– Det er et behov for en interkommunal handlingsplan

Flere kommuner på Sunnmøre mangler handlingsplaner mot vold

HANDLINGSPLAN: 4 av de 7 kommunene på Søre Sunnmøre mangler handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. (Illustrasjonsfoto: Tobias Brøste Båkind)

På Søre Sunnmøre mangler Volda, Ørsta, Herøy og Hareid kommune i 2018 handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Det viser en kartlegging av alle landets kommuner, gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

Regjeringen har siden 2008 anbefalt kommunene i Norge om å lage handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Bakgrunnen var at Stoltenberg regjeringen i 2005 forpliktet seg, gjennom Soria Moria-erklæringen, å øke innsatsen på temaet.

Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), har undersøkt hvilke kommuner som i 2018 manglet handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.  Kartleggingen ble gjennomført i et forskningsprosjekt, på oppdrag fra regjeringen.

Undersøkelsen viser at 60 prosent av kommunene ikke har laget  handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. På Søre Sunnmøre er det Volda, Ørsta, Herøy og Hareid kommune som mangler en handlingsplan.

Det har i skrivende stund ikke lyktes Nærnett å få en kommentar fra Hareid kommune, om hvorfor de ikke har utarbeidet en handlingsplan.

Mangler handlingsplaner

Fire av sju kommuner på Søre Sunnmøre mangler altså handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Det er noe Cecilie Teunissen, leder for krisesenteret på Sunnmøre, forteller hun har lagt merke til. 

– Vi har lagt merke til at få kommuner på Sunnmøre har handlingsplaner. 

MANGLER PLANER: Leder ved krisesenteret på Sunnmøre, Cecilie Teunissen, forteller hun har lagt merke til at flere kommuner mangler handlingsplaner. (Foto: Krisesenteret på Sunnmøre)

Krisesenteret er et lovpålagt hjelpetilbud for de som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Teunissen mener det er viktig å sette fokus på vold, noe hun håper en handlingsplan vil bidra med.  

– Det viktigste med en handlingsplan er å sette fokus på vold og hva det gjør med voldsutsatte. Den prosessen har gått i ulikt tempo i kommunene. Derfor er det viktig at vi setter fokus på det nå, som en gruppe. 

Cecilie Teunissen oppfordrer alle til å spre informasjon om krisesenteret. Hun ønsker at handlingsplanen og folk skal bidra til at vold blir mindre tabu å snakke om.

– Vi skal ha fokus på de voldsutsatte og lage et rustet, helhetlig tilbud. Det handler om å skape felles forståelse for at vold i nære relasjoner ikke er en privatsak. Min drøm er at det ikke skal være noen skam og tabu å være et voldsoffer. At vi klarer å skape de holdningene i hele samfunnet er viktig.

Vold i nære relasjoner er vold som utøves mot medlemmer i den nære familien. I straffeloven §282 defineres nære relasjoner som tidligere eller nåværende samboer, ektefelle, slektninger og familiemedlemmer eller noen i sin omsorg.

I stortingsmelding nr. 15 fra 2012-2013 defineres vold slik: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil». 

Behov for ny handlingsplan

Noen kommuner har hatt handlingsplaner tidligere. Ørsta kommune hadde en handlingsplan fra 2012-2015. Volda kommune har ikke satt et sluttidspunkt på sin handlingsplan fra 2007. Det vil i praksis si at kommunen ikke har satt en tid for når planen skal evalueres. Handlingsplanen er dermed ikke gyldig.

Barnevernssjefen i den interkommunale barnevernstjenesten, Aina Øyehaug Opsvik, understreker at handlingsplanen førte til flere gode tiltak.

– Vi fant gode måter å gjøre ting på.  Kommunen ansatte en voldskoordinator, som koordinerte arbeidet med å følge opp denne planen. Stillingen førte til at vi hadde et fokus på vold i nære relasjoner, og jobbet bra med det i vår kommune.

