— Jeg angrer ikke ett sekund

Foto: Ingrid Simensen

MOTSTRØMS: Roger Brunstad tok ut hele pappapermisjonen og fellespermisjonen da Jenny ble født. 

Ved valget 2013 ble pappapermisjonen redusert fra 14 til 10 uker. I fem av syv kommuner på Søre-Sunnmøre har andelen fedre som har tatt ut pappapermisjon økt hvert år. I Ørsta og Sande har andelen sunket. Roger Brunstad fra Ørsta gikk motstrøms. 

– Det var ikke et alternativ for meg å ikke ta ut pappapermen. Spørsmålet var hvor mye vi kunne klare å få til. Det har vært kjempefint. Man får være med på hele den første tiden. Jeg var der første gangen hun grep tak i en ting og første gangen hun lo. Det har vært en kjempeberikende opplevelse. Jeg angrer ikke ett sekund, sier Roger Brunstad.

Mor til barnet er selvstendig næringsdrivende og fleksibel. Brunstad hadde derfor mulighet til å ta ut mye av pappapermisjonen. Han tok ut fellesperioden, i tillegg til de ti ukene fedre må ta ut for ikke å miste permisjonen. Til sammen var han permittert i 36 uker.

Foto: Ingrid Simensen
FIN TID: Roger Brunstad er ferdig med pappapermisjonen, men tilbringer fortsatt mye tid med lille Jenny.  Foto: Ingrid Simensen

En reddende løsning

Med lille Jenny, på ett og et halvt år, i vognen er han på trilletur. Langs en nærmest bilfri vei, mellom majestetiske fjell og med utsikt over fjorden som speiler seg i solen. Pappapermisjonen er over. Men han jobber to uker på; to uker av.  

– Det er litt spesielt å ikke se henne hver dag Jeg har vært vant til å legge henne og stå opp med henne. Vi facetimