for kundene til denne strippebula. Typ Ikeabussene som frakter handlerne til og fra butikkene. Du går på bussen, enten frivillig eller ufrivillig. Det starter i nesa og ender i lomma.

Tidligere tenkte jeg at lommetørklær var bare noe gamle mennesker brukte. Mennesker på 70 år, som nektet å følge med resten av verdenssamfunnet. Der tok jeg grovt feil. For her om dagen så jeg en student ved Høgskulen i Volda. Mannen var på rundt 30 år, hadde brunt kort hår med litt skjegg rundt haka. Tilsynelatende en litt gammel, men normal student. I det han passerer kantinen trekker han opp et lyseblått lommetørkle fra bukselomma si og snyter seg. Min hypotese om at kun gamle mennesker bruker tøystykket til lagring av bakterier, ble knust.

Mote er en rar greie, det går i bølgedaler. Derfor tar jeg meg selv ofte i å stusse over, når kommer MinMote til å være på ballen med snyteklutene? Når kommer den første saken om «Sjekk ut sommerens heteste lommetørklær». Jeg gir det maks to år, før denne overskriften blir å finne på VGs forside. Før vi vet ordet av det, ser vi kjendiser snyte seg på den rød løperen før diverse unødvendige sommerfester og andre pseudobegivenheter.

Det at vi i Norge klarer å øse oss opp over bruken av lommetørklær er det tydeligste tegnet på at vi har det alt for bra i dette landet. Dette er et I-landsproblem på størrelse med at du ikke har mer mobildata igjen på telefonen. Selv om enkelte vil hevde problemet er lite, så bryr det meg midt i ræva. Snyteklutene er der. De må bort.