Jordbruksforhandlinger finnes bare i Norge

Jordbruk 2

Harald Grue. Foto: Privat

- Jordbruksavtalen lager forutsigbare rammer for bøndene.

Norge er det eneste landet i verden som har jordbruksforhandlinger. – Systemet har bestått sin prøve. Det er ikke gammeldags, sier Per Harald Grue. Han var statens forhandlingsleder i 30 år.

Per Harald Grue forteller at forhandlinger startet i kjølvannet av 2. verdenskrig og gjenoppbygginga av landet.

- Jordbruksavtalen lager forutsigbare rammer for bøndene. Samtidig er forhandlingene både distriktspolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk, sier han. Grue ledet forhandlingene fra 1980 til 2009. I dag er det departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet som er forhandlingsleder.

Samfunnskontrakt mellom bøndene og Storsamfunnet

Suksessfaktoren for jordbruksoppgjøret, er ifølge Grue at avtalen fungerer som en samfunnskontrakt mellom bøndene og storsamfunnet. Bøndene får både plikter og retter. De må forholde seg til den rådende jordbrukspolitikken, og kanskje gjennomføre tiltak de selv ikke ønsker. Tilbake får de inntekt og forutsigbare rammer.

- Det er et klart flertall i Stortinget for å beholde systemet, sier han.

Mange ser på jordbruksforhandlingene som et inntektsoppgjør på lik linje med tariffoppgjøret. Grue mener dette blir feil.

- Jordbruksforhandlingene fastsetter de viktigste økonomiske rammevilkårene for landbruket. Ikke bare de direkte inntektene blir fastsatt, men også inntektsmulighetene for bøndene som selvstendig næringsdrivende, forklarer Grue.

Snart settes forhandlingene i gang

Forhandlingene er hvert år i april/mai, og avtalen behandles i Stortinget i juni. I år leverer bøndene sitt krav til staten den 26. april. Staten skal komme med sitt tilbud 3. mai. Så skal det forhandles med frist 16. mai. Hvis partene ikke blir enige, og det blir brudd i forhandlingene, blir vanligvis siste tilbud fra staten sendt til Stortinget for vedtak.