Tyskfaget trues av lærermangel

(Illustrasjon: Henrik Thingstad Størksen)

Lærermangel i tyskfaget er et økende problem (Illustrasjon: Henrik Størksen) 

Behovet for nye tysklærere vokser, men utdanningsmulighetene for dem som ønsker å bli det skranter. 

Tysklærerne blir stadig eldre og går av med pensjon. At unge velger å utdanne seg til tysklærere er derfor avgjørende for fagets fremtid. 

Men ved Høgskulen i Volda er det ikke lenger mulig for lærerstudenter å fordype seg i tysk. I dag er nærmeste mulighet Bergen eller Trondheim. 

På Volda videregående skole jobber fire tysklærere. Avdelingsleder for språk Lisbet Ose forteller at det for øyeblikket er nok, men hun ser at det i fremtiden kan bli en utfordring å skaffe nok tysklærere. 

– Selv om vi har tilstrekkelig med lærere nå, er vi nødt til å tenke framover. 

Savner tysktilbud i Volda

En av de fire tysklærerne er  Svanhild Holsvik. I snart 25 år har hun med kjærlighet til både yrket og faget undervist elever om tysk kultur og språk. Hun syns det er synd at det ikke finnes noe utdanningstilbud for dem som ønsker å bli tysklærere i Volda. 

– Jeg tror ikke alle er villige til å reise til storbyer for å bli tysklærere. Det burde vært et utdanningstilbud her i nærheten.

For om man ønsker å bli tysklærer, er det knapt med tilbud over hele landet.  I Volda kunne man ta årsstudium i tysk frem til 2004-2005, da tilbudet ble lagt ned. 

TYSKLÆRER: Jan-Erik Måløy (foto: Ane Thingstad Størksen) 

En av de siste som studerte tysk i Volda er Jan-Erik Måløy fra Ulsteinvik. Den 34-årige språkentusiasten underviser i tysk både på ungdomsskole og videregående. Han syns det er uheldig at Høgskulen i Volda ikke tilbyr tysk lenger.

– Lærerutdanningen i Volda er profilert og folk kommer fra hele landet for å utdanne seg her. Jeg syns absolutt at det burde vært en mulighet å ta tysk, sier han. 

Sett mangelen komme i lang tid 

Katrin Lunde, førsteamanuensis i tysk ved Høgskulen i Volda, har sett behovet for flere tysklærere komme i mange år. Hun advarte sterkt mot å legge ned tilbudet, når språket er sårt trengt på flere samfunnsområder. 

– Vi visste veldig godt at det ville bli mangel på tysklærere. Det har vi skrevet om allerede fra 90-tallet. Ingenting av det var ukjent, men vi ble ikke hørt. De som styrte tok ikke tak i det. 

Hun mener kvalitetsreformen har skyld i at tyskfaget i dag ikke står særlig sterkt. Reformen som ble innført i 2003 innebærer at høyskoler og universiteter får støtte utifra antall studenter. Jo flere studenter, desto mer støtte.  

Det var mange som uttrykte bekymring for småfagenes framtid i diskusjonen om kvalitetsreformens konsekvenser, og mente at det ville bety slutten for dem. 

– Kvalitetsreformen forandret situasjonen for akademia.  Det ble sagt av dem som gjennomførte den, at småfagene ikke skulle forsvinne, men det gjorde de jo. Konsekvensen av reformen var at alt skulle telles i kroner. Den tanken har blitt automatisert, og det er det vi lider under nå, sier Katrin Lunde. 

Årsstudium i tysk ved Høgskulen var et av småfagene, med ikke så alt for mange studenter. Rett før tilbudet ble lagt ned forteller Lunde at de likevel hadde en stor gruppe engasjerte studenter som ønsket å studere tysk i Volda. De mistet muligheten til det da tilbudet ble lagt ned. 

– Jeg syns det var lite ansvarlig og uintelligent å demontere noe som fungerte godt når det var bruk for det.  Språkkunnskaper har dessverre ikke så stor verdi i det norske samfunnet. Det har blitt ett fremmedspråk, og det er engelsk. 

Møre og Romsdal har et spesielt behov for tysk

Og selv om man kan komme langt med engelsk, er etterspørselen etter tyskferdigheter enorm i næringslivet, fordi Tyskland er Norges viktigste handelspartner.

Spesielt i Møre og Romsdal, Norges nest største eksportfylke, er medarbeidere som behersker språket og kjenner kulturen ettertraktet. Det forteller Torill Ytreberg, regiondirektør i NHO Møre og Romsdal. 

Det er i dag ingen planer om å gjenopprette tysk som en del av studietilbudet ved Høgskulen.