Ønsker større satsing på småbruk 

Odd Bjarne Bjørdal håper at småbrukene vil bli prioritert under jordbruksforhandlingene. Foto: Stine Lund Trøan

Et løft for små- og mellomstore bruk er noe bonden Odd Bjarne Bjørdal håper skal være på agendaen under årets jordbruksforhandlinger. 

Odd Bjarne Bjørdal er bonde og driver et kombinasjonsbruk med sau og kyr. Det mellomstore gårdsbruket ligger i Bjørndalen i Ørsta, omringet av et flott kulturlandskap.

Bjørdal sitter i fylkesstyre i Møre og Romsdal Bondelag, og sier noe av det de har jobbet for er å gi de små- og mellomstore gårdsbrukene et løft. Dette håper han også blir et tema under årets jordbruksforhandlinger.

– Det er være eller ikke være for de mindre brukene. Faller de ut, så taper distrikts-Norge utrolig mye, både når det kommer til matproduksjon og kulturlandskap.

Odd Bjarne Bjørdal.
Foto: Stine Lund Trøan

Han er opptatt av å holde beite og har alle dyra, både sau og ku, på tre forskjellige beiter. Dette er for å holde kulturlandskapet ved like, noe som også er viktig for turismen.

– Spesielt på Vestlandet profilerer en veldig det her med turisme. Er ikke kulturlandskapet åpent og velpleid, så har vi heller ikke noe pent å selge til turistene.

Videre forklarer han at på de større brukene, der de gjerne har 50-60 kyr og melkeroboter, er det ikke lett å få dyrene ut på beite.

– Større bruk ligger gjerne på steder som ikke er godt tilrettelagt for beiting. Det er gjerne bruk som ikke har nok areal selv, og det blir mye transport av fôr.

Bjørdal håper at små - og mellomstore bruk skal bli satset mer på, spesielt på Vestlandet. Selv om et bruk bare har 20-30 melkekyr og melkeroboter, går det fremdeles an å ha aktiv beiting på dagtid. Da vil melkerobotene kunne melke kyrne den tiden på døgnet dyra står inne, forklarer han.

Overproduksjon av sau

Det har blitt produsert for mye sauekjøtt i Norge. Prognosen for sau og lam viser at det i 2018 vil bli et overskudd på 600 tonn, etter at importkvoten er medregnet. Dette skriver «Totalmarked kjøtt og egg» på sin nettside 14.mar

Prognosene tilsier at det blir et overskudd på 600 tonn sauekjøtt i 2018.
Foto: Stine Lund Trøan


Bjørdal tror store deler av overproduksjonen skyldes at der er et frislipp og ingen grense for hvor mye sauekjøtt som kan produseres. Han mener vi ville være tjent med en begrensning av kvote eller en toppsats på hvor mye bonden kan få i slaktetilskudd. Han håper dette er noe som vil bli tatt tak i under årets jordbruksforhandlinger.

- Det burde diskuteres. Jeg er litt skuffet over faglaget Norsk Sau og Geit, som ikke tar mer tak i problemet med overproduksjon. Det er mulig å begrense produksjonen, iallefall inntil salget øker. Vi er jo bare drøyt fem millioner mennesker i Norge, og det er jo begrenset hvor mye vi kan spise.

– For store bruk

Bjørdal mener at det har blitt bygget for mange større gårdsbruk, mer enn det er grunnlag for. Det er tid for at de større brukene satser mindre.

– Nå tror jeg vi stikke fingeren i jorda og se hvor vi holder til. Det er en grense for hvor store vi kan være. De viktigste ressursene på en gård er tilgangen til fôr, det vil si hva du har av areal hvor du kan høste vinterfôr. Areal er også beitegrunnlaget der man kan slippe dyrene på beite. Det viktigste er bonden selv, hva han har kapasitet til. Blir bruket for stort, og bonden ikke rekker å gjøre alt han skal, kan det til gå utover dyrevelferden. Slik skal det ikke være.

På gården avles det Dexter-ku som er en gammel irsk ku-rase. Foto: Stine Lund Trøan