En ny vår for Sæbø

Foto: Morgan Kristiansen

Sæbø nekter å følge strømmen. – Summen av alt Sæbø har å by på er det som gjør bygda attraktiv. 

Mange bygder i Ørsta har hatt betydelig nedgang i folketallet siden 1999. En av bygdene som likevel går mot strømmen er Sæbø. Mens områder som Urke og Øye har hatt en nedgang på 43 prosent i befolkningstallet, opplever Sæbø en blomstringstid. 

Hva er det som gjør at folk blir på Sæbø, bygda i Hjørundfjordens gap?

TRYKK på kartet for å se utviklingen 1999-2018. I det interaktive kartet er flere grunnkretser slått sammen for å skape et helhetlig bilde. Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune

Fra nedgangstider til en bygd i blomstring

Noen som har fulgt denne utviklingen de siste årene er leder i grendalaget Øyvind Taklo, og lærer på Sæbø skule, Alexander Riise Olsen. Foreldrene til Taklo har flyttet til Sæbø fra andre steder på Sunnmøre, mens Olsen sin familie har røtter fra Sæbø som går generasjoner tilbake. De brenner for Sæbø og har begge vært med på utviklingen, fra nedgangstider til en bygd i blomstring.

Alexander Riise Olsen og Øyvind Taklo
Alexander Riise Olsen (fra.v) og Øyvind Taklo er positive til utviklingen på Sæbø. Foto: Ingrid Alice Mortensen

– De siste fem åra har det flytta nesten 40 småbarnsfamilier hit. Det gjør noe med en bygd. Der det tidligere kun var rundt tre-fire unger i hele Sæbø sentrum, er det nå flere unger i hvert hus, forteller Olsen.

Og det er ikke bare barna som bringer nytt liv til Sæbø. Også de voksne i bygda har tatt i et tak. Ildsjelene i bygda arrangerer alt fra filmvisninger med filmklubben til olabilløp. De har mannskor, quizmesterskap, strikkecaféer og flere idrettslag. Skal du få med deg alt som skjer på Sæbø vil du få noen travle uker. Dette hadde ikke vært mulig uten dugnad, mener Taklo og Olsen.

– Dugnad er jo en del av det å bo i en bygd og det har vi vært flinke til. Og vi har vært veldig heldig med at de som har valgt å flytte tilbake er folk som er villig til å ta i et tak. De har hatt gode ideer og takhøyden for påfunn har vært høyere enn tidligere år, forteller Taklo og Olsen.

Tor Grunde Simonsen
ENGASJERT: Tor Grunde Simonsen er opprinnelig fra Grimstad, og engasjerer seg i dag i kulturlivet på Sæbø. Foto: Ingrid Alice Mortensen

Å engasjere seg lønner seg

En ildsjel som jobber hardt for det kulturelle tilbudet på Sæbø er Tor Grunde Simonsen. Han er opprinnelig fra Grimstad, men kona hans er fra Sæbø. Etter at de gifta seg bodde de flere år i Oslo, før de bestemte seg for å flytte til Sæbø for å prøve noe nytt. Og på Sæbø har de blitt. Han forteller entusiastisk om de forskjellige kulturelle tilbudene. Når Nærnett møter han er han quizmaster på andre runde i quizmesterskapet på Sæbø.

– Quiz-konseptet på Sæbø er et eksempel på idéer utenfra som har fått lokal forankring, forteller Simonsen.

Han forteller videre at det å engasjere seg på Sæbø er givende fordi det gir utbytte og man ser at folk setter pris på det.

 

Sæbø grunnkrets. Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune

Mangel på tomter

Etter en nedgang i befolkningstallet fram mot 2010, har tendensen snudd. Nå er tallene tilbake på det samme nivået som de lå på i 1999. For selv om dugnadsånden og de kulturelle tilbudene på Sæbø er gode, står befolkningen overfor større logistiske problemer.

Sæbø har naturlige problemer med rasfare og flomfare som gjør store områder ubeboelige. Dessuten er det mange som opplever det problematisk at det er mange hus på Sæbø som står tomme store deler av året, og bare blir brukt som feriehus. Mangel på tomter og hus på markedet gjør det derfor vanskelig å etablere seg.

Tor Grunde Simonsen peker også på at Sæbø mangler barnehageplasser. 

– Det er problematisk, forteller quizmaster og frivillig Simonsen.

– Man kan ikke flytte til en plass innerst i en dal hvis det ikke er barnehageplass. Småbarn er den viktigste kapitalen. Deretter kommer hus og boliger. 

En reiselivssatsing

De siste årene har Sæbø blitt med på en kommunal masterplan med fokus på bygdeutvikling. Det jobbes også med et større prosjekt om utvikling av turismen i Hjørundfjorden. Tanken bak masterplanen er å skape en koordinert ramme for reiselivsutvikling i kommunen, forteller Per Ivar Lied som har ledet prosjektet i Ørsta kommune. 

– Et hotell i kommunen hadde mye gjester, men få aktiviteter å tilby. Andre drev med guiding i fjellene, men kunne ikke tilby overnatting. Disse visste ikke om hverandre, men begynte å jobbe sammen, forteller Lied.

Det har også vært et særlig fokus på Hjørundfjorden med en tanke om å skape arbeidsplasser. Lied forklarer at Hjørundfjorden er et satsningsområde fordi man fokuserer på naturbaserte opplevelser. Dette åpner for effektivitet og samarbeid som strekker seg utenfor bygda, noe lærer på Sæbø skule Alexander Riise Olsen er glad for.

