Vil ta knekken på fluorbruk i langrenn

Høyt tempo inn mot første veksling i sprintstafetten

Fluorholdig skismøring kan være skadelig for både helse, miljø og lommebok. Nå forskes det på kontrollmetoder slik at et forbud kan bli innført. 

I løypen på Volda Skisenter står Jan Ole Fuglem, trener for Valldal IL og heier frem sine unge lovende løpere. Han forteller at alle utøvere hans går fluorfritt. VTI-Ski arrangerte lørdag kretsmesterskap i sprintstafett i Møre og Romsdal skikrets. I innbydelsen oppfordra arrangøren til et fluorfritt skirenn. – Vi har aldri brukt fluor i skismøringen vår, vi opplever ikke fluorbruk som et problem i skikretsen. Jeg tenker at det heller vil være et problem i større skikretser. 

Fuglem er for et fluorforbud, men føler det er lite som skjer. – Det er jo vedtatt et forbud mot fluor i skismøring for utøvere opp til 16 år. Så lenge det ikke kan kontrolleres, fungerer jo ikke forbudet i praksis.

Foran denne sesongen vedtok Norges skiforbund å innføre et fluorforbud for løpere i klassen til og med 16 år. Dette forbudet vil derimot ikke tre i kraft før det finnes sikre kontrollmetoder, som kan identifisere om det er fluor under skiene. Enn så lenge oppfordrer derfor Skiforbundet alle skikretser og klubber til ikke å benytte glidprodukter med fluor.

Jan Ove Fuglem vil ha forbud
Jan Ole Fuglem støtter fluorforbud. Foto: Philip Moe Haugland

Mindre åpenhet

Dag Jarle Aa, leder av skigruppa i Hovdebygda IL, var før sesongen positiv til innføring av et slikt forbud, og oppfordret sine løpere til å unngå bruk av glider og andre produkter med fluorinnhold. Nå, godt ut i sesongen, har han snudd og mener tilstrekkelige kontrollmetoder må til før man kan begynne å snakke om et fluorforbud igjen.

Dag Jarle Aa gjør en siste finpuss før sprintstafetten. Foto: Philip Moe Haugland

- Folk følger oppfordringen om å unngå fluorprodukter i veldig ulik grad, sier Aa og fortsetter:

- Dette har ført til enda større glidforskjeller blant løperne, fordi det er blitt større forskjeller på hvilke produkter som brukes. Dette oppleves urettferdig for de som velger å gå fluorfritt, sier Aa.

Aa mener dessuten at oppfordringen om mindre bruk av fluorprodukter har ført til mindre åpenhet rundt hvilke produkter som brukes. Det er Stig Aambø, administrerende sjef i Møre og Romsdal skikrets, bare delvis enig i.

- Det kan hende denne fluordebatten fører til noe mindre åpenhet, men jeg tror likevel at både løpere, foreldre og støtteapparat på generell basis er mer åpne på hva de bruker nå enn de var tidligere.

Aambø forteller at de følger de vedtakene som er gjort fra Skiforbundet og oppfordrer utøvere, trenere og foreldre i kretsen til måtehold i fluorbruken.

- Dette er noe vi i kretsen har ønsket oss lenge, også en god stund før forbudet kom på banen.

Skadelig for helse og miljø

Bakgrunnen for vedtaket er forskning som viser at fluoren kan både være skadelig både for menneskers helse og for miljøet. Like før OL i Pyeongchang, gikk Fremtiden i våre hender kritisk ut mot de norske OL-deltakernes bruk av fluorprodukter.

Det som skiller fluorbruk i skismøring fra andre fluorholdige produkter, er at noe av det går rett ut i naturen. Fluorholdige produkter, som matemballasje, går i søpla, mens fluor på skiene blir delvis slitt av i snøen. Når man blander fluoratomer med karbonatomer, får man en forbindelse som brytes sakte ned i naturen. Disse kan ha alvorlige giftstoffer og lagres i dyrs kropper. Miljødirektoratet har blant annet funnet spor av fluor i meitemark i områder nært skianlegg.

Kan være helseskadelig

Folkehelseinstituttet opplyser at fluorholdige produkter for skipreparering kan være svært helseskadelig. Dyreforsøk har vist at noen stoffer i skismurning kan gjøre skade på lever, immunforsvar, reproduksjon og utvikling. Ved gjentatt eksponering av dyr mistenkes de også å være kreftfremkallende. - Børsting av skiene ved påføring av glider generer svevestøv. Svevestøv i seg selv kan skade celler i alle deler av luftveiene, forklarer Line Småstuen Haug, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Dyre produkter

Hovdebygda-trener Dag Jarle Aa, trekker likevel frem pris som den viktigste grunnen til at han ønsker et forbud mot fluor.

- For oss som først og fremst har utøvere i de yngre klassene, er måtehold rundt pris og utstyr viktig. Fluorprodukter er noe av det som koster mest av skiutstyr.

Aa understreker at han ikke tror folk faller av på grunn av prisnivået, han frykter derimot at enkelte ikke begynner med langrenn av denne grunn. 

Kontrollmetoder på vei

Problemet med et forbud er at det ikke finnes kontrollmetoder. Aambø i skikretsen forteller at det jobbes både internasjonalt og nasjonalt med kontrollmetoder. Terje Smedvold, produktutvikler i Swix, forteller at utstyrsleverandøren har vært en del av dette prosjektet.
- Alle involverte parter er enige om at man må finne en metode som gir et svar ”der og da”. Sånn unngår man at det blir en slags dopingkontroll av ski og smøring der svarene er klare lang tid i etterkant, et sånt utstyr er veldig dyrt, og det er ikke mulig å pålegge en arrangør denne kostnaden, forteller Terje Smedvold.

