Kritiserer lærerreform 

Kritiserer lærerreform

Rektor Inger-Anne Kvamme frykter at skolereformen kan være uheldig for elevene. Foto: Ina Christin Løvseth

Regjeringens etterutdanningsreform sender tusenvis av lærere tilbake på skolebenken. Rektor ved Volda ungdomsskole, mener reformen er feilslått, og at den kan føre til dårligere læringsmiljø for elevene.

– At de lærerne som har arbeidet ved Volda ungdomsskole i mange år ikke lenger er «gode nok» for jobben sin, synes jeg er feil, sier Volda-rektor Inger-Anne Kvamme.

I 2015 vedtok Stortinget nye kompetansekrav til norske lærere. På barnetrinnet må alle lærere som underviser i fag som matte, norsk og engelsk ha 30 studiepoeng, og på ungdomstrinnet må de ha 60 studiepoeng. Lærerne som allerede er i jobb berøres også av reformen. På landsbasis må opp mot 40 000 lærere etterutdanne seg innen 2025.

Kan true relasjonen

Kvamme mener de nye kravene vil føre til at den tidligere allmennlæreren kan bli tvunget til å ha flere fag, fordelt på flere klasser. Dette kan igjen føre til at lærerne ikke lenger har like mye tid sammen med elevene.

– Det kan bli kritisk i forhold til lærerens tid til å utvikle det gode klassemiljøet som er så viktig for elevenes læring. I ettertid forteller elever om hvor viktig kontaktlærerne har vært for dem. De har hatt sine uoverensstemmelser underveis, men når de kommer til 10. klasse, er de blitt veldig knyttet til lærerne sine, forteller Kvamme, som frykter at reformen vil true den trygge relasjonen mellom kontaktlærer og elev.

Uheldige konsekvenser

Lærerreformen kan få konsekvenser for elevene på Volda ungdomsskole. Foto: Håkon Kvam Lyngstad

På ungdomsskolen i Volda er det i dag vanligvis én kontaktlærer som har språkfagene, og én som har naturfag, matematikk, samfunnsfag og gym. Elevene tilbringer dermed mye tid med de samme lærerne. Med innføring av de nye kompetansekravene kan elevene få mange flere lærere å forholde seg til.

– Lærerne må ha timer i flere klasser, og det krever at timeplanene blir laget utfra lærerstillinger og fag, ikke etter hva som er best for elevene. Dermed får ikke ungdommene det samme stabile og trygge klassemiljøet. Dette er uheldig, kanskje særlig for elever som sliter med motivasjon og mestring, sier Kvamme.

Pedagogikken like viktig

Volda-rektoren er spesielt imot at reformen har tilbakevirkende kraft. Hun forteller at hun har mange dyktige lærere som har jobbet på ungdomsskolen i årevis, noen av dem nærmer seg pensjonistalder. Det at de nå må etterutdanne seg for å beholde jobben, mener hun blir feil.

Det er også en utfordring å ta inn vikarer som elevene ikke kjenner, når lærerne må ut i videreutdanning. Rektoren avviser ikke at mer utdanning er positivt for lærerkvaliteten, men mener at politikerne bør være mer opptatt av det pedagogiske i skolen.

– Pedagogikk, motivasjonsevne og formidlingsevne er minst like viktig som fagkompetanse, mener Kvamme, som mener disse ferdighetene er grunnleggende for å lykkes som lærer. 

Hun er heller ikke sikker på at man blir en bedre ungdomsskolelærer selv om man har en lang teoretisk utdannelse. Hun sikter til grunnskolelærerutdanningen som i 2017 ble utvidet fra fire til fem år, og dermed ble et studium på masternivå.

– Elevene trenger den varme læreren som er god i faget sitt, har kontroll i klasserommet og er god på relasjoner. Det er alltid de voksne som er ansvarlig for dette. Dette er jeg redd for kan forsvinne med for mye fagfokus, sier Kvamme.

–​ Det overordnede målet vårt er å utdanne hele mennesker, som skal ut å fungere i samfunnet.

Pedagogikkprofessor enig 

Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda er enig med rektor ved Volda ungdomsskole i at politikerne legger for lite vekt på det pedagogiske i skolen. Han deler hennes bekymring om at fagkompetansen nå skal styre i enda større grad.  Men han sier samtidig at pedagogikken ikke blir helt borte.

Pedagogikkprofessor Peder Haug sier reformen burde funnet en smidigere måte å innføre kompetansekravene på.
Foto: Tobias Båkind

– Pedagogikken vil være en del av videreutdanningene i form av undervisningslære, som er mer rettet mot arbeid i fagene.  Lærerne vil få innføring i hvordan de kan undervise bedre i faget, mens elementer som for eksempel relasjoner blir mindre sentralt.

Professoren mener at en av de største utfordringene med reformen vil bli at den kan virke inn på lærernes motivasjon når de nå tvinges inn i et utdanningsløp. I dag er det 1700 lærere i Møre og Romsdal som mangler de ekstra 30 studiepoengene de trenger for å undervise, men det er fare for at noen heller slutter i jobbene sine, eller pensjonerer seg før det er nødvendig

Unødvendig avskilting

– Lærerne har kjempet imot denne reformen fra dag én. Utdanningsforbundet mener at politikerne i større grad bør stole på hvordan man lokalt definerer behovet for videre utvikling og utdanning. Det er prisverdig at de har valgt å prioritere fag i skolen, men jeg mener de burde funnet en smidigere måte å innføre kompetanseløftet på.

Haug mener i likhet med Volda-rektoren at det allerede er mange gode lærere der ute, som gjør en kjempejobb. Det å avskilte lærerne synes han er helt unødvendig, spesielt når det er flere som ønsker å utdanne seg mer.