Stor internasjonal interesse for kornølfestival i Hornindal

Kornøl

BRYGGEKURS: Simonas Gutautas (til v.) og Ričardas Pocius viser hvordan de brygger gardsøl i Litauen.

Store navn som Carlsberg, Samuel Adams og Lallemand er henrykt over det norske gardsølet. Nå håper ildsjelene bak Norsk kornølfestival at flere nordmenn får opp øynene for kulturarven.

Hør reportasjen til Radio Volda nederst i saken.

En slått lyder fra en hardingfele i Honndalshallen. Norsk kornølfestival er i gang. Idrettshallen på Grodås er full av stands hvor brygging- og øl-entuasiaster kan smake øl, kjøpe malt og kveik fra et tjuetalls bryggerier.

Kveik er gjærstammer som har gått i arv i generasjoner, enkelte i flere hundre år. Kornøl er det tradisjonelle navnet på gårdsøl i Sunnfjord, Nordfjord og på Sunnmøre. I resten av Norge heter det maltøl. 

Midt i salen står en scene med baketeppe, lys og lydanlegg. Foran scenen, på en treplate, står en samling gammeldags bryggeutstyr. Her skal litaueren Ričardas Pocius vise hvordan de brygger keptinis, Litauen sitt svar på kornøl.

– Vi bruker tretønner, og tradisjonell gjær med rask gjæringsprosses. Forberedelsen av malten ligner veldig på den norske metoden. Det er mange likheter mellom bryggemetodene, forteller Aspotius. 

HELGRILLET HJORT: Ole Bjørn Ese, fra Balestrand har grilet hjort i seks-syv år- – Dere nordfjordinger har en del å lære når det kommer til grilling, derfor kommer jeg hit hvert år, sier han med et smil. 

 – Burde stå på verdensarvlisten

Ølentusiaster fra flere land er tilstede på festivalen, deriblant fra USA, Canada, Nederland og Belgia. I tilegg har arrangørene  kontakt med  store aktørerer i den internasjonale ølbransjen. 

Lars Marius Garshol.
Foto: Hans ivar Moss Kolseth

Bryggeskribent og styremedlem for festivalen. Lars Marius Garshol reiser verden rundt for å dokumentere hvordan tradisjonelt øl blir brygget. For han er den kulturelle viktigheten av bryggetradisjonen helt åpenbar. 

– Gardsøl er en viktig del av norsk kultur. Om du reiser 150 år tilbake, så var det den røde tråden i kulturen. Vi drakk det i barnedåp, julefeiring og  bryllup, sier han.

Det har skjedd en betydelig endring i hvordan samfunnet ser på gardsøl. 

– Før var gardsøl sett på som fattigmannspils. De holdningene har endret seg. Vi ønsker å vise folk hvorfor bryggetradisjonen er en viktig  kulturskatt.

Folk fra USA, Canada, Nederland og Belgia tok i helgen turen til Hornindal, ene og alene for å oppleve det norske kornølet. Garshol er for øyeblikket i kontakt med flere store internasjonale aktører i ølbransjen. Deriblant en verdensledende gjærprodusenten Lallemand, som er svært interessert i gjærkulturene vi bruker i norsk gårdsøl.

– Carlsberg har tidligere vert her å samlet inn tolv kveiker.  Forskningsjefen beskrev aromaen som fantastisk, og mente den norske gjærkulturen burde vere en del av UNESCOs  verdensarv. Tidligere i dag fikk jeg en mail fra Samuel Adams, det største draftbryggeriet i USA , som ønsket å komme til Norge for å besøke kornøl-bryggere, forteller Garshol.

Kornøl til ungdommen

Han håper festivalen inspirerer flere unge til å brygge gårdsøl. 

– Det er mange som bare vil brygge IPA, og som syntes kornøl er rart. Jeg håper denne festivalen kan åpne øynene deres for hvor viktig det er å føre kornøl-tradisjonen videre. Det er flott at folk i USA inspireres til å brygge kornøl, men det er norsk ungdom som må holde tradisjonen levende. Det er ett av formålene med  festivalen, sier Garshol. 

VIKING: – Jeg kjøpte kostymet til ski-VM i Fallund. Folk sier at vikingene ikke hadde horn på hjelmene sine, men det er ikke helt riktig. De hadde horn på festhjelmene, sier Jørgen Vevring. Foto: Hans Ivar Moss Kolseth.

Vikingøl

Jørund Geving fra Stjørdalen sitt vikingkostyme er festivalen sitt største blikkfang. I fjor brygget han øl på scenen. I år sitter han igjen på stand for å promotere kornølet fra hjembygda. 

– Det er kjempeartig å treffe nye folk og se hvor begeistret de er for Stjørdalsølet. Det er og gøy å lære av andre sine erfaringer, sier Geving.

Kornølbryggeren får ikke solgt gardsølet sitt på grunn av regler rundt produksjonsmetode og styrkegrad. Men, han får selge gjær og malt.

– Festivalen handler først og fremst om å dele erfaringer og utveksle kveik og malt, sier Geving.

Drakk vikingene øl?

– Absolutt! De drakk øl til hverdags, og mjød til fest. De drakk faktisk mer øl enn mjød, sier Geving. 

TRADISJONSØL: Stig Seljeset frå Hornindal representerer Stalljen bryggeri sitt øl. Foto: Hans Ivar Moss Kolseth. 

Lærte å brygge av faren

Stig Seljeset frå Stalljen bryggeri er ei av mange lokale honndøler som tok turen til festivalen på lørdag. Han er svært fornøgd med ølet sitt.

– Jeg har klart å få godt frem kornsmaken fra malten, sier han.

Seljeset brygger øl på den tradisjonelle måten. Med vann tilsatt einer under koking, som blandes med malten til en passende  blanding. Det varme vannet trekker ut søtstoffet fra kornet. Så helles det på mer einelake, som trekker gjennom hele kornblandinga. Væsken som så tappes ut i bunnen av tønna kalles vørteret. Det tilsettes så gjær, før man lar det stå noen uker. Helst på glassballonger, for å bevare mest mulig smak. 

– Hvor mye tid man bruker på å la einelaken renne gjennom kornblandingen og hvilke temperaturer man holder under bryggingen er viktig om man skal brygge på den tradisjonelle måten. Det skal renne som en ulltråd, sa de i gamle dager, det har jeg lært av min far.

Tidligere lagde han malten selv.  Kornet bløtlegges i tre dager, før det får gro i tre dager. Når spiren er tre fjerdeldel av lengden på kornet har det mest søtstoff. Etter det legges kornet til tørk.

– Jeg baserte meg på det gamle uttrykket. "Tre dagar i bekkji og tre dager i sekkji".

– Det er fort gjort å gå på en smell

Kornølet til Seljeset ligger stort sett mellom seks og åtte prosent styrke. 

– Men, får det lagre seg litt, kan det komme opp i ti prosent. Det er mange som for seg en støkk første gang de drikker det. Det er fort gjort å gå på en smell, sier Seljeset lattermildt.

Han setter stor pris på den voksende interessen for gardsøl.

– Før var vi svært få som tok vare på tradisjonen, nå ser fremtiden mye lysere ut for kornølet, sier han. 

– Er kornøl kultur? 

I aller høyeste grad. Det er høykultur, sier Seljeset. 

Hør reportasjen fra Radio Volda: