Flere nesten-påkjørsler blant skolebarna i Vikebygda

Farlig skolevei i Vikebygda

UTRYGGE: Barna som bor nord for skolen må gå mellom autovernet og bilene på vei til og fra skolen. FOTO: Silje Holtan Enghaug

Foreldre som bor langs Vikebygdveien tør ikke la barna sine gå alene til og fra skolen. Veien er en 60-sone, den er lite belyst, og det er ingen steder der barna kan krysse veien trygt.

Skoleveien ved Vikebygda skule er så farlig at en 9 år gammel elev ved skolen har sendt brev til ordføreren og bedt om hjelp til å gjøre veien tryggere. FAU-leder Stefan Halck sier han har fått massevis av innspill fra foreldre siden han tok opp temaet, og at mange av tilbakemeldingene gjentar seg. 


– Det er en sak som engasjerer mange, for det at skoleveien er trygg er viktig for alle foreldre. Det er viktig at kommunen og andre ansvarlige gir svar på klager og tilbakemeldinger. Den viktigste strekningen er fylkesvei 45, altså Vikebygdvegen opp mot Reset. Der er det høy fartsgrense, lite oversiktlig og dårlig belysning. I tillegg er det nedoverbakke fra Reset mot Volda, og bilene kan få høy fart om de ikke aktivt bremser. 

Kjører barna til skolen

Gangveien langs Vikebygdveien slutter ved oppkjøringen til Vikebygda skule, og alle som bor nord for skolen må gå langs veien, mellom autovernet og bilene. Halck forteller at barna som bor på oversiden langs Vikebygdveien flere ganger har syklet eller gått til fots over Driveklepp, fordi veien er for farlig å gå langs. Barna som bor på andre siden av veien må krysse over hver dag, så foreldrene til disse barna planlegger uken sin hver søndag, slik at de kan samarbeide om å kjøre barna til og fra skolen.

STOPP: Her slutter gangveien som går til Vikebygda skule. De som bor lenger opp må gå mellom autovernet og bilene. FOTO: Silje Holtan Enghaug


Tidligere skrev vi om skoleveiene rundt Bratteberg skule, og mange av de farlige punktene Grendalaget har trukket frem er på skoleveien til Bratteberg, men gjelder flere av barna som tilhører Vikebygda. Dette fordi grensen mellom skolene går litt inn på området rundt Bratteberg. FAU-lederen nevner også  at det er dårlig belysning både langs skoleveien og rundt Vikebygda skule, noe som skaper en utrygg situasjon blant annet på parkeringsplassen. 


– Et paradoks er at foreldre kjører barna på skolen fordi skoleveien er så utrygg, men ender opp med å skape en kaotisk og utrygg situasjon ved skolen hver morgen. 
 

Ikke rett til trygg skolevei

Leder i Vikebygda Grendalag, Siw Rotevatn Vikene er frustrert over situasjonen langs den trafikkerte veien. Hun forteller at foreldrene er så redde for sikkerheten at de leier barna over veien hver dag. 

Siw Rotevatn Vikene er livredd for at det skal skje en ulykke med noen av skolebarna.

– Vi har hatt nesten-påkjørsler og anmeldelser, men sakene blir henlagt. Da jeg tok kontakt med Statens Vegvesen, sa de at vi ikke har rett på trygg skolevei, men på skyss hvis vi mener den er farlig. Vi bor rett ved skolen. Vi ønsker ikke at barna skal bli kjørt til skolen, men at de skal få gå trygt til skolen hver dag når distansen er så kort. Det er det minste vi kan gjøre med tanke på folkehelsen.

Grendalaget var på synsfaring med blant annet politi og Statens Vegvesen i januar, og Vikene forteller alt de ble enige om å ha et møte for å finne ut hva som må gjøres. Dette møtet har de foreløpig ikke hørt noe om. 

Trakk utbygging av krysningspunkt

Da det ble bestemt at kommunen skulle utbedre Botnavegen, la kommunen inn et trygt krysningspunkt med ekstra belysning på oppfordring fra grendalaget. Denne ble nylig trukket tilbake, noe som ikke faller i god jord hos Vikene. 

– Vi leste i avisen forrige uke at krysningspunktet ikke blir noe av, fordi noen på et kontor har bestemt det. Jeg skjønner ikke at de ikke tar dette mer alvorlig. Det er ikke til å stikke under en stol at veien er farlig, for den er kjempefarlig.

UTBYGGING: Lysene som skulle settes opp for kryssing av Vikebygdvegen er trukket fra planene. FOTO: Silje Holtan Enghaug

For lite penger

MYKE TRAFIKANTER: Barna som går på Vikebygda skule er 5 til 10 år gamle. FOTO: Silje Holtan Enghaug

Elisabeth Mansfield i Plan- og trafikkseksjonen Møre og Romsdal, forteller at 50-sone og ned kun kan benyttes i tettbebygde strøk, og at gangfelt kun kan benyttes når fartsgrensen er under 45km/t. Det er heller ikke penger til å gjøre noen utbedringer. 

– Det er ingen midler, og det er heller ikke gjort så mange fremstøt fra kommunen. Det er for bratt til at vi kan sette inn fartshumper, og skilter som for eksempel "barn leker" er ikke normerte skilt, så vi kan ikke sette opp slike. Det er bare desverre bare å stille seg i køen og håpe på midler. 

Mansfield legger til at det er gitt klarsignal til kommunen for at de skal letablere et tilrettelagt kryningssted i 60-sonen, og at det var ukjent for hun at kommunens planer om dette var trukket. Ved et tilrettelagt krysningssted har ikke biler vikeplikt for fotgjengere, slik som de har ved gangfelt.

Se hvordan skoleveiene i ditt område er her.