Mange elever varsler ikke om mobbing

Mobbing i Voldaskolene

ILLUSTRASJON: Det er blitt mer vanlig med skjult mobbing, som utestengelse, baksnakking og på sosiale plattformer. (Foto: Ina Christin Løvseth)

De siste tre årene har det blitt rapportert om 22 mobbesaker fra grunnskolene i Volda kommune. Elevundersøkelsen tyder derimot på store mørketall. 

VOLDA: Elevundersøkelsen blir gjennomført hver høst av syvende og tiende-klassinger over hele landet. Elever må blant annet svare på spørsmål om mobbing i skolen.

De tre siste årene viser undersøkelsen at cirka 21 syvendeklassinger, alene, har opplevd å bli mobbet på skolene i Volda kommune. Likevel har skolene i alt bare behandlet 22 mobbesaker i grunnskolen. Det viser tall som Nærnett har fått innsyn i fra kommunen. Differansen mellom tallene i undersøkelsen og de behandlede sakene kan tyde på at det er mange som ikke varsler om mobbing. 

Kan tyde på mørketall

– Tallene fra elevundersøkelsen sier det er flere elever som føler seg utrygge, enn antall saker skolene jobber med, sier Per Ivar Kongsvik.

LAVT TALL: Oppvekstsjef i Volda kommune, Per Ivar Kongsvik, sier 22 mobbesaker de sistre tre årene er et lavt tall (Foto: Tobias Brøste Båkind)

Han er oppvekstsjef i Volda kommune og har blant annet ansvar for at skolene følger Opplæringslova. I lovens § 9-A står det at alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer trivsel, helse og læring. Videre står det også at det i Norge er lovfestet nulltoleranse for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering i skolene. 

– Tallene fra elevundersøkelsen kan tyde på at det burde vært opprettet flere saker. Spørsmålet er hvor sterkt må du oppleve noe før du selv, foreldre eller skolen ser på det som en sak man bør ta tak i.

Kongsvik forklarer at elever, foreldre eller ansatte ved skolen selv må varsle om hendelser for at det skal bli tatt tak i mobbesaker. 

– Skolene er da pliktig i å opprette en sak og iverksette tiltak for å bedre situasjonen for eleven. For at ansatte ved skolen skal varsle om dette betyr det at de må være observante.

Skeptisk til elevundersøkelsen

Elevundersøkelsen endret i 2016 spørsmålene rundt mobbing. Dette for å gjøre det lettere for elever å svare på om de føler seg mobbet.

Per Ivar Kongsvik er likevel usikker på hvor nøyaktig undersøkelsen reflekterer mobbesituasjonen i landet.

– Det har med hva elevene blir spurt om og hvordan de tolker spørsmålene. Hvilke spørsmål har undersøkelsen samlet sammen for å få denne oversikten, spør han og fortsetter: 

– Det kan også hende at elevene huker av i undersøkelsen at de føler seg utrygge, selv om saken har blitt ryddet opp i av skolen.

Tre av spørsmålene som syvende- og tiendeklassinger må svare på i elevundersøkelsen er:

  • Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?
  • Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?
  • Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?

Kongsvik understreker likevel at arbeid mot utrygt skolemiljø og mobbing er viktig. 

– 22 mobbesaker på tre skoleår i Volda kommune er ikke et høyt tall. Det betyr ikke at Volda er bedre enn andre plasser. Jeg ønsker at alle mobbesaker skal komme frem i lyset, så det kan tas tak i, avslutter han. 

Skolene må følge med

– Vi vet at det er mange som ikke sier ifra om at de blir mobbet. Og det er det som er skummelt, sier Kristin Øksenvåg.

FÅ SIER IFRA: Mobbeombud Kristin Øksenvåg i Møre og Romsdal sier mange elever ikke melder ifra om mobbing.(Foto: Mobbeombudet i Møre og Romsdal)

Siden 2018 har hun hatt stilling som mobbeombud i Møre og Romsdal. Hun forteller at opptil 40 prosent av elever hvert år svarer i elevundersøkelsen at voksne ikke vet at de blir mobbet.

– Skolene har en plikt til å følge med på skolemiljøet til elevene. Det er viktig at en har et system på dette, og at det ikke blir tilfeldig. En kan i alle fall ikke gå ut ifra at elevene selv sier ifra, for det vet vi at mange ikke gjør, sier hun. 

