Vil øke plastposeavgiften med 50 øre

Innfører plastposeavgift

Målet med poseavgiften er at hver person skal redusere antall plastposer til 90 per år. Foto: Michelle Kleveland

I dag kjøper vi 180 plastposer hver i året. Den nye avgiften skal sørge for at vi halverer antallet. Rema 1000-sjef i Volda mener satsen er for lav. 

I dag betaler du kun for plastposer i dagligvarebutikker. Fra 1. januar skal alle poser du får over disk koste penger. Dette gjelder blant annet alle klesbutikker, leketøysbutikker, bokhandlere, skobutikker og jernvarehandel. 

Oppretter miljøfond 

I 2015 foreslo regjeringen plastposeavgift i statsbudsjettet. Dette skapte store diskusjoner, og ble derfor skrotet. I stedet for en statlig avgift, kommer engasjementet nå fra handelen selv.

Det er regjeringen, næringslivsorganisasjonene Dagligvarehandelens Miljøforum, NHO Handel og Virke som samarbeider om den nye plastposeavgiften. Virke ønsker at avgiften på hver plastpose skal øke med 50 øre og øremerkes miljøfondet. Pengene vil gå direkte til miljøtiltak, og ikke til staten. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen støtter etableringen av Handelens miljøfond. 

Papirposene på Apotek 1 er nye, men minner om slik posene var før i tiden. Foto: Michelle Kleveland 

Gjennom miljøfondet vil næringslivet jobbe for å redusere bruken av plastposer, gjennom blant annet å øke prisene, spre informasjon og andre alternativer til plastposer. 

– Pengene kan for eksempel brukes til holdningskampanjer, opprydding, forskning og utvikling og tiltak for å øke bruken av gjenvunnet og biobasert plast, skriver Virke

– Med etablering av Handelens miljøfond slår vi to fluer i ett smekk: Vi oppfyller EUs direktiv om reduksjon av plastposer, samtidig som vi får et målrettet miljøvirkemiddel mot plastforsøpling, skriver administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen, på nettsiden til Virke

Frode Taklo mener at avgift på plastposer er viktig, men at prisen burde vært høyere. Foto: Michelle Kleveland 

Tror satsen er for lav 

Hos Rema 1000 i Volda koster en plastpose 99 øre. 

– Med den nye ordningen blir det vel naturlig at posen vil koste 1,50 kroner, sier daglig leder, Frode Taklo.

Taklo mener at den nye avgiften vil være bra for miljøet og vil redusere bruken av plast. Han merker at kundene har blitt flinkere til å ta med seg poser og tøynett hjemmefra, men er redd 50 øre er en for liten økning til at folk gidder å bry seg om det.

– Jeg tror satsen er for lav. Dersom posen hadde kostet 10 kroner, tror jeg enda flere hadde tatt med seg handlenett hjemmefra. 

Sindre Sandnes mener at pengene må gå til miljøtiltak, dersom man skal betale mer for plastposer. Foto: Michelle Kleveland 

Når Sindre Sandnes handler matvarer har han sjelden med seg tøynett eller egne poser hjemmefra. Han tror det vil være motiverende dersom prisen på plastposene stiger.

– Jeg synes at avgift på plastposer er bra hvis det øremerkes til klimatiltak. Med en ny pris vil jeg nok kanskje bli mer motivert til å ta med hjemmefra. 

Dan Bjørnset på Ringo Leker synes en prisøkning er helt greit. Han sier at folk er vant til å betale for poser. Selv gir de ut plastposer gratis.

– Vi kjøper posene og bruker nesten 100.000 kroner i året på bare emballasje. Hvis vi hadde tatt penger for poser, kunne vi kanskje hatt billigere varer, sier Bjørnset.

– Folk tar sjelden med seg egne poser. Det er heller unntaket. 

Irene Krumsvik forteller at Apotek 1 nylig valgte å ta betalt for plastposer, på grunn av miljøet. Foto: Michelle Kleveland 

Tok eget ansvar 

For bare noen uker siden var plastposer gratis hos Apotek 1 i Volda. Nå har kjeden tatt miljøansvar og innført plastposeavgift på 1 krone. I stedet gir de bort gratis papirposer.

– Det er for å få et fokus på miljø, sier daglig leder, Irene Krumsvik.

Pengene for posene de selger går til Røde Kors, Unicef og Leger uten grenser.

– Poseavgiften gjør at folk blir mer bevisste, og mange vil heller ikke ha poser. Vi merker at det går mindre etter at vi begynte.  

Hos naboen G-sport forteller Linda Sefland at de på eget initiativ innførte poseavgift i fjor. Siden da har de merket en stor endring.

– Vi tar også betalt for plastposene, og vi merker at folk er veldig bevisste på bruken, forteller hun.

Kjeden krever ikke at plastposer skal koste penger, men i fjor tok Linda Sefland og resten av G-sport Volda ansvar og innførte poseavgift. Foto: Michelle Kleveland 

Prisene varierer etter størrelsen på posene, fra 1 krone til 1,90. Sefland mener at ordningen ikke kun burde gjelde dagligvarebutikker, men alle som selger og bruker plastposer.

– Det som er det viktigste for oss er at pengene går til noe som hjelper miljøet.

Klesbutikken Hurlumhei gir kun ut gratis papirposer. Daglig leder, Solveig Rangsæter, forteller at dette er noe de har drevet med siden oppstarten for åtte år siden.

– Vi gjør dette av miljøhensyn. Vi ser at mange går over til papir, selv om de er dyrere, sier Rangsæter.

Hun forteller at kundene setter på papirposene, og at hun får kommentarer på dette hver dag. Selv synes hun en avgift på plastposer vil være bra.

Positiv til avgift på poser 

Miljøvernorganisasjonen Framtiden i Våre Hender på Søre Sunnmøre er positive til avgift på alle slags poser - ikke bare de av plast.

– Denne avgiften kan være med på å redusere bruken av plastposer. Men vi er for å redusere bruken av poser uansett hva det er laget av. Mange tenker at papirposer er et bedre alternativ, men det viser seg at det ikke er mer miljøvennlig. Det krever energi å produsere dem, transportere dem - og dessuten blir de ofte ikke brukt flere ganger, sier leder Marit Steinnes.

– Ekte miljøhelter bruker ryggsekker, vesker og handlenett som er gjenbrukbare.

Steinnes tror at prisen per pose må være høyere for at folk skal tenke seg om.

– Jeg tror vi har for mye penger og bruker mye på unødvendige ting. For min egen del tror jeg at 5 kroner hadde gjort at jeg kjente på at det var litt dyrt. Kanskje det hadde gjort at man tenker seg mer om. 

EUs krav for å redusere bruken av plastposer

Kravet fra EU er at det enkelte land skal velge mellom to ulike løsninger:

  • Å iverksette tiltak for å få folk til å bruke færre plastposer. Målet er at hver person skal bruke maks 90 poser per år innen utgangen av 2019, og maks 40 poser per år innen utgangen av 2025. 
  • Sikre at bæreposer av plast ikke lenger er gratis innen utgangen av 2018, med mindre tilsvarende effektive virkemidler er gjennomført. Dette vil gjelde alle sektorer og utsalgssteder. 

Kilde: Europalov.no