Middagsselskap i bekmørket

Dinner in the dark

Middag i mørket: På «Dinner in the dark» spiste deltakerne middag i bekmørket. Illustrasjonsfoto: Håkon Kvam Lyngstad

Hvordan er det egentlig å gjøre dagligdagse ting som å spise når man er blind? Det kunne man oppleve på «​dinner in the dark». 

I grupper på tre blir vi ført inn i bomberommet på Uppheim i Volda. Det er så mørkt at å ha øyene åpne har samme effekt som når de er lukket. Vi må holde hverandre på skuldrene for å vite hvor vi skal gå. Det lukter stekt løk, og på høyttaleranlegget spilles Rasputin av Boney M høyt.

Irina Cosescu inviterte til dinner in the dark. Foto: Privat.

I går var det duket for «dinner in the dark» på Uppheim i Volda. Kveldens vert var rumenske Irina Cosescu. Hun har en øyesykdom som gjør slik at hun gradvis mister synet, og gjennom denne middagen ville hun vise gjestene hvordan hennes hverdag er. 

– Jeg tror det er veldig hjelpsomt, for etter en slik opplevelse setter de kanskje mer pris på hva de har i livet, sier Cosescu.

Videre forteller Cosescu at hun oppdaget øyesykdommen da hun var 13 år gammel, og at da hun var barn hadde hun perfekt syn. Nå kan hun kun se lys og skygger, og har mistet evnen til å lese og skrive.

Spente gjester

I forkant av arrangementet er gjestene spente, og de vet lite om hva de har i vente. Hilde Kolås er en av de som skal spise middag i mørket.

– Jeg syns det er spennende, og jeg forstår at jeg nå skal få oppleve hvordan det er å være blind, og få oppleve Irina sin hverdag, sier Kolås. 

Hun tror smakssansen kommer til å bli mye sterkere når man ikke kan bruke synet.

​– Lurer på om jeg finner maten

Under middagen kan ikke gjestene se noe som helst. De vet ikke hvem de sitter med eller hvor mange. Middagsgjestene kan fortelle at det er krevende å skulle spise mat uten syn, og samtidig forholde seg til høy musikk og andre mennesker. 

– Hvis jeg vil snakke med en person må jeg ta kontakt på en litt annen måte enn det jeg er vant til. Man må være tydeligere på å si et navn eller strekke ut en hånd og finne vedkommende for å få kontakt, forteller Jostein Stråbø.

Gjestene er likevel enig om at det er en lærerik opplevelse.

​I etterkant av opplevelsen

Arild Andenes kan fortelle at han har tenkt på hvordan det er å være blind, og at det må være forferdelig å ikke kunne se noe. Han syns den oppfatningen ble forsterket under middagen.

– Jeg kunne forstå hvordan det var å miste en så utrolig viktig sans som synet.  Det var en veldig spesiell opplevelse.

Det var flere som hadde reagert på den høye musikken, men da hadde verten Irina Cosescu et klart svar på hvorfor hun ikke kunne dempe den.

– Jeg sa nei til å dempe musikken, for dette er hva en blind person opplever i en restaurant. Musikken er veldig høy, så personen kan ikke snakke med alle som sitter rundt bordet. Det ville jeg at de skulle få oppleve også. 

Hør lengre intervju med Arild Andenes under: