Størst nedgang i Hareid, minst i Volda

Volda VGS. Foto: Håkon Kvam Lyngstad

Ledigheten blant unge på Søre Sunnmøre gikk ned i fjor. I 2016 var 237 unge uten jobb. Nå er tallet på arbeidsledige mellom 15 og 29 år redusert til 144. Dette viser tall fra SSB

En rapport fra OECD, «Investing in youth: Norway», ble overlevert Regjeringen i forrige uke. I rapporten går det frem at en av ti unge i Norge hverken var i jobb, under utdanning eller i opplæring i 2016. Over halvparten, drøye 48.000 av de arbeidsløse unge mellom 15 og 29 år hadde ikke fullført videregående skole. Rapporten viser at elever som velger yrkesfag sliter mest med overgangen fra skole til lærlingepraksis. Hele 30 prosent av dem fikk ikke lærlingeplass i 2016. Det førte til at mange sluttet i utdanningsløpet.

Også i selve skoleløpet til yrkesfag er det flere unge som faller fra. De siste fem årene har mellom fem og seks prosent av elevene sluttet på skolen i Møre og Romsdal, ifølge fylkeskommunen.
   
–  Det er viktig å huske at de elevene som sluttet disse skoleårene, ikke nødvendigvis er arbeidsledige. Elevene slutter på grunn av sykdom eller feilvalg, for så å begynne på et nytt løp året etter, sier Cecilie Buaas, rådgiver på inntakskontoret ved Fylkeskommunen i Møre og Romsdal.

Les også: Fra avhopper til Kongeskipet

Utviklingen flater ut

Arbeidet med rapporten fra OECD startet i 2013, og viser at 86.000 unge mellom 15 og 29 år var arbeidsledige i 2016. Den negative utviklingen flater ut. I 2017 var tallene på unge arbeidsledige gått ned på landsbasis. Mens det var 3,2 prosent ledige unge i 2016, var andelen redusert til 2,5 prosent i 2017
Blant kommunene på Søre var det Hareid som hadde størst nedgang i ledigheten blant de unge i fjor. Mens Volda skiller seg ut. Her ble ledigheten kun redusert fra 3,5 til 3,0 prosent i 2017.
Mange står fortsatt uten jobb.
 

Konkurrerer mot innleid arbeidskraft     

Kari Hoset Ansnes, distriktssekretær i LO Møre og Romsdal, sier det er generelt vanskelig å være ung på arbeidsmarkedet nå.

–  Innleie av arbeidskraft kan være en utfordring, og er en stor konkurrent for de som vil ha fast arbeid. Dette gjør unge i etableringsfasen sårbare. De kan ikke gå til banken og be om et boliglån når de har en kontrakt der det står at de er midlertidig ansatt for en kortere periode, sier Ansnes.

Hun understreker at LO vil at faste stillinger skal være hovedregelen, og at bedriftene må være med å støtte opp om det seriøse arbeidslivet.

Les også: Kritiserer lærerreform

Hun mener at for å ha gode fagmiljøer i fremtiden, må bedriftene ta inn lærlinger. Ikke minst mener hun dette er viktig for at yrkesfag skal være en god utdanningsvei. Det er også viktig at forbrukerne velger å bruke bedrifter som holder seg til lovverket. Det er en måte forbrukerne kan hjelpe ungdommer med å komme inn på arbeidsmarkedet på, i et seriøst arbeidsliv.

Færre jobbmuligheter enn før

Erlend Walseth jobber som stipendiat på Høgskulen i Volda. Han har tidligere forsket på samtaler mellom brukere og veiledere i NAV. Han sier at en av grunnene til at èn av ti unge ikke er i arbeid eller utdannelse kan være at terskelen for komme inn på arbeidsmarkedet har blitt høyere.

– ​ Før i tiden kunne gutter etter endt skolegang reise på sjøen om de manglet den akademiske kompetansen. De siste årene har kompetansekravene for de fleste yrket blitt hevet, og de som sliter har fått færre alternativer, sier Walseth.

Les også: Ipad i skolen- En teknologisk snarvei eller pedagogisk kortslutning?


Motiverer til å fullføre


–  NAV har tett kontakt med videregående både i Ørsta og Volda. Vi ser at frafallet på yrkesfag i Ørsta er større enn på allmenn i Volda, sier Eli Helene Grøtta, NAV- leder i Ørsta og Volda.

Grøtta forteller at det fra NAV har vært to utplasserte på Ørsta videregående skole, èn dag i uka. Dette er en del av skolens utvidede rådgivertjeneste. I tillegg til samtaler med elevene, samarbeider NAV med lærere, rådgivere og andre samarbeidspartnere.

– ​ Vi prøver å motivere ungdommene til å begynne på skolen igjen, å få de til å forstå hvor viktig det er for fremtiden deres. Noen blir brukere. Da må vi kartlegge og gjøre en behovsvurdering om de skal få tilbud om arbeidstrening, kurs eller lønnstilskudd, sier NAV-lederen.

POSITIV NEDGANG: Tall fra SSB viser hvordan arbeidsløsheten blant unge stadig blir mindre. Grafikk: Beth-Kajsa Elveos.