Felles smøreservice

En alternativ løsning er at arrangør står for smøring av samtlige ski, som blant annet er testet i Asker. Dette er noe både Aa i Hovdebygda og Aambø i skikretsen er positive til.

- Samtidig kan dette være vanskelig å gjennomføre for mindre klubber som oss. Det krever mye dugnadskraft, sier Aa. Aambø er enig i at dette kan være en utfordring for mindre klubber, men mener det kan være gjennomførbart, spesielt på skirenn med færre deltakere.

- Dette har vært en suksess i kombinert, som blant annet praktiserte det under NM på Beitostølen i november.

Aa forteller at de på skirenn de selv arrangerer, vil ha felles smørehjelp for samtlige løpere. Her vil de på forhånd, på sine nettsider, komme med forslag om hva løperne burde legge som grunnlag på skiene hjemme, det vil si glider og et grunnlag med festevoks. På skistadion legges blant annet dagens festevoks.

- Dette kan være et godt alternativ, men har den ulempe at den er frivillig. De som følger vårt opplegg og går fluorfritt, vil derfor få relativt like og gode ski, mens de som smører selv, fremdeles kan bruke fluor og dermed dra god nytte av det.

Ved målgang står Torjus Engeset Woldsund (16) som nylig har gått i mål, han synes det er bra med forbud. – Med tanke på at det er skadelig for både helse og miljø er det bra at de oppfordrer til fluorfri skismøring. Selv har jeg aldri brukt fluor. 

Torjus Engeset Woldsund (16) kom på andreplass i sprintstafetten i seniorklassen sammen med rennleder Bjørn Ole Vassbotn. Foto: Philip Moe Haugland

Utvikler fluorfrie alternativer

Swix er den største produsenten av skismøring i Norge og selger blant annet mange produkter som inneholder fluor. Terje Smevold i Swix er klar på at firmaet også har en rekke produkter som ikke inneholder fluor, og det har de hatt i alle år. – Vi har god kunnskap rundt temaet, men det er krevende å finne gode erstatninger uten fluor, sier Smevold. Før jul ble de med på et nytt prosjekt i Sverige rundt dette temaet. Her deltar aktører fra flere ulike industrier.


På spørsmål om Swix vil støtte et fluorforbud svarer Smevold at Swix forholder seg til gjeldende lover og regler til enhver tid.

- Dersom Swix ensidig kutter salg av fluorprodukter, står det en rekke konkurrenter i kø for å dekke bortfallet. Inntil det eventuelt blir en enighet i bransjen om å kutte salg av fluor, kommer vi til å være en aktør i markedet.

I hvilken grad oppfordrer dere til ikke å bruke fluorprodukter?


- Det er kun innenfor racing at fluorprodukter virkelig kan gjøre en forskjell. Vår policy er at utøvere følger en naturlig progresjon ved økende alder og «viktighetsgrad» i konkurranser. Kort fortalt anbefaler vi andre alternativ for yngre årsklasser som går kortere distanser, har svært liten eller ingen effekt av fluor og vi anbefaler andre alternativer for disse. Med økende alder og lengre distanser øker betydningen av fluorprodukter, og særlig på fuktig og vått føre er det som regel helt avgjørende for sluttresultatet.

Jonas Reitan har akkurat sett sønnen sin gå mål, han vil også ha slutt på fluorbruk
- Jeg er veldig positiv til et fluorforbud, siden det er veldig dyrt og skader helse og miljø. Det er bra at VTI-ski oppfordrer til dette og viser vei for andre klubber og arrangement.

Jonas Reitan synes det er bra VTI-ski oppfordrer til fluorfritt arrangement. Foto: Philip Moe Haugland

Løperne ønsker forbud

En uformell undersøkelse vi har fått gjennomført blant norske langrennsløpere viser at 75 prosent er positive til et forbud. Samtidig viser denne undersøkelsen nesten to tredjedeler av de som ønsker et forbud kun ønsker et forbud dersom tilstrekkelige kontrollmetoder finnes. Samtidig viser undersøkelsen at kun 6 prosent aldri bruker høyfluorglider, mens 11 prosent holder seg unna pulverproduktene. Totalt har 13 skikretser deltatt i undersøkelsen.

 

 

Derfor brukes fluor:

Skismøring som inneholder fluor, er smuss- og vannavstøtende. Dette gir bedre gli og mindre friksjon mot overflaten.
Når smøring med fluor smøres på, varmes opp og børstes av, oppstår det helseskadelige gasser. Dette kan føre til problemer med luftveiene, lever og immunforsvar.
Folkehelseinstituttet anbefaler bruk av støvmaske, at man står utendørs eller er i et rom med god ventilasjon og at pulveret ikke kommer i kontakt med huden.
I konkurransesammenheng skaper det også økonomiske forskjeller. På trening brukes gjerne bare lavfluorprodukter, mens i konkurranser brukes høyfluorprodukter og et pulver som skal virke vannavstøtende. 

Så mye koster det:

Noen eksempler fra Swix

CH6X: Pris per skipar: ca. 8kr (fluorfritt)

LF6X: Pris per skipar: ca. 16kr (lavfluorglider)

HF6X Pris per skipar: ca. 80kr kr (høyfluorglider)

FC6X Pris per skipar: ca. 300kr (fluorpulver)

Fra venstre: Skismøring uten fluor, lavfluor, høyføuor og fluorspray. Foto: Sjur Tveito

I tillegg kan det komme ekstra kostnader for felles smøreopplegg ved for eksempel norgescuprenn, NM, Hovedlandsrenn (NM for 15- og 16-åringer) og lignende.