Uenighet om hvem som tar kostnaden av MRSA-smitte

Første april trer forskriften «Smitteforebyggende tiltak mot visse antibiotikaresistente bakterier hos svin» i kraft.

 – MRSA er ikke skapt av bønder. Hvis det bryter ut smitte i mitt fjøs og det må saneres, da sliter jeg noe voldsomt. Det kan koste meg opp mot fire millioner kroner, sier grisebonde John Magne Krøvel.

Den nye forskriften inneholder flere regler bonden må følge for å unngå at MRSA-bakterier smitter grisene. I forskriften står det blant annet at alle bøndene er forpliktet til å passe på at de som er i kontakt med grisene bruker beskyttelsesutstyr.

Reglene vil ifølge mattilsynet gi bonden et større ansvar for at det ikke kommer MRSA-smitte inn på gården. Solfrid Åmdal, talsperson for MRSA i mattilsynet, sier at den nye forskriften vil få noen konsekvenser for bonden.

– Bonden må lage seg noen rutiner og kontrollere at de som skal inn i fjøset må bruke beskyttelsesutstyr hvis de har vært utsatt for en risikosituasjon, sier hun. 

Dersom man finner MRSA på en svinegård, vil Mattilsynet kunne pålegge slakting samt vask og desinfeksjon av fjøs. Åmdal forteller at Norge har en forskrift om erstatning når Mattilsynet pålegger slakt.

 – Bonden kan søke om erstatning for de dyrene som er avlivet og for de tiltakene som må gjennomføres for å fjerne smitten. Man får ikke dekning hundre prosent, men de vil få dekket mye av det, sier Åmdal.

Strenge regler: Som svineprodusent må man forholde seg til flere regler og rutiner når man er i kontakt med dyrene. Foto: Henrik Røyne

 – Bonden må ta kostnaden

John Magne Krøvel er andre generasjons grisebonde i Åmdalen i Ørsta. På gården har han opp mot tusen griser. Han veldig påpasselig med hvor mange og hvem som får komme innenfor fjøsets fire vegger. På fast basis er det kun samboeren, svigermoren, faren og Krøvel selv som får gå inn og ut til grisene. Alle fire har testet seg for MRSA. Ikke fordi det er lovpålagt, men fordi John Magne Krøvel som produsent krever det av de han samarbeider med.

 – Da min svigermor var i Spania i fjorten dager, da var det stopp. Hun fikk ikke komme inn i fjøset før hun hadde en attest fra Ørsta legesenter som viste at hun hadde testet negativt for LA-MRSA. Får du MRSA inn i din besetning, da har du ikke gjort jobben din godt nok, sier bonden.

Svinebonde John Magne Krøvel mener MRSA er et folkehelseproblem, og ikke et dyrehelseproblem. Foto: Henrik Røyne

Krøvel er fylkesleder i Norsvin Møre og Romsdal. Både han og grisebøndene han har pratet med, stiller seg kritisk til det økonomiske ansvaret den nye forskriften legger på bøndene.

 – Det er ditt ansvar som bonde å ikke få MRSA inn i ditt fjøs, problemet er om du likevel får det. Da er det du som er ansvarlig for at hele fjøset i verste tilfelle må saneres. Det skal slaktes, vaskes og det skal tas prøver. Alt dette går mer eller mindre på bekostning av bonden. En sanering av mitt fjøs ville kostet flere millioner kroner, sier John.

Gjør det for folkehelsa

Det er landbruksdirektoratet som forvalter erstatningsordningen bøndene kan søke om når de blir pålagt å avlive dyr som er smittet av MRSA. I 2016 utbetalte direktoratet 57 millioner kroner i erstatning og kompensasjon etter pålagt avliving av dyr og krav om sanering av fjøset. 

Landbruksdirektoratet skriver at erstatningsordningen bidrar til å bekjempe dyresykdommer og til å sikre tilgang på trygg mat. På spørmål om hvorfor Norge trenger en slik forskrift, selv med så lave funn av MRSA i Norske svinefjøs, svarer landbruks- og matminister Jon Georg Dale at antibiotikaresistente baketerier er en trussel for folkehelsa.

– Med de nye reglene gjør vi et kraftfullt tiltak for å redusere risikoen for at gris blir smittet av bønder og røktere. Antibiotikaresistente bakterier er en trussel for folkehelsa, og vi må unngå at norske grisehold blir en kilde for resistente bakterier i samfunnet.

Fant ingen nye tilfeller i 2017

I den nyeste undersøkelsen på landsbasis ble det likevel ikke gjort noen nye funn av LA-MRSA bakterien hos griser. Prøvene ble tatt av Veterinærinstituttet på vegne av Mattilsynet, og totalt 826 svinebesetninger i Norge ble sjekket.  

 – Det er svært gledelig og viser at kampen mot antibiotikaresistens i landbruket har fått en liten seier i 2017, sier Karen Johanne Baalsrud, direktør for planter og dyr i Mattilsynet til NTB.

Karen Johanne Baalsrud, direktør for planter og dyr i Mattilsynet, sier forebyggende innsats fra svinenæringen har gitt gode resultater. Foto: Mattilsynet

Selv om det er gode tall i Norge, legger hun til at det kan bli store konsekvenser av MRSA-smitte i landbruket. 

 – MRSA smitter mellom griser og mennesker, og dersom bakterien finner veien inn til sykehus og pleieinstitusjoner kan det få alvorlige følger for pasientene, sier Baalsrud.

 

 

Tekst: Vibeke Cederkvist

Foto: Henrik Røyne