Den forbudte skog

Den forbudte skog

I skogen ovenfor Prestesetra i Volda står det på et skilt at «det er viktig at man unngår ferdsel i feltet» i store blokkbokstaver. 

Skiltet er satt opp av Det Kongelige Norske Landbruksdepartement. Et lite stykke skog i Volda er en del av et omfattende internasjonalt forskningsprosjekt med utgangspunkt i hvordan sur nedbør påvirker europeiske skogområder. Dette fører til at Allemannsretten om at alle kan oppholde seg og ferdes i norsk utmark ikke gjelder i en del av skogen i Volda. Det er Miljødirektoratet som har det overordnede ansvaret for allemannsretten.  

Registreringene som foretas på feltet, har som formål å vise om skogens sunnhetstilstand forandrer seg over tid. Tidligere er det forsket en del på hvordan sur nedbør har påvirket ferskvann og ført til fisketomme vann, forteller seniorforsker Halvor Solheim ved divisjon for bioteknologi og plantehelse.  Utgangspunktet for forskningen kom som et resultat av dette og en tanke om å gjøre liknende forskning på hvordan sur nedbør påvirker skogområder.

I det markerte området gjøres en rekke målinger for å kartlegge skogens sunnhetstilstand. FOTO: Google Maps 

Rapporterer til Genève

Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) bygger på en avtale mellom Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Resultatene av intensivovervåkingen rapporteres til et sekretariat i Genève, i henhold til «Konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger».

Trussel mot norsk skog

Solheim forteller at det er mange ulike synlige symptomer som er til skade for skogen. En av truslene er fremmede arter som for eksempel Sitkagran. I 2012 ble sitkagran oppført på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter som kan utgjøre en trussel mot norsk natur. Den står under den strengeste kategori, SE, som betyr arter som potensielt kan være økologiske skadegjørere, og har potensial til å etablere seg over store områder.

I mange områder langs kysten er sitkagran i løpet av 60–70 år blitt et dominerende treslag som preger hele landskapet. Nettstedet Miljøstatus.no skriver at lune skråninger i fjordstrøk stedvis har blitt omgjort til større eller mindre plantefelt av sitkagran, ofte på bekostning av treslag som bjørk og furu, eller treløse områder. Statens naturoppsyn (SNO) har det praktiske ansvaret når det gjelder å bevare naturverdier i verneområder, og det tas hvert år ut mye sitkagran og andre fremmede treslag fra slike områder. 

Sitkagran. FOTO: Mint Images

En annen stor trussel mot norsk natur er «Askeskuddbeger», forteller Solheim. Denne arten ble registrert i Norge for første gang i 2008, opplyser artsdatabanken. Denne soppen har spredd seg enormt og svært raskt, og er nå etablert i store deler av Sør-Norge hvor det finnes ask. Foreløpig er de nordligste funnene gjort i tre kommuner nord for Sognefjorden, men forskningen i Volda vil bl.a. overvåke og følge med på utviklingen av denne spredningen. Soppen infiserer blad og kommer inn i grener og stamme før bladfall. Soppen dreper små trær raskt og tørre trær over lenger tid. Ask er nå rødlistet grunnet denne arten.

Ukjente arter

Artsdatabanken er et nettsted for å gjøre artsmangfoldet i Norge oversiktlig for leserne og henter inn og systematiserer ulike fakta. Artsdatabanken jobber for at kunnskap om naturmangfold legges til grunn for samfunnets beslutninger, og for at kunnskapen om naturmangfoldet får et riktig fokus i den offentlige debatten - og en større plass i folks bevissthet. I Norge i dag kjenner man til om lag 44 000 ulike arter av dyr, planter og diverse organismer, men det totale antallet er anslått til å være rundt 55 000. Hver og en av disse er avhengige av ulike miljø for å trives.

Spredning av fremmede arter er derfor en trussel mot norsk skog. 

- Overvåkningsprogram for skogskader

- Forskningsområde ved Prestesetra i Volda

- Sur nedbør og klimaendringer fører til endringer i norsk skog. 

- Det finnes 20 ulike soppinfekjoner som truer norsk skog. bl.a. askeskuddbeger som utrydder asketrær. 

- Sitkagran er svartelistet og tar over vegetasjonen. 

- Målingene fra skogen i Volda rapporteres til et sekreteriat i Genève.