Barneombudet: - Norge bryter med FNs barnekonvensjoner

- Når dette nå er avdekket, så forventer vi at myndighetene reagerer umiddelbart. Barna Har ikke tid til å vente, sier Elin Saga Kjørholdt, seniorrådgiver i Barneombudet. Foto: Barneombudet

- Når dette nå er avdekket, så forventer vi at myndighetene reagerer umiddelbart. Barna har ikke tid til å vente, sier Elin Saga Kjørholdt, seniorrådgiver i Barneombudet. Foto: Barneombudet

Når barn i Volda blir utsatt for vold og overgrep har ikke Volda kommune et tilbud Barneombudet mener er godt nok. Barneombudet har avdekket en rekke mangler i norsk helsetjeneste, og krever endringer fra barne- og likestilingsministeren. 

– I den saken som gikk i Sunnmøre tingrett nå så var det oppnevnt en psykolog, Marit Bruset, som redegjorde nærmere for skadevirkningene vi ser på barn og unge utsatt for seksuelle overgrep. Og de er alvorlige. Uten oppfølgning kan det ende i store psykiske problemer, og vi ser en selvmordsrate som er vesentlig høyere enn hos andre. Det kan også utvikle seg kroniske problemer,  sier Anne Nerland Hovde

I Sunnmøre tingrett har det nylig gått en sak over lengre tid der en mann har manipulert og truet seg til videoer med seksuelt innhold av flere barn under 16 år.

Advokat Anne Nerland Hovde var en av bistandsadvokatene i saken. I saker som dette, der barn og unge har blitt utsatt for grove overgrep, kan oppfølgning over tid være uvurderlig for deres fremtidige fysiske og psykiske helse. Vi i Nærnett ringte psykolog Marit Bruset for å få belyst hvordan saker som dette påvirker unges psyke, og hvilken rolle offentlig oppfølging spiller.

Sunnmøre Tingrett. FOTO: Morten Asbjørnsen

– Ja, min vurdering er at behovet for oppfølgning er stort. Det er avgjørende at disse barna får hjelp, og familiene deres får hjelp til å håndtere reaksjonene som kan komme. Reaksjoner kan komme kort tid etter et overgrep, men det kan også ta lang tid før reaksjonene viser seg. Ofte er det slik at disse barna ikke helt forstår hva de har vært utsatt for, og da kan det ta tid. Det er viktig å følge dem opp både med rådgivning, og med et blikk for når man eventuelt kan se at de forstår at de har vært ofre for et overgrep. De er jo sterkt traumatisert, mange av barna, forklarer Marit Bruset

Ingen har fått ansvaret

Allikevel er det ingen definert instans i de norske kommunene som har ansvar for å gi unge ofre for vold og overgrep oppfølgningen de så sårt trenger. Tirsdag 06.03. leverte Barneombudet en rapport til barne- og likestillingsministeren der de stiller seg sterkt kritisk til hvordan hjelpeordningene fungerer i dag. Barneombudet mener Norge bryter med FNs barnekonvensjoner.

Barneombudet har intervjuet en rekke unge ofre for vold og overgrep, og kartlagt hvordan de har blitt oppfulgt i ettertid. Hovedinntrykket er kaotisk og uoversiktlig. Tilbudene eksisterer, både i form av kommunale helsetjenester og spesialhelsetjenesten. Barnevern, BUP, helsesøstre, fastleger, og en rekke dyktige frivillige organisasjoner. Det vi mangler er åpenhet mellom organisasjonene, og en oversiktlig måte å finne hjelpen vi trenger.

Ofre opplever ifølge Barneombudet ofte at de selv må finne frem til hjelp. Hjelpen de får kan avhenge av hvor de bor, hvilken skole de går på, og hvem som er på jobb. For noen er det naturlig å oppsøke en helsesøster ved skolen, mens andre er usikre på hva annet enn plaster og vaksiner helsesøster tilbyr. Noen skoler har ikke helsesøster i det hele tatt.

– Vi må sikre et kommunalt helseapparat som kan ivareta barn på en helt annen måte enn i dag. Helsetjenestene må få et tydeligere ansvar for å sikre barn som er utsatt for vold oppfølging som er tilpasset barnet, skriver Seniorrådgiver i Barneombudet, Elin Saga Kjørholdt til Nærnett.

pressefoto Elin Saga Kjørholt
Seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt. Foto: Pressefoto

Tilfedlig oppfølging

Psykolog Marit Bruset kjenner seg igjen i Barneombudets bekymringer. Hun har ikke selv kontakt med barna som nylig har vært i Sunnmøre tingrett, men har gjennom tid bygd seg opp et inntrykk av hva som skjer videre.

