Mørk fremtid for Sunnmøres sjømenn

Offshore-sak

SKUER MOT SJØEN: Nils Haugseth (35) var godt i gang med sin drøm om å få fast jobb i oljesektoren på sjøen. Etter kuttene i skipsrederiene, er han arbeidsledig og innser fra brygga i Sykkylven at det kan bli lenge til han jobber på sjøen igjen. (FOTO: Sondre Skandsen)

Nils Haugseth (35) lever for å jobbe på sjøen og var på god vei mot drømmejobben. Så sank oljeprisene, rederiene kuttet i mannskaper, og ett år etterpå står han sammen med en fjerdedel av norske sjøfolk uten arbeid.

– I begynnelsen følte jeg meg helt trygg. Jeg tenkte at det måtte jo være den sikreste jobben på jord. Så begynte det å gå nedover, og da satt vi plutselig ikke så trygt likevel, forteller han til Nærnett på en liten kafé i Sykkylven sentrum.

Sunnmørsposten skrev mandag at omlag 25 % av norske sjøfolk mistet jobben sin hos de største rederiene i løpet av 2016. Totalt forsvant omkring 2100 jobber i de større rederiene, og svært mange av de ansatte i denne sektoren er bosatt på Søre Sunnmøre.

Nils Haugseth fra Sykkylven var ferdig med utdanningen og fikk seg fast stilling i REM Offshore i mai 2013 . Så sank oljeprisene fra over 100 dollar per fat, helt ned mot 20 dollar per fat. Båter ble satt på land og kutting i mannskapet startet. Nå er han arbeidsledig og mottar månedlig NAV-støtte. 35-åringen ser på fremtiden som dyster.

– Akkurat nå ser det ikke veldig lyst ut. Det sies at 2017 kommer til å bli enda verre enn 2016. Fortsetter det i dette tempoet, er det ikke sjømenn igjen til slutt.

Han jobbet flere år i Herøy-baserte REM, som i 2016 ble kjøpt opp av Kjell Inge Røkkes Solstad. Da det fusjonerte selskapet måtte kutte i budsjettet sent i 2016, var det først og fremst REM-folk som måtte gå, fordi det var et relativt ungt selskap. De fleste med høyest grad av ansiennitet jobbet i Solstad-delen av selskapet.

For Haugseth tok det flere år å fullføre en nautisk utdanning, men bare to uker å bli sagt opp fra Solstad/REM.

– Jeg hadde vært i prat tidligere med ledelsen, og da forsikret de oss som var inne til møte om at vi var trygge. Rundt et år etterpå ble vi innkalt til nytt møte og fikk beskjed om at vi ble sagt opp om to uker, forteller en tydelig skuffet Haugseth.

– Akkurat nå ser det ikke veldig lyst ut. Det sies at 2017 kommer til å bli enda verre enn 2016. Fortsetter det i dette tempoet, er det ikke sjømenn igjen til slutt.

Drømmen satt på vent

For Haugseths del var det en drøm på sikt å jobbe som plattformsjef på oljerigg i Nordsjøen med fleksibel turnus og en trygg jobb. Dette var motivasjonen for å begynne den nautiske utdanningen. Sykkylven-mannens jobb på båter var starten på veien mot dette målet. Han var godt i gang med planen sin for hvordan han skulle gå gradene oppover i bransjen.

– Jeg skulle først jobbe på båt for å opparbeide meg sertifikater, fartstid og erfaring i bransjen, for å så gå videre til plattform. Det ideelle hadde vært å komme seg på en rigg, men de er det snart ikke fler igjen av, sier han og peker på fallet i oljeprisene de siste årene.

Siden november har han ikke jobbet i det hele tatt. Tiden har gått med til å slappe av på fjellet, pusse opp huset og å se etter nye jobber på et veldig trangt marked. Han flirer litt oppgitt når han prater om mulighetene som finnes i offshore-bransjen akkurat nå.

– Jeg søker på jobber som kommer ut. Det dukker opp noen stillinger på ferge og innen lakseoppdrett i blant. Det blir en del timer foran skjermen hver dag. Man må jo begynne å tenke på hva man skal drive med framover.

Pål Jacobsen sitter på Solstads hovedkontorer på Karmøy utenfor Haugesund. Han jobber i HR-avdelingen til selskapet, og beskriver situasjonen som forferdelig. Jacobsen uttaler seg på vegne av selskapet til Nærnett og påpeker at bransjen er brutal.

