Folk ringer etter hjelp for tidlig

For lett å ringe etter hjelp

Mari Malkenes på vei opp 1564 meter høye Slogen. Foto: Privat

Enkelte ringer nødtelefon for tidlig når de møter problemer i fjellet, i den grad at noen mener beredskapen blir misbrukt.

Fjellvettet må tilbake

 

Leder for Sunnmøre Alpine Redningsgruppe, Odd Staurset. Foto: Sunnmøre Alpine Redningsgruppe.

Ifølge Odd Staurset, leder for frivilligbaserte Sunnmøre Alpine Redningsgruppe, er folk flest fornuftige når de går i fjellet, men han opplever også at folk ringer etter hjelp litt for tidlig.

– Enkelte ringer helikopter etter å bare ha skadet seg litt, eller når de opplever at det vil være forferdelig slitsomt å gå tilbake. Staurset sier likevel at denne trenden er mindre utbredt på Møre enn for eksempel i Jotunheimen, hvor turene er litt lengre. 

Redningsgruppen hans blir likevel ikke belastet mer enn den tåler, påpeker han. En typisk aksjon for SAR sine klatrere er uthenting og assistanse i fjellområder hvor helikopter ikke kan hente ut direkte, eller når været gir for dårlige flyforhold.

– Vi merker et noe økt trykk av folk i enkelte fjellområder på Møre, sier han.

Fjellvettet må tilbake

«Velkommen til fjells - men ta ansvaret selv». Dette var slag-ordet da Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening oppdaterte fjellvettreglene etter ulykkespåsken i 1967. Etter krigen økte interessen for å gå i fjellet, og som følge kom en bølge mer hyppigere ulykker.

Fjellvante og rednings- arbeidere merker at interessen for natur igjen øker fort, og at beredskapstjenestene misbrukes. Ola Einang, idretts- og friluftlivslektor ved Høgskulen i Volda, mener at slagordet fra 1967 må hentes opp igjen for å skjerpe fjellvettet.

– En ny mentalitet vokser frem. Folk går på tur og tar ikke hensyn til farene i fjellet selv, sier han.

Ståle Jamtli, operativ redningsinspektør ved Hoved-redningssentralen i Sør-Norge, peker på at økt turisme forsterker effekten av at flere tilbringer mer tid i naturen.

Beredskapen misbrukes

Antallet mennesker som ringer 113 etter hjelp i fjellet øker stadig. Tallene viser at flere beveger seg i fjellet, og økningen i antall redningsaksjoner peker også mot at slettes ikke alle følger rådene til Severin Suveren. Grafen til venstre viser stabil økning i antall redningsaksjoner på land per år siden 2007.

Einang ser flere problemer med at folk tilkaller hjelp uten at det er oppriktig krise.

– Når beredskapsstyrker rykker ut for å hjelpe noen som ikke er i ordentlig fare, reduserer det beredskapen til alvorlige situasjoner, påpeker Einang.

Lurt å lese litt om turen

Mari Malkenes studerer religion og livssyn ved Høgskulen i Volda og ser på seg selv som hobbymosjonist. Som nyinnflyttet til Sunnmørets alper, griper hun enhver sjanse til å oppleve naturen. Likevel sier hun det skal mye til før hun ringer etter hjelp i fjellet.

Mari Malkenes merker at flere nyter fjellturer enn før, og er selv ute så mye ut han. Foto: Privat

– Jeg kan godt be om hjelp, men jeg kontakter nok først noen kjente. Hvis jeg skal ringe etter uttrykning skal jeg ha satt meg skikkelig fast eller gått meg vill i mørket, forteller hun.

– Det har ikke skjedd så langt, legger hun til.

Oppvokst med friluftsglade foreldre, er 25-åringen ute i naturen så mye hun kan, og trekker til fjellet to-tre ganger i uken. På fjellet opplever også hun at det er mer folksomt enn før.

– Friluftslivsstilen har eksplodert og det virker som flere går i fjellet fordi det er «in», uten å være særlig vant til det.

Senest i helgen var Malkenes på tur opp berømte Slogen med friluftsorganisasjonen Natura. Her hadde også mange som ikke var særlig fjellvante hengt seg på. Selv sier Malkenes at hun er spontan med turene sine, men at det kan være lurt å lese litt om turen man skal på, før man pakker sekken og setter kurs mot toppen