Hun påpeker også at det er viktig å inkludere foreldre, da mye kan skje på elevenes fritid som kan påvirke deres skoledag og miljø. 

– Mye av mobbingen som skjer nå er skjult. Det er mer relasjonell mobbing, som utestengelse fra grupper og mobbing på nett. I mange av mobbesakene jeg er borti ser ikke skolene at mobbingen skjer.

I elevundersøkelsen defineres mobbing som «gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast»

 

Innsatsgruppe mot mobbing

– Hvis en skole har en sak som oppleves som så krevende eller kompleks at man har behov for bidrag utenfra, skal innsatsgruppen forhåpentligvis være den støtten som trengs for å løse en sak, sier Håvard Strand.

STØTTE: Håvard Strand forteller at innsatsgruppen skal støtte skolene, hvis det er behov. (Foto: Ina Christin Løvseth)

Siden opplæringslova ble revidert i 2017 har det blitt opprettet innsatsgrupper mot mobbing. I Volda kommune har man valgt å etablere en kommunal gruppe som kan bistå skolene med hjelp mot mobbing.

– Gruppen møtes jevnlig og har gjennomgang om hva som rører seg, men vi har blitt brukt i svært liten grad, sier Strand som er koordinator i denne gruppen. 

Innsatsgruppen består av helsesykepleier, kommunepsykolog, rektorer, miljøterapeuter og koordinator fra kommunen. 

Håvard Strand er ikke overasket over at tallene fra elevundersøkelsen er høyere enn saker skolen har jobbet med de siste tre årene.

– Skolene arbeider systematisk for å utvikle seg i og sikre alle elevene et trygt og godt skolemiljø.  Elevundersøkelsen er anonym, så skolene i Volda har innført en ikke-anonym undersøkelse (Spekter). Skolene melder at det er et godt verktøy for å skaffe seg bedre oversikt.

Han forteller det er rektorer ved skolene som har eierskap i mobbesakene. Gruppen er kommunisert ut til rektorene, og skolene vet at de er der i den grad de opplever at det er behov.

– Jeg tør ikke å tallfeste noe, men flere av skolene har aktive mobbesaker gående, og saker som gjelder elevenes psykososiale miljø.

Mobbing i Volda-skolen:

Tallene er hentet fra elevundersøkelsen, og forteller hvor mange syvendeklassinger som føler seg mobbet på skolen.

2016/2017: 9,1 prosent (circa 6 av 69 personer)
2017/2018: 7 prosent (circa 7 av 96 personer)
2018/2019: 8 prosent (circa 8 personer av 104)

Tallene for tiende klasse er unntatt offentlighet, fordi man frykter identifisering. Ifølge skoleportalen, hvor elevundersøkelsen blir publisert, betyr det at færre enn fem elever føler at de blir mobbet. De siste tallene vi har for tiendeklasse i Volda kommune er fra 2016/2017. Der oppgir 10,6 prosent at de føler seg mobbet, noe som tilsvarer rundt 12 elever.

Flere tiltak mot mobbing

Inger Stine Bjørneset er miljøterapeut ved Volda ungdomsskule, og er med i innsatsgruppen. 

TILTAK: Inger Stine Bjørneset er opptatt av tiltak som forebygger mobbing og konflikter. (Foto: Ina Christin Løvseth)

– Vi skal ikke være fornøyde så lenge noen føler seg mobbet. Det er noe vi må jobbe med hele tiden.

Bjørneset forteller det er flere forebyggende tiltak på ungdomsskolen.

Blant annet har de en jentegruppe med alle 8. klassene, hvor de jobber for å ha en åpen tone.

De har også et opplegg basert på smart oppvekst, som blir gjennomført i alle 8. klassene. Hun forteller at fokuset er å hele tiden bygge et godt klasse- og skolemiljø. 

– Hovedoppgaven er å ha en åpen tone om hvordan folk har det og forebygge konflikter og mobbing, avslutter Bjørneset. 

Fakta om mobbeombudet

  • Mobbeombudet er en uavhengig ressursperson som kan støtte og hjelpe de som opplever mobbing.
  • Hovedoppgaven til ombudet er å ivareta rettighetene og interessene barn i barnehage og skole skal ha, for og ha det trygt og godt.
  • Mobbeombudet i Møre og Romsdal kan kontaktes per telefon 712 80 433 eller 911 40 259. Ombudet kan også kontaktes på facebook.

Kilde: Kristin Øksenvåg, mobbeombud i Møre og Romsdal.