Ipad i skolen – En teknologisk snarvei eller pedagogisk kortslutning?

Ipad i skolen - Øyra Skule

I fjorhøst ble Øyra skules elever tildelt Ipader, som de skulle bruke aktivt i sine skoletimer. Dette på tross av at forskningen som finnes på dette feltet er i tvil om Ipaden er noe å satse på.
 

I klasserommet til 3A ved Øyra skule er det en «ladestasjon» med et utvalg av apple-ladere. Men her var det ingen Ipads å se. På veggene henger tegninger, tall, bokstaver og alt annet som man forventer skal henge på veggene i et klasserom. Det ringer inn.

Tredjeklassingene strømmer inn og setter seg ned ved plassene sine. Kontaktlærer Yvonne Rønning erklærer at elevene kan ta frem Ipaden sin. Et unisont «yes!» runger ut i klasserommet. «Vi kommer ikke til å bruke pennalet i hele dag!» jubler Selma (8).

Men så skjer det som var nødt til å skje. Emilie (8) kaller til seg læreren. Hun har glemt Ipaden hjemme. Rønning er tydelig skuffet idet hun sier at Emilie må jobbe med sidemannen. Så reiser Nicholas (8) seg. Slukøret tusler han frem til læreren og mumler at han bare har 5 prosent igjen på Ipaden sin. Ipaden kobles til laderen ved døren, og Nicolas blir nødt til å jobbe med sidemannen han også.

Lærer Yvonne Rønning demonstrerer på Whiteboard-tavlen. Foto: Tormod Brekke.

Et skudd i blinde?

Ved skolestart høsten 2017 satset Øyra skule i Volda på en omfattende IKT– opplæring med Ipaden som et viktig verktøy i undervisningen. Satsingen kommer på tross av at det finnes lite forskning som bekrefter at Ipaden vil føre til et forbedret faglig utbytte for elevene. Og det lille av forskning som finnes på feltet er også skeptisk.

Sabine Wollscheid. Foto: MoM-bloggen.

Sabine Wollscheid er seniorforsker ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og en av få forskere som har vurdert Ipadens effektivitet i undervisningen. Hun sammenliknet to skoleklasser, der en av klassene bare hadde brukt Ipad mens den andre hadde brukt blyant i skoletimene. Funnene viste at elevene som brukte Ipad, satte av mer tid til redigering, samtidig som de skrev flere ord enn elevene som skrev med blyant. Men Wollscheid understreker at denne undersøkelsen er så smal at man ikke burde trekke noen konklusjoner helt ennå.

– Testen måler ikke elevenes hukommelse eller koordinasjon. I tillegg testet vi bare to skoleklasser. Vi trenger mer forskning på dette feltet før vi kan være sikre på at Ipaden er verdt å satse på.

Jong Skole først ut

Jong skole i Bærum ble i 2014 den første barneskolen i Norge som tok seg i bruk av Ipad i undervisningen.
– Elevene skriver, leser og lærer raskere enn før. Ipaden gir oss muligheter som virket utenkelige for 10 år siden, sier rektor Frode Sømme.

Sømme fortsetter uten pustepauser. 
– Det er ikke noe problem om en av elevene ikke klarer å holde blyanten ordentlig lenger. Alle har like gode forutsetninger både for å kunne skrive og lese nå. Det er ingen tvil om at dette motiverer elevene.

Er den nødvendig?

Oppmerksomheten rettes mot whiteboardtavlen. Elevene sitter med hendene i fanget, og Ipaden ligger avslått på enden av pulten. Tålmodig venter elevene på lærerens kommando. Trykk for trykk demonstrerer hun hvordan elevene kan markere et avsnitt, for så å få det opplest av Ipadens stakkato stemme. Elevene prøver selv og lar seg underholde av «SIRI» som leser opp den samme setningen om og om igjen.

Kontaktlærer Rønning ser mye positivt med Ipaden. ​
– Elevene virker mer motiverte. Vi ser også at elevene med lese –og skrivevansker har lettere for å henge med i undervisningen. Og om elevene ikke følger med fjerner vi Ipaden deres.

Nå skal elevene bruke Ipaden til å lage tankekart på engelsk. «Hva kan man bruke i tacoen?» Hendene skyter i været. De engelske glosene kommer på løpende bånd, samtidig som elevene finner bilder av de forskjellige grønnsakene og limer dem inn i tankekartet sitt. «Cucumber», «red pepper» og «cheese».

Ipaden brukes flittig. Foto: Tormod Brekke.

Å lese seg til skriving

Førsteamuensis ved Høyskolen i Stord/Haugesund Arne Trageton mener at håndskriften er i en tilbakelagt era. Trageton utviklet STL(Skrive seg til lesing) som går ut på at elevene får skrive bokstaver på et tastatur før de lærer seg å lese dem. Med denne metoden kan elevene avgjøre om de skrev feil og samtidig lære seg bokstavene. STL– metodikken brukes eksempelvis ved Jong Skole. Forskeren er likevel kritisk til Ipaden fordi den ikke har tastatur.
– Poenget med tastatur er at elevene lærer seg tifingersystemet. Slik kan de skrive raskere, samtidig som de bruker større områder i hjernen mens de skriver.

Audrey van der Meer. Foto: Microsoft/features.

Og når det gjelder hjerneaktivitet mener hjerneforskeren Audrey van der Meer fra NTNU at håndskrift er den optimale løsningen.
­– Når elevene skriver for hånd konsentrerer de seg på flere ting samtidig. De må for eksempel holde blyanten riktig, ha riktig trykk med blyanten mot arket, og forme bokstavene riktig, sier hun til Klassekampen.

Tålmodige foreldre

Assisterende rektor Kjersti Markegård understreker at innkjøringsfasen også gjelder lærerne.

FAU-leder Alf Tomas Tønnesen. Foto: hivolda.no

– Vi har bare brukt Ipaden i ett semester, så det kan bli litt utfordringer med det tekniske. Men elevene virker fornøyd, og tilbakemeldingene fra foreldrene har også vært positive.

Det bekrefter FAU-leder Alf Tønnesen.

 – Det virker som om foreldrene er tålmodige, selv om det har blitt litt vanskeligere for noen av dem å hjelpe barna med leksene. Det er en innkjøringsfase for foreldrene også.

Fornøyde elever

Timen er over. Rønning roser elevene i skyene for hvordan de har konsentrert seg gjennom hele timen. Elevene forteller om et nytt innleveringssystem der de får tilbakemeldingen på leksene sine lest opp av lærerens innspilte stemme.

– Tilbakemeldingene gjør det lettere å forstå hva vi kan bli bedre på, sier Emilie.

Fra venstre: Emilie Søvik Bjørneset (8), Nicholas Alme Bakke (8) og Birk Karlsen Wold(8). Foto: Kyrre Fitje. 

Nicholas forklarer hvordan det var å ikke kunne bruke Ipaden sin i timen.  

– Det er kjedelig. Det er gøy å jobbe med Ipaden, men når jeg ikke får brukt min egen Ipad blir det vanskeligere å følge med.

– Hvordan synes dere det er å skrive for hånd?

– Det er ok, men det er morsommere å jobbe med Ipaden, fordi den kan brukes til så mye forskjellig, sier Birk.

Se mer om denne saken i tirsdagssendinga på Nærsynet kl. 12.00