– Sånn som jeg oppfatter det i dag er det litt tilfeldig hva som blir oppfølgingen. Noen kan være heldige å ha kontakter, altså at de har vært i kontakt med hjelpeapparatet i forkant, og da er det noen som følger dem opp, men det virker som det er lite planlagt. Det er litt tilfeldig hva som skjer, og det er selvfølgelig vanskelig når man blir møtt av ventelister, og ganske variabel kompetanse i forhold til hva folk kan om vold og overgrep, forteller Marit Bruset

Barneombudet krever endringer

– Når dette nå er avdekket, så forventer vi at myndighetene reagerer umiddelbart. Barna har ikke tid til å vente, sier Elin Saga Kjørholdt, seniorrådgiver i Barneombudet

I sin rapport sier Barneombudet det er på høy tid at en kommunal instans får ansvar for oppfølgningen. Å få hjelp skal ikke være en byrde for et offer eller offerets familie. Hvis ansvarsområdet lovfestes vil oppfølgning være noe som kan kreves, og ikke noe en må jobbe for. Et godt tilbud må være tilgjengelig for alle.

I dag blir man henvist til Barnevernet hvis man spør helse- og omsorgssektoren i Volda om oppfølgning av unge volds- og overgrepsofre. Til NRK sier Barneombud Anne Lindboe at det vil være naturlig for helse- og omsorgssektoren å ta denne oppgaven. Aina Øyhaug Opsvik, barnevernssjef i Hareid, Hornindal, Ulstein, Volda og Ørsta, savner også en koordinert instans for denne typen saker. 

Voldskoordinator

– Jeg ser og forstår at mange instanser er forvirra over hvor de skal henvende seg. Det er ikke gitt at det er omsorgssvikt når et barn blir utsatt for vold og overgrep. Barnevernet kommer jo ofte inn hvis det er foreldrene som svikter. Dersom et barn blir utsatt for et overgrep av for eksempel en nabo, uten at foreldrene har gjort noe galt, skal man allikevel kontakte barnevernet. Da ville det vært naturlig å tenke at det er andre instanser som skal inn. Det vi hadde før her i Volda, som fungerte veldig bra, var en voldskoordinator. En som koordinerte sånne typer saker, og tok en vurdering om hvilken instans som burde kontaktes. Det har vi ikke per i dag, men det skal komme på plass igjen, sier Aina Øyhaug Opsvik

Hadde det vært bedre med en definert instans, med en koordinert oppfølging?

– Alle kommuner burde ha en voldskoordinator.

Er du enig i at koordinatoren burde falle under helsetjenesten, slik Barneombudet mener?

– Jeg tenker at helsestasjonen er en naturlig instans. Folkehelsekoordinator er det også mange kommuner som har.

Allerede igang med endringer

Ordfører i Volda, Jørgen Amdam, forteller at kommunen har søkt og fått støtte fra fylkeskommunen til å opprette stillingen voldskoordinator igjen, forutsett at de får med seg flere kommuner. Det har de ikke greid å få til enda, men Amdam håper de skal få det til i løpet av kort tid.

– Voldskoordinatoren skal ta opp samarbeid, for eksempel mellom politi og barnevernet. Det vil være mere koblet til å følge strukturer, og å få til kommunikasjonslinjer. I tillegg har vi selvsagt nærkontakt mellom politiet og barnevernet vårt. 

Barneombudets rapport

Barnekonvensjonen gir klare forpliktelser om oppfølging av barn som har vært utsatt for vold og overgrep. Artikkel 19 og 39 gir barn og unge en direkte rett til oppfølging. De generelle prinsippene i artikkel 6 og 3 sikrer barnets rett til optimal utvikling, og at hensynet til barnets beste skal ligge til grunn i utformingen av tilbudet. Det er godt dokumentert at vold og seksuelle overgrep gir risiko for utvikling av fysisk og psykisk uhelse. Retten til helsehjelp etter artikkel 24 er derfor også sentral i det oppfølgingstilbudet barnet har rett til, etter å ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Kilde: Barneombudet