Foredrag med Skam-Iman i Fosnavåg:
Vil ta et oppgjør med ignoransen

Iman Meskini på foredrag i Fosnavåg

STOLT HIJABBÆRER: Meskini forteller hun er stolt av hodeplagget, selv om mange misforstår hvorfor hun bruker det. (Foto: Sara Tångefelt)

Aktivist og forfatter Iman Meskini, kanskje bedre kjent som Sana fra NRK-suksessen Skam, har sett seg lei på dumme og ignorante holdninger.

– Jeg har opplevd mye fordommer fordi jeg går med hijab. Det er ikke nøye at jeg kan språket og kulturen, eller at jeg betaler skatt og har etablert et liv her. Jeg blir likevel spurt om hvor jeg kommer fra.

– Vil ta med publikum på min reise

Mandag kveld var hun i Fosnavåg. Stoppet var en del av en større foredragsturné, som omfatter både skolebesøk og åpne kveldsforedrag. Formålet med turnéen er å gi et innblikk i hvordan det er å leve som muslimsk jente i Norge i dag.

– Jeg vil ta med publikum på min reise, for å ta et oppgjør med mange av de ignorante spørsmålene jeg har fått gjennom hele livet.

Turnéen er et produkt av at hun var lei av å svare på de samme spørsmålene, igjen og igjen.

– Jeg kom hjem fra utveksling i Jordan, og følte meg tom og sint når jeg innså at ingenting hadde forandret seg siden jeg dro. Foredraget kom som et produkt av at jeg rett og slett var lei å alltid måtte svare på de samme spørsmålene.

Meskini giftet seg 12. juni i år. Dagen før bryllupet, som vanligvis skal være fylt med glede og spenning, ble brukt til helt andre ting.

– Jeg vet ikke hva andre bruder gjør dagen før de gifter seg, men jeg måtte sitte og svare på spørsmål fra VG om det var et tvangsekteskap.

ENGASJERT: Iman Meskini tar seg tid i pausen til å snakke med ungdommene som har kommet for å høre på foredraget. (Foto: Sara Tångefelt) 

Null privatliv

Den kjente skuespilleren fikk oppleve tidlig hva det betydde å være annerledes. Hun forteller om en barndom med mange frustrerende øyeblikk, hvor hun følte seg diskriminert og utelatt.

– Når du bruker hijab, er det som om du ikke får ha et privatliv. Du får ikke lov til å bare være en del av samfunnet, sier Meskini

– Folk spør meg om alt. Ting de ikke ville ha spurt sin etnisk norske nabo eller klassekamerat, men som de spør meg fordi jeg er muslim. Om hvor jeg egentlig er i fra, om jeg er jomfru, om hvordan håret mitt ser ut og om faren min tvinger meg til å bruke hodeplagg.

Hun fortsetter med å fortelle en historie om en barndomsvenninne hun hadde på barneskolen.  

– Moren og faren var skilt. Moren hadde med en ny mann hjem hver kveld, selv om venninnen min var der. Faren var alltid ruset og var lite tilstede. Likevel var det jeg som ble spurt om hvordan det gikk hjemme. På grunn av et klesplagg.

Representert

I kinohallen står det en jentegjeng, som i likhet med Meskini, også bruker hijab. Blant dem står 18 år gamle Waed Khaled Al-Harake og Buthayna Haj Ali.

– Det er veldig fint at hun holder et slikt foredrag. Mange tror vi blir tvunget til å bruke hijab, men det blir vi ikke. Det er fint at hun som norsk jente også kan representere oss som bruker hijab, sier Al-Harake.

– Jeg opplevde mye av det samme som Iman når jeg gikk på barne- og ungdomsskolen.  Jeg synes det er bra at hun forteller om hijab, og forklarer at vi har friheten til å velge selv. Vi er som alle andre, poengterer Haj Ali.

FRIHET: Al-Harake forteller at hun synes det er viktig at folk vet at hun går med hijab av eget valg. (Foto: Sara Tångefelt)

Hvor det hele startet

– Jeg tror ikke det er mange som vet hvordan jeg fikk rollen som Sana. Det hele startet da regissøren for Skam, Julie Andem, fant et blogginnlegg hvor jeg skrev om hvordan det var å være muslim.

Andem fikk kontakt med den unge jenta gjennom Agenda X, som er en antirasistisk organisasjon for unge med flerkulturell bakgrunn.

– Jeg var utrolig skeptisk til serien først. Ikke bare skulle de ha med en muslimsk karakter, hun skulle også være sterk og selvsikker. Det var nesten for godt til å være sant.

Meskini var en av nesten 200 hundre jenter som var på audition for rollen som Sana. Som henne, hadde nesten alle hijab. For å skille seg ut tok hun en stor risk.

– Jeg endret på manuset. Vi hadde alle fått det med oss hjem for å øve. Jeg tok en stor sjans, men de endte opp med å like endringene jeg gjorde, fortsetter hun.

Hun forteller selv at hun aldri hadde noen drøm om å bli skuespiller, hun synes bare det var kult at de ville ha med en muslimsk jente i serien. Men den siste audition endret på dette.

– Til slutt var vi bare to jenter igjen. Hun andre gikk før meg, og vi snakket etter hun var ferdig. Men det var noe jeg la merke til. Hun var muslim og brukte ikke hijab. Som betydde at hun hadde sagt ja til å bruke hijab for denne rollen. Plutselig var det veldig viktig for meg at jeg fikk denne rollen. Jeg ville representere de som bruker hijab.

Tar oppgjør

STØTTE: Waage var med å starte en gruppe som hjelper å støtte de som opplever hets i kommentarfelt. (Foto: Sara Tångefelt)

Blant publikum møter vi også Inger Waage (42), som er en av de som har valgt å ta stilling til hatytringer på nett i egne hender.   

– Jeg synes det er utrolig viktig mye av det Iman tar opp. Vi merket at det manglet noen som kunne støtte de som blir utsatt for hatytringer i kommentarfelt, og vi har sett at mye av hatet i kommentarfelt er rettet mot muslimer . Dermed kom Facebook-gruppen #vierher til livet.

Formålet med gruppen er å gå i motsvar til hatet som man kan oppleve i kommentarfeltene med fakta og hjertevarme, og å støtte frem saklige og medmenneskelige innlegg, opplyser hun.

– Mediene har et ansvar, men vi har også et ansvar som medmennesker. Å kreve at politikere og politiet skal ta tiltak. Det er viktig å stå opp mot hat og hets i kommentarfeltene. 

Et tolerant samfunn

Det bor ifølge SSB omtrent 160 000 muslimer i Norge i dag. Selv om islam er den nest største religionen i Norge, føler likevel mange seg tilsidesatt av samfunnet.

– Et argument man ofte hører, er at hijab er undertrykkende og begrenser mulighetene dine. Jeg bruker hijab og har opplevd kjempe mye. De eneste begrensningene jeg har kjent på, er fra samfunnet, sier Iman Meskini.

Hun oppfordrer mennesker til å ta tak i de kommentarene og fordommene som er der ute.

– Spesielt det som ikke blir sagt direkte til de det er snakker om. Alle må være med på å bekjempe disse fordommene, slik at vi kan skape et mer åpent og tolerant samfunn.

Meskini forteller at hun vet at det er enklere sagt enn gjort.

– Det er kjempevanskelig. Til tross for at man føler på at man er annerledes, kan man velge om det som gjør deg annerledes skal være noe negativt. Det kan være noe du er offer for, eller så tar du tak i det og gjør det om til en ressurs, sier hun og spør undrende:

– Hvorfor skal jeg ta av meg et plagg jeg er stolt av?