Kampen for småbrukene

Oddvar Mikkelsen. Foto: Bondelaget

Hvis renta øker vil mange bønder få høye, økte kostnader.

 

- Med den regjeringa vi har nå, har de store bruka fått en bedre inntektsutvikling enn de små. Det har vi kjempet imot. Med mer eller mindre hell, sier Oddvar Mikkelsen, leder i Møre og Romsdal Bondelag. 

For de fleste av oss betyr april og mai blomstring, pent vær og lettere klær. For bøndene betyr det jordbruksforhandlinger. «Hvor mye skal vi tjene?» «Hvor mye skal melka koste?» «Hvor lang ferie kan bonden ta?» Disse spørsmålene blir besvart i forhandlingene mellom bøndene og staten. Striden om jordbruksoppgjøret starter 26. april. 

Foreldrepermisjon og ferie

Leder i Møre og Romsdal Bondelag Oddvar Mikkelsen, mener at det viktigste i årets forhandlinger er - som alltid - å sikre bøndene høyere inntekt. 

- Det er det jordbruksoppgjøret handler om, kroner og øre, sier han. 

Samtidig understreker Mikkelsen at det også er andre typer saker som blir sentrale i årets forhandlinger. Han trekker fram at bøndene må få avløsning under sykdom, bedre ordninger knyttet til svangerskap og fødsel og ikke minst handler det om bøndenes rett til ferie og fritid. 

Det er også en redsel for at renta vil gå opp. Det vil bli et viktig tema under forhandlingene, tror Mikkelsen. 

- Hvis renta øker vil mange bønder få høye, økte kostnader. Derfor startet vi forhandlingene med et langt vanskeligere utgangspunkt enn de to siste åra. Da har renta vært lav, sier lederen i Bondelaget. 

- Ikke lett å vinne fram 

Stein Brubæk, leder i Møre og Romsdal Småbrukarlag, mener også at de små og mellomstore gårdene må styrkes. Det er det viktigste under årets forhandlinger. 

- Lite tyder på at vi kan øke budsjettramma. Da må vi omfordel mellom ulike produksjoner og strukturer i landbruket, sier han. 

Han tror ikke det vil bli lett å få gjennomslag. Men samtidig viser han til at Stortingsflertallet i fjor stemte for en landbruksmelding som var tydelig på at de små og mellomstore gårdsbruka må styrkes.

- Da har staten to valg: enten må de komme med nye midler, eller omdisponere, sier Brubæk. 

Hvis det ikke blir økte økonomiske rammer, mener han at pengene må flyttes fra de større til de mindre bruka. 

Avtale eller brudd? 

I fjor ble det brudd under jordbruksforhandlingene. Det godtok ikke Stortinget, og vedtok kun en ramme for oppgjøret. Så sendte de staten og bøndene tilbake til forhandlingsbordet. Det gjorde Stortinget fordi politikerne mente det var viktig at partene ble enige om en avtale. 

- Jeg forventer at staten i år kommer med et godt tilbud, og at vi blir enige, sier Stein Brubæk. 

Torsdag 12. april kom beregningene som legger grunnlaget for jordbruksforhandlingene. Prognosene viser at bonden kan forvente en inntektsnedgang på 14.500 kr fra 2016 til 2018. I budsjettnemda for jordbruket, sitter representanter for bøndene, departementer og uavhengige statlige organer som SSB. Budsjettnemdas tall skal sørger for at partene er enige om bøndenes aktuelle økonomiske stilling før forhandlingene starter.