Håper å finne roen hjemme igjen i Volda

Tarjei Vassbotn

Etter å ha sittet som utviklingssjef i Googles hovedkvarter i Silicon Valley, har voldingen Tarjei Vassbotn vendt tilbake til hjemstedet. For å satse på banebrytende norsk sensorteknologi – og for å finne igjen roen.

Når vi svinger inn på tunet hos familien Vassbotn, blir vi møtt av tre haner som tripper rundt i solskinnet. Innen vi kommer inn i stua har regnet imidlertid begynt å hølje ned utenfor vinduet.

– Vestlandsværet, ja. Det var noe av det minst hyggelige da vi kom tilbake fra California. Jeg tror jeg fortrengte det eller justerte meg til en annen virkelighet der, så da vi kom tilbake var det litt sånn «var det virkelig så gærent som dette?». Og folk sier at man ikke kan gjøre noe med været, men man kan jo klage, da. Så jeg gjør det, sier Tarjei og humrer litt.

Etter å ha servert oss kaffe og kona Margrethes nybakte kake, og klaget litt over været, oppfordrer han vennlig yngstedatteren på åtte og venninnen hennes – som har satt seg til rette ved siden av ham i sofaen, klare for intervju – til å gå ut for å se på kyllingene i hønsehuset. Sannsynligvis en litt annen hverdag enn de var vant til for litt over ett år siden, da han jobbet for Google i Silicon Valley, nær San Francisco.

– For å være ærlig så er det en prosess å trives med å være tilbake her. Vi hadde nok mer ro i sjela da vi bodde her sist. Det var jo den roen vi søkte tilbake til nå, men på grunn av mye jobb og oppussing og mye som skjer så har vi ikke kommet helt dit ennå. Men vi er på god vei.

Haner og nysgjerrig katt
Siden familien returnerte til Volda har Tarjei blant annet bygd hønsehus i låven, som huser både kyllinger, høner og haner – og innimellom en nysgjerrig katt. Foto: Michelle Kleveland

– Det var jo galskap
Ro kan ikke akkurat sies å ha preget familiens liv de siste årene. For sju år siden gjorde Tarjei det bra som eier og teknisk sjef for Onsite Solutions, en IT-bedrift han startet i 2000, i tillegg til å jobbe offshore for selskapet Oceaneering. Kanskje ikke et spesielt rolig utgangspunkt, men derfra skulle det gå enda fortere. Mens Tarjei var offshore i Nordsjøen, fikk han se en tweet om at Google skulle ansette 2000 mennesker, og at nordmenn kunne bli ansatt.

– Så da ringte jeg vel bare hjem til deg og sa «er du klar for å flytte til San Francisco»? Og du sa bare «ja», sier Tarjei og kikker bort på kona.

– Ja, svarer Margrethe enkelt og smiler.

Dessverre ble det etter finanskrisen i 2008 lagt et lokk på hvor mange arbeidsvisa som ble utstedt i USA, så drømmen om Google-hovedkvarteret glapp. Men Google var bestemt på å ansette voldingen, og da det åpnet seg en ledig stilling i Sydney hoppet han og familien på flyet.

– Da var det bare å hive seg rundt. Vi hadde akkurat bygd hus som ikke var helt ferdig, så vi hadde tre-fire måneder på å bli ferdig med huset, pakke ned alt sammen og få det klart til utleie, sier Tarjei.

– Og med tre små barn, og begge oss to i full jobb, skyter Margrethe inn.

– Ja, det var jo galskap, sier Tarjei og ler.

Tarjei og Margrethe Vassbotn
Tarjei og Margrethe ser på familien på fem som et team, som er sammen om alt og har et nært forhold. Foto: Michelle Kleveland

I jungelen i Kambodsja
Etter to og et halvt år i Sydney, med teknisk ansvar for Googles største samarbeidspartnere i Asia og Oseania, begynte han igjen å snuse på San Francisco.

– Da jeg starta var vi et team på fire mennesker og hadde null i omsetning, men etter to og et halvt år hadde vi over 500 millioner dollar. Jeg fikk være med på ufattelig mye kult, med alt fra de største teleselskapene i verden til små oppstartere inne i jungelen i Kambodsja, så det var utrolig gøy. Men etter to og et halvt år så var på en måte jobben gjort. Jeg er veldig gira på å bygge ting og få det til å funke, også kanskje ikke så gira på å… ja, når det blir kjedelig da, sier han og trekker på smilebåndet.

Disruptive Technologies' sensor
Disse sensorbrikkene på mindre enn 2x2 cm sikret Disruptive Technologies seier i Norwegian Tech Awards i 2016 – og Tarjeis hjemkomst til Norge. Denne brikken måler temperatur, og er vesentlig mindre, billigere og mer energieffektiv enn de som eksisterer på markedet i dag. Foto: Michelle Kleveland

Denne gangen gikk det i orden med arbeidsvisum, og familien forlot Australia og satte nesa mot USA. Her var Tarjei utviklingssjef for det såkalte «Internet of Things», som handler som nettverkskommunikasjon mellom forskjellige elektroniske enheter rundt oss, som smartklokker, smart-tv-er, smarttelefon-oppkobling i bil og lignende.

Familien trivdes godt i Silicon Valley, men i fjor fikk Tarjei enda et jobbtilbud han ikke kunne si nei til – denne gangen tilbake i hjemlandet.

– En kompis av meg spurte om ikke jeg ville ta en kaffe med en interessant kar fra Norge. Det var Erik Fossum Færevaag, som starta Disruptive Technologies. Og jeg så jo at det de driver med er ufattelig spennende, så etter en stund som rådgiver for dem ved siden av Google-jobben bestemte jeg meg for å satse fullt på det. Så da kasta vi oss rundt igjen, og flytta tilbake til Norge.

Har samlet familien
Selv om det har gått fort i svingene å følge med mannen på flyttelasset rundt i verden, tror Margrethe det har styrket familien.

– Jeg tror det har samlet oss og gjort hele familien enda mer til et team, for det har vært så viktig at vi fem har hatt det fint sammen og kunnet stole på hverandre. Det har jo vært kjempespennende, gurimalla, jeg har storkost meg hele tiden, forteller hun.

Tarjei pusser opp
Tarjei er en ivrig «handyman», og selv om det ikke blir tid til å snekre så mye møbler for tida, har han både støpt benkeplata på kjøkkenet og er godt igang med å lage håndtak til kjøkkeninnredningen. Foto: Michelle Kleveland

Så var det den roen, da. I tillegg til hektiske tider på jobb, hvor de forbereder seg til å starte masseproduksjon av en helt ny sensorteknologi neste år, har Tarjei flere lidenskaper å bruke tid på. Han forteller at hvis han ikke hadde endt opp innen data, ville han vært snekker.

– Jeg er blant annet veldig interessert i møbelsnekring. Men hun her setter i gang så mange oppussingsprosjekter, så det blir ikke tid til så mye annet nå, forklarer han og ser spøkefullt bort på kona. Etter at vi kom tilbake har vi pusset opp låven, bygget hønsehus, pusset opp kjøkkenet og laget røykeri.

Men etter planen blir de kanskje værende lenge nok i Volda til å finne tilbake til roen.

– Ja, guttungen klager litt over at han aldri har fått avsluttet en skole, så vi har lovt at han skal få fullføre nå. Så vi blir i hvert fall i to år til, sier Tarjei.