Kommunen vil bygge ned viktig matjord: – Innovasjon Norge mente dette var et av de sikreste områdene å satse

Bonde reagerer på arealdel i kommuneplanen

OPPGITT: Ragnar Aarflot er oppgitt over at kommunen legger opp til at deler av hans matjord mat skal bli gravplass. (Foto: Oddvar Sagbakken Saanum)

Da Ragnar Aarflot ville bygge nytt fjøs for to år siden, fikk han støtte av Innovasjon Norge fordi de mente hans matjord var sikret. Nå planlegger kommune å gjøre om 10 dekar til gravplass. 

VOLDA: – På gården har jeg cirka 80 dekar dyrkamark. Det er kritisk å miste en åttedel av den jorda som er den viktigste for meg. Jeg trenger hver kvadratmeter.

Det sier en tydelig oppgitt Ragnar Aarflot. Volda-bonden reagerer på at kommune legger opp til at omtrent 10 dekar av hans dyrkamark skal omdisponeres til utvidelse av gravplass.

Han forteller at da han for to år siden skulle bygge nytt fjøs for ammeku søkte han Innovasjon Norge for penger. Han var derimot usikker om han ville få støtte ettersom han bor der han bor sentralt på Rotset i Volda. 

– De mente derimot at dette var et av de sikreste områdene å satse i området, sier Aarflot.

Hvorfor? I 2011 valgte Miljøverndepartementet, ved daværende minister Erik Solheim, å ikke godta utbygging på Rotset fordi det var i strid med nasjonalt mål om jordvern.

– Med dagens fokus på jordvern er det naturlig at Innovasjon Norge dro disse  konklusjonene, mener Aarflot. 

ragnar aarflot stofefjøs
NYTT FJØS: Ragnar Aarflot foran det nybygde ammekufjøset. (Foto: Oddvar Sagbakken Saanum)

– Tror de må planlegge for en epidemi

Aarflot mener dessuten at det er rart at de trenger mer areal til gravplass.

– Det er allerede satt av store arealer til dette formålet. Hvis de i tillegg trenger 10 dekar av min jord må de planlegge for en epidemi. 

Ragnar aarflot jorde
GRAVPLASS: Det er dette området kommune foreslår omgjort til gravplass. (Foto: Oddvar Sagbakken Saanum)

Han synes det er frustrerende om jorda ligger så utrygt.

– Hvis jeg skal satse er det greit å vite at jeg vil kunne betale regningene i framtiden. I fjor bygde jeg et nytt fjøs for ammeku. I tillegg kommer det stadig nye renoveringer. Jeg må etterhvert inn med kostnader i sauefjøset, sier Aarflot. 

– Hvis drifta skal forsvares kreves det et visst antall dyr i bruket, og da må det oppgraderes.

60 tonn kjøtt

Aarflot har både sau, storfe og gris på gården. Totalt produserer han 60 tonn kjøtt i året. Han slår totalt 300 dekar jord. 80 av disse tilhører altså gården. 

– Disse arealene er spesielt viktig for vår- og høstbeite til sauene.

dexter storfe, Ragnar Aarflot
MINST: På gården har Ragnar Aarflot blant annet Europas minste storferase Dexter. (Foto: Oddvar Sagbakken Saanum)

Aarflots sønn, Rasmus, tar for øyeblikket agronomutdanning slik at han ved et senere tidspunkt vil kunne overta bruket. Han har fra før økonomiutdanning og har allerede ansvaret for økonomien på bruket.

– Skal du drive som bonde i dag er det lurt å ha litt kunnskap om pengebruk, sier Aarflot.

Kommunen: Opp til politikerene

Planlegger i Volda kommune, Heidi Istad, understreker overfor Nærnett at dette foreløpig bare er et forslag til kommuneplan.

– Forslaget kommer etter ønske fra Volda kyrkjelege fellesråd som ønsker mer plass til gravplass. Vi har etter vurderingar lagt inn det de ønsker. Det er kirkerådet som har vurdert behovet.

Arealet på Aarflots tomt er en del av det Volda kommune selv har definert som kjerneområde for landbruk. Totalt er 120 dekar i av kjerneområdet åpnet for å omdisponeres i den nye arealdelen til kommuneplanen.  

– Men hvis det er andre viktige samfunnsbehov vil vi åpne opp for andre formål. Men vi legger opp til at minst mulig skal omdisponeres. Dette blir politiske beslutninger som avgjør. De må vurdere hensynene opp mot hverandre, forteller Istad.

– For oss er det viktig å få det kartlagt. Dermed kan man vurdere og etter hvert konkludere med hva som er viktigst, avslutter Istad.