BEHOV: Barnevernssjefen ved den interkommunale barnevernstjenesten, Aina Øyehaug Opsvik, mener det er et behov for en ny interkommunal handlingsplan. (Foto: Tobias Brøste Båkind)

Likevel forteller barnevernssjefen at det er et behov for en ny interkommunal handlingsplan. Blant annet mistet Volda kommune stillingen som voldskoordinator da kommunen havnet på ROBEK-listen, sier Opsvik.

– Spesielt for det tverrfaglige samarbeidet er det et behov for en interkommunal handlingsplan. Det er ikke nødvendigvis barnevernet som først får vite om noen er utsatt for vold. For å sikre et godt tverrfaglig samarbeid tenker jeg det er viktig.

Aina Øyehaug Opsvik forklarer at tverrfaglig samarbeid handler om samarbeidet mellom de ulike tjenestene.

– Det er mange i kommunen og andre tjenester som blir viktige når noen får problemer, enten det handler om vold eller andre ting. I kommunen er det flere tjenester som møter folk som trenger hjelp. Da trenger ofte folk hjelp fra flere, og det er viktig at de ulike tjenestene samhandler og vet hva de skal gjøre. Det handler mye om å få trygghet for de som skal hjelpe. 

Opsvik mener en handlingsplan kan gi kommunen gode rutiner. Dette gjelder kanskje mest andre tjenester enn barnevernet. De er oftere inne i saker som handler om vold. Andre tjenester møter dette sjeldnere, sier hun.

– Det er mange gode grunner til å ha en handlingsplan. Ikke minst setter en plan fokus på vold. Hvis noen kommer til kommunen og forteller om vold så er det noe som kan gjøre oss usikre. En handlingsplan kan gi gode rutiner og trygghet for hvordan man skal håndtere saker, når de dukker opp.

Sette fokus på vold

Kommunene på Søre Sunnmøre samarbeider nå om å lage en interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Lene Bjåstad, ble ansatt som voldskoordinator i mars 2019, og skal lede arbeidet det neste året.

– Det skal utarbeides handlingsplaner for alle de sju kommunene. Jobben min er å koordinere utarbeidingen av planene og implementere de. 

Bjåstad bekrefter at flere av kommunene i sjustjerna ikke har gjeldende handlingsplaner i dag. Hun mener det er viktig at kommunene nå samarbeider om en interkommunal plan. 

HELHETLIG TILBUD: Voldskoordinator, Lene Bjåstad, sier det er viktig at innbyggerne får et helhetlig tilbud. (Foto: Privat)

 – Handlingsplanen skal sikre at kommunene har høy oppmerksomhet på temaet. Arbeidet bidrar med å øke samarbeidet mellom instanser, og kan avdekke om noe må endres eller styrkes.

Bjåstad er opptatt av at handlingsplanen skal bli et verktøy som kan brukes i arbeidet mot vold i nære relasjoner.

–Det er viktig at de voldsutsatte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. En plan forteller hvem som har ansvaret for hva. Det er mye god kompetanse i kommunen og den blir samlet i en handlingsplan.

Lene Bjåstad jobber nå med den generelle delen av handlingsplanen. Senere skal hun utarbeide en tiltaksdel som tilpasses hver enkel kommune sitt behov.

– Den generelle delen inneholder blant annet definisjoner og informasjon om tjenester, instanser og formelle bestemmelser. Det er informasjon om opplysningsplikt, meldeplikt, taushetsplikt og avvergeplikt. Denne delen av planen blir lik for alle du sju kommunene. 

Voldskoordinatoren forteller at den interkommunale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner skal være ferdig utarbeidet første halvår i 2020. 

Fakta om handlingsplaner mot vold i nære relasjoner:

  • En handlingsplan mot vold i nære relasjoner skal blant annet sikre innbyggerne et tilrettelagt og helhetlig tilbud.
  • En handlingsplan bør inneholde en definisjon og avgrensning av temaet kommunen vil jobbe med. Herunder bør planen beskrive målgruppe, en beskrivelse av situasjon kommunen befinner seg i, hva kommunen ønsker å forbedre, hvilke tiltak som skal iverksettes, endres eller utvikles og hvem som har ansvaret for oppfølging av disse tiltakene.

Kilde: Regjeringen.no