NIBIO-rådgiver om nedbygging av matjord: – Kommunene har ikke tatt innover seg ansvaret sitt

Arne Bardalen og Rotset

KRITISK: NIBIOs Arne Bardalen er kritisk til at Volda kommune går inn for å bygge ned den beste jorda i kommunen. (Foto: Oddvar Sagbakken Saanum/NIBIO)

Jordvernet blir stadig innskjerpet. Likevel åpner Volda kommune opp for nedbygging av areal som tidligere har blitt skjermet.

– Nydyrking gir ikke den samme kvaliteten, sier spesialrådgiver i NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) Arne Bardalen. 

Et areal som ligger inne i den nye arealdelplanen, er Ragnar Aarflots jorde på Rotset. Nærnett skrev om utfordringene hans tidlegere i høst.

Her ønsker kommunen å gjøre om et areal til en framtidig gravplass.

Utbygging på Rotset har tidligere blitt stanset av Landbruksdepartementet.

Den gangen argumenterte departementet slik:

«I innsigelsen er det lagt vekt på at arealene det gjelder er av den beste og trolig eldste kulturjorda i Volda»

– De beste arealene i de beste klimasonene er der jordbruket ble startet. Det er rik og god kulturjord som er drevet lenge, jord av god kvalitet som gir gode avlinger. Nydyrking gir ikke den samme kvaliteten, i hvert fall ikke før det er gått flere år, forklarer Bardalen. 

Arne Bardalen
INNSKJERPET JORDVERN: Spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen forteller at jordvernet har blitt innskjerpet de siste årene. (Foto: NIBIO)

Må dyrke 15-20 ganger så stort

Bardalen forteller at nydyrkningen ofte kommer der klima er mye mer begrensende for avlingene.

– I Norge ser vi av statistikk at jorda som blir omdisponert ligger i de beste klimasonene og har den beste jordkvalitet.

Han forteller at for å erstatte nedbygd matjord av beste kvalitet, må det nydyrkes vesentlig mer.

– For å få like mye matenergi fra grasareal brukt til storfekjøtt, som fra ett dekar matkornareal, må man dyrke opptil 15-20 så stort areal.

Store variasjoner

Han er videre klar på at det er viktig at kommunene anstrenger seg for å beholde den beste jorda.

– Vi har lite jordbruksareal i Norge, og enda mindre av den beste jorda, så det er viktig å ta vare på den, sier han.

– Kommunene må slutte med bit for bit-politikken.

– Hvor lang tid tar det å bygge opp god matjord igjen?

– Det kommer an på areal som dyrkes opp. Det er stor variasjon i jordsmonnet. Det tar tid, men normalt sett vil det bli bedre over tid.

Vil bygge boliger

I 2015 prøvde Volda kommune å omdisponere et 40 dekar stort området på Øvre Heltne.

De ville legge til rette for boligbygging. 

Det ble den gang stanset av Fylkesmannen, som ikke fant kommunens argumenter for nedbygging tilstrekkelig. 

I den nye arealdelen til kommuneplanen ligger dette området igjen inne som framtidig boligområde. 

Jorde med rotsethornet
LEIEJORD: Volda kommune har tidligere argumentert med at dette jorde ovenfor Årneset er leiejord. Dette reagerer Bardalen i NIBIO på. (Foto: Oddvar Sagbakken Saanum)

– Opp til kommunen å redusere

Bardalen mener at dette viser at kommunen ikke har tatt innover seg det ansvaret de har for å redusere nedbyggingen.

– Jordvernet har blitt innskjerpet de siste årene. Landbruks- og matdepartementet har sendt brev til Fylkesmann og kommune med klare meldinger om at politikken er innskjerpet. Det er opp til kommunen å redusere nedbygging av matjord, sier Bardalen.

Eierskap ikke relevant

Tilbake i 2015 argumenterte kommunen med at denne jorden ikke ble driftet av eieren, men at den ble leid ut. Bardalen reagerer dette. 

– Det er ikke relevant. Vi må ta vare på jorda som et grunnlag for framtidig produksjon. Hvem som eier og driver jorda har ingen relevans for å ta vare på matjord.

Dette var også noe Fylkesmannen reagerte på den gang:

«Jordvernet gjelder leiejord i samme grad som eid jord. Volda kommune hadde en leiejordsandel på 56 % i 2013, og landbruksnæringa er således helt avhengig av leid areal.» skrev de i en uttalelse til oppstartsmelding på arbeidet i 2015." 

Tar ikke vare på matjord

Bardalen forteller at det har mye å si hva jorda blir omdisponert til, men boliger står ikke høyt i kurs.

– Blir det omdisponert til golfbaner eller grøntområder kan jordsmonnet i en viss grad bli bevart, forteller han før han utdyper.

– Det er verre hvis det blir bygd veier, næringsområder eller boliger på matjorda. Da vil jordsmonnet vanligvis bli lagt under asfalt, eller fjerna og ikke tatt godt vare på.

 – Må forvalte det vi har

Rådgiver ved landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Kari Bjørnøy, forteller at de enda ikke har kommet med spesifikke innsigelser for arealdel i kommuneplanen til Volda kommune. De vil svare kommunen innen 23. oktober. 

Hun understreker derimot viktigheten av å beholde matjorda. 

– Vi får mindre og mindre matjord. Da blir vi mindre egnet til å dyrke egen mat her til lands, og mindre beredt til å handtere krisesituasjoner. I tillegg går det ut over kulturlandskap og arbeidsplassar i distriktene , sier hun og preserer:
 
– Det er ikke så forferdelig mye å ta av. Vi må forvalte det vi har godt.

Så mange dekar har blitt bygd ned siden 2009

– Vi har allerede for lite, vi kan ikkje sløse med det vi har. Vi skal halde nedbyggingen lav i Norge.

Nærnett har ikke lykkes i å komme i kontakt med planlegger Heidi Istad, som har ansvaret for arealdelen til kommuneplanen. 

Da Nærnett skrev om omreguleringen fra matjord til gravplass tidligere i høst svarte Istad følgende:

– Forslaget kommer etter ønske fra Volda kyrkjelege fellesråd som ønsker mer plass til gravplass. Vi har etter vurderingar lagt inn det de ønsker. Det er kirkerådet som har vurdert behovet.

Rådmannen: Politisk prosess

I en e-post til Nærnett skriver rådmann Rune Sjurgård følgende:

«Kommuneplanen sin arealdel er nå inne i en politisk prosess der formannskapet har behandlet forslag som har vært utlagt til offentlig ettersyn. Det vil derfor være naturlig at ordførar svarar på disse spørsmålene.»

PRESISERER: Volda-ordførar Jørgen Amdam presierer at det berre er snakk om forslag i første omgang. FOTO: Arkiv.

Ordfører Jørgen Amdam svarer:

«Jeg gjør oppmerksom på at arealene du peker på ikke er omregulert fra matjord til andre formål i dag, men er forslag i arealdelen av kommuneplanen som er ute til høring.»

Mer konsentrert boligbygging

Han skriver videre at en viktig grunn til at omreguleringen er foreslått er behovet for mer konsentrert boligbygging i Volda sentrum som kan føre til mindre nedbygging av dyrka jord andre steder i kommunen.

«Men dette er forslag og ikke endelig bestemt. Trolig må planen ut på ny høring slik at vedtak ikke blir fatta før vår/sommer 2020.»

Han skriver også at de har kartlagt kjerneområdene for landbruk i kommunen og at det er lagt stor vekt på ikke å legge ned verdifull matjord.