Herrekveld i Hjørundfjord
TETTPAKKA KULTURKALENDER: Det er mye som skjer på Sæbø. Her fra «Herrekveld i Hjørundfjorden». Foto: PRIVAT

– For noen år siden føltes det som en kamp mot kommunestyret. Men dette har virkelig snudd. Vi var heldige her på Sæbø og fikk syv representanter herfra inn i kommunestyret i forrige periode. Dette viser virkelig at det er mye lettere å jobbe med systemet enn mot. Vi har fått mer gjennomslagskraft, og mulighet til å sette Sæbø på dagsorden, forteller Olsen.

Sæbø Bygdepride 4
Kyststasjonen er et av samlingspunktene på Sæbø. Foto: PRIVAT

Samtidig har de allerede mange nye prosjekter gående. På Sæbøneset skal det bygges totalt 16 leiligheter og det er fem hus i sentrum som er under utbygging. Det er også planlagt en ny skole i 2020, som ikke bare vil romme elever fra 1-10, men også en større barnehage. Dette vil lette trykket betraktelig i barnehagen.

Kultur for å flytte tilbake

Mariann Villa, tidligere seniorforsker ved Norsk Institutt for rural- og regionalforskning (RURALIS), trekker fram tilbakeflytterne som viktige for å holde liv i bygda. Etter å ha bodd en periode i byen, utdannet seg og fått barn vender mange tilbake til hjembygda si.

– De begynner å orientere seg rundt hvor de egentlig vil bo. De har noen tanker, forestillinger og minner som dukker opp. Man stiller spørsmål om hvordan det var da man selv vokste opp, og om man vil at ungene sine skal ha en lignende oppvekst, forklarer Villa.

Ifølge Villa er det i dag helt vanlig å være positiv til at ungene skal flytte ut av bygda for en periode for å jobbe og studere. Utfordringen er om de kommer tilbake. Hvis de velger å bosette seg andre steder vil man miste potensielle tilbakeflyttere.

– Litt av problematikken er jo at fraflyttere som får unger og etablerer seg på andre steder, ikke genererer noen nye tilbakeflyttere, sier Villa.

– Alle kjenner alle

På Sæbø kan det derimot virke som det ser lyst ut. Amina Kvistad Jelti (19), Lisa Follestad (19) og Ingeborg Holen (19) er alle fra den lille bygda i Hjørundfjorden. På spørsmål om de ønsker å etablere seg her som voksne kommer det raskt et samstemt «ja!».

Ingeborg Holen
SÆBØUNGDOM: Ingeborg Holen (19) trives godt på Sæbø. Foto: Ingrid Alice Mortensen

Jentegjengen forteller entusiastisk om samholdet på bygda, og den nære kontakten på tvers av generasjoner.

– Alle kjenner alle. En gjeng med folk fra 18 år og opp til 40 år samles for å spille volleyball sammen. Her er det ikke noe problem å være samlet med de som er eldre på sosiale arrangementer, sier Ingeborg.

Den gamle oppfatningen om at det er lite som skjer på bygda ser ikke ut til å stemme på Sæbø. Jentene skryter av pådriverne som steller i stand alt fra sauna, til quiz og «Hjørundfjorddagen». De ønsker ikke å være noe dårligere når de selv blir eldre.

– Her er det alltid noe som skjer, konstaterer Amina.

– I tillegg engasjerer unge seg i politikken. Det er også med på å fremme bygda, legger Lisa til.

Amina forklarer at hun tror det frivillige engasjementet kommer av at de er så tette bånd i bygda.

– Det handler om at det er så lite folk. Her gjør vi ting for hverandre og for at alle skal ha det gøy. Sånt skjer ikke i Ørsta sentrum.

Det koselige bygdemiljøet, engasjementet og dugnadsånden blir flere ganger trukket frem av jentene som grunnen til at de ønsker å bo på Sæbø som voksne. Dette er noe forsker Mariann Villa også kan bekrefte.

– Det er laget en forestilling om bygda som «den gode plassen å vokse opp», forklarer hun.

Quiz
SPØRREKONKURRANSE: På quiz kan unge som gamle samles og ha det gøy sammen. Foto: Ingrid Alice Mortensen

Ikke bare har jentene lyst til å bosette seg på Sæbø som voksne. De synes også det er viktig å være lojale mot bygda si.

–  Det er viktig at vi unge ikke bare drar herfra. Nå som Sæbø synes så godt må vi ta vare på det de eldre har bygd opp, sier Amina.

Alexander Riise Olsen og Øyvind Taklo kjenner også på den samme type patriotismen. 

De er begge enige i at det ikke er noe annet sted de heller ville bodd enn Sæbø, og at ikke alle er laget for å bo i sentrum.

– Mange av de som bor her har hatt sine familier her siden før skriftlige kilder, så det at vi har sterke bånd hit er det jo ikke tvil om. Sæbø regnes jo også som hovedstaden i Hjørundfjorden, så vi kaller oss gjerne også hjørnundsfjordinger når vi møter fremmede, sier Taklo.

– Jeg tror ingen flytter til en bygd fordi det er en filmklubb der eller fordi det er en quiz, men jeg tror det er summen av alt Sæbø har å tilby, legger Olsen til.




 

I denne saken er Sæbø slått sammen med rundtliggende områder, men ser man bare på Sæbø som en enhet, har Sæbø hatt en oppgang på 1% siden 1999. Befolkningstallet har endret seg, men befolkningssammensetningen er ny.