– Hele greiene er forferdelig trist, for dette er jo livsgrunnlaget til mange arbeidere. Denne dårlige perioden har nok blitt verre enn vi først trodde, innrømmer han.

– Handler kun om overlevelse

Jacobsen har forståelse for at kuttene var vonde, men samtidig understreker han at de var høyst nødvendige.

– Vi så mot slutten av 2014 at dette kom til å gå nedover. Markedssituasjonen i offshore-næringen svinger veldig. Vi tjener mindre enn vi bruker, og på dette tidspunktet handler det kun om overlevelse.

Det gjør derimot ikke situasjonen til Haugseth noe bedre. 

– Det er veldig begrenset hva jeg kan gjøre med den nautiske utdanningen min, og når det først er noen i bransjen som etterlyser noen, er det mange hundre søkere på én jobb. Det er nesten umulig, sukker 35-åringen.

Personlig vil ikke mannen fra Sykkylven anse seg selv som en som sliter med det økonomiske som følge av arbeidsledigheten. 35-åringen bor alene og er fornøyd med livet på hjemstedet. Han tar seg en slurk av kaffen og forteller at det er greit å ha fri en stund. Den tidligere REM-styrmannen er rolig og ønsker ikke krisemaksimere. Det er verre for tidligere kollegaer av han.

– Hvis du er nyetablert med to unger, huslån og gjeld over ørene, og plutselig får du fyken, så kan du kalle det en skrekkhistorie.

Han får støtte av Jan Nilsen, som fortsatt er i jobb på båt og leder Facebook-gruppa "Vi som vil at norske sjøfolk skal være med inn i fremtiden" med over 14 000 medlemmer. 

– Jeg vet om flere som har blitt sagt opp og som nå har tatt jobber som vaskehjelp på skoler. Man må bare ta det man kan få.

Ønsker hjelp til etterutdannelse

Den tidligere styrmannen i REM Offshore påpeker at han mener rederiet løste situasjonen på en kjapp og dårlig måte. Nilsen støtter han i det og skulle ønske at rederiene la bedre til rette for å at de som be sagt opp kunne ta videreutdanning. Det hadde gjort det lettere for arbeiderne å komme tilbake i arbeid.

– Det burde vært mulighet for etterutdannelse. Mange har gått høgskole, og det er muligheter til å videreutdanne seg til en god stilling på land. Jeg skulle gjerne sett at rederiet i samarbeid med NAV kunne hjulpet dem videre til en landjobb, foreslår lederen av Facebook-gruppa.

Pål Jacobsen i Solstad mener de har gjort det til en viss grad.

– Vi videreførte en del sjøfolk til andre deler av bransjen som trengte det. Vi har hatt kontakt med bemanningsbyråer, men ingen ren strategi.

Han henviser også til at de oppsagte arbeiderne som jobbet i REM retten til å få tilbake jobb i selskapet om det skulle åpne seg muligheter innen ett år fra oppsigelsesdato. 

Så er spørsmålet om det finnes muligheter i framtiden i offshore-bransjen. Solstads talsmann tror det og peker på 1986. Det var sist gang man opplevde en lignende krise her til lands for rederiene.

– Markedet har vært langt nede før og så blomstret igjen, som i 1986. Vi i Solstad er overbevist om at dette vil snu etter hvert, spørsmålet er bare når. Vi og andre rederier har begynt arbeid knyttet til andre ting enn olje også, blant annet vindkraft, forteller Jacobsen.

Det må også bli håpet for Nils Haugseth, som ikke kan se for seg å jobbe noe annet sted enn på sjøen. 

– Siste utvei er å finne seg jobb på land.  Jeg håper jeg slipper det.

Tallenes tale:

 

  • ​Omlag 2100 arbeidsplasser i offshore-bransjen har forsvunnet bare i 2016
  • Dette tilsvarer ca. 25 % av alle jobbene
  • I følge Sysla.no har Farstad kuttet ca. 600 arbeidsplasser
  • Solstad/REM fikk rundt 800 færre ansatte
  • 742 jobber er blitt borte hos DOF
  • Kuttene i bransjen kom blant annet av at oljeprisene falt fra over 100 dollar per fat og helt ned på 20-tallet på det verste
  • Per dags dato ligger oljeprisen på rundt 60 dollar per fat
  • Krisen i sektoren blir beskrevet som den største siden 1986
  • Jan Nilsen jobber fortsatt i sektoren og har startet en Facebook-gruppe med navn "Vi som vil at norske sjøfolk skal være med inn i fremtiden". Denne har over 14 000 medlemmer