– En by uten graffiti er en by uten sjel

Tagge-sak

SPRAYER: Hele tunnellen er dekket av Påls graffiti-kunst. Foto: Michelle Kleveland

Volda-taggeren har sprayet ned tuneller, gamle bygninger og skur. Nå har han satt opp over 50 verk mellom trærne i skogen rundt Rotevatnet, i en egen "miniutstilling". 

Dette intervjuet er gjort anonymt for intervjuobjektets sikkerhet, og han vil dermed bli omtalt med dekknavnet "Pål" videre i intervjuet. 

 

Med lue, headset og sekken full av malingsflekker, møter vi ham i det han er på vei ut for å dekke enda en overflate med graffitikunst. 

I over 20 år har han tegnet med sprayboks, og nå har han satt opp en hemmelig kunstutstilling, et sted i Volda-skogen. 

Skogen rundt er utsatt for mye hogst, og han tror det er en fare for at trærne vil falle også der han har hengt opp maleriene sine. 

– Det kan godt hende de kommer til å hogge dem ned, men det er ikke så farlig. Jeg vil bare male, sier han.  

UTSTILLING: På plast mellom trærne henger Påls verker. Foto: Michelle Kleveland

Savner miljøet

– Jeg maler i hovedsak alene fordi, jeg ikke liker å stole på folk, sier Pål.

Ifølge ham finnes det ikke noe taggemiljø i Volda, og han kjenner kun til én annen graffitikunstner i området. 

Det er det han har savnet mest etter at han kom til Volda: graffitimiljøet. 

–  Jeg har en omgangskrets her òg, men de kommer ikke fra samme utgangspunkt som meg. De har ganske andre liv enn hva jeg har hatt, og de mangler forståelse for en del ting, forklarer graffitikunstneren. 

Han er i Volda for å studere, men kommer egentlig fra en by på Østlandet. 

– I graffitimiljøet slipper jeg å utbrodere alt i detaljer. De kommer fra det samme, kjenner til det samme, og jeg trenger ikke å forklare så mye for at de skal forstå. Det er mer krevende her, sier han. 

Finner inspirasjon over alt

Graffitiartistens kunst er i hovedsak i form av bokstaver og ord, og han henter inspirasjon litt over alt. 

– Jeg har fått mine uttrykk basert på graffitiartister jeg har fulgt siden jeg var bitte liten, og derav utviklet en egen type stil, forklarer han.

Han inspireres mye av andre kunstnere, og av det han ser i naturen. 

PIECES: Graffitikunstneren blir ikke fornøyd dersom noen tagger over verkene hans. Foto: Michelle Kleveland

– Hvert maleri er en erfaring og en del av en læringskurve, så alle piecene er det en viss form for stolthet i, forklarer Pål. 

Når han tagger om natten kan det være vanskelig å se hvordan motivet vil se ut i dagslys. Dersom han lager en piece som han ikke blir fornøyd med, kommer han tilbake og maler over på nytt. 

Helst offentlige bygninger

Graffitiartisten forteller at det er en konseptuell ting at man helst skal male på offentlige bygninger. Men det har også skjedd at han også har gått løs på private hus. 

– I Norge er vi veldig A4. Hvis du har et hus der og der så må det være i den og den fargen, og nordmenn er ganske fascinerende på akkurat det. Hvis du bryter med det mønsteret de er vant til, så går de til opprør med én gang, og det er kanskje derfor vi går i opprør òg.

Han holder seg imidlertid unna private hus, med mindre det er hus som han kaller «abandoned buildings», altså forlatte bygninger.  

– Hvis et hus gir inntrykk av at «her skjer det ikke en dritt», eller at folka ikke bryr seg om stedet, så kan det forekomme at jeg sprayer på private hus. 

Hør hva graffitiartisten har å si om reglene i graffitimiljøet:   

Mener tagging burde vært lovlig

Én gang havnet han i trøbbel. Da måtte han gjennom et avhør med politiet, og endte opp med å måtte betale en bot. Han sier han har vært mye i kontakt med politiet som ikke har med taggingen å gjøre også, og at han ikke påvirkes av deres synspunkter. 

–  De skal få lov til å gjøre sin greie, og så skal jeg gjøre min, sier Pål. 

Hva tenker du om at det du driver med er ulovlig? 

– Tagging er vel en av de få kriminelle handlingene du kan gjøre, hvor den som utfører kriminaliteten er den som betaler for det, uansett om det er via malinga man bruker, eller bøtene eller fengselstiden man får, så det kan ikke sidestilles med så veldig mye annen kriminalitet, sier graffitikunstneren.

ANONYM: Pål synes graffitikunst burde være lovlig i Norge, men enn så lenge må han holde seg anonym. Foto: Michelle Kleveland

Han mener man kan se på det som at man tar seg til rette i samfunnet, men med god intensjon. 

– Jeg vet at barn ofte pleier å sette veldig pris på det jeg gjør, sier Pål. 

Han mener at grå vegger, av typen man ofte ser på offentlige bygninger, er lite inspirerende, og at en fargerik vegg kan gi inntrykk og opplevelser som er givende for mange. 

MASKE: Her kan du skimte maska Pål bruker når han er ute og maler. Foto: Michelle Kleveland

Adrenalin-aspektet

For Pål handler taggingen mest om friheten til å få lov til å gjøre det man har lyst til. Han innrømmer at adrenalin-aspektet, det å gjøre noe man vet er ulovlig, også er en del av helhetsfølelsen. 

Etter over tjue år med graffitikunst er han fortsatt ivrig med sprayboksen. Han er fortsatt lysten på å lære og utvikle seg mer, og på å lage enda flere pieces på offentlige og skjulte steder. 

– Enhver by som ikke har noen form for tagging eller graffiti er, og det er det mange med meg som mener også, en by uten sjel. 

 

Tag: Signaturen til en tagger eller et crew

Throw-up: En enkel piece, tar ofte kortere tid å lage

Piece: Et større, mer komplekst graffitibilde

Masterpiece: Den mest komplekse formen for graffitibilder

Crew: En gjeng bestående av flere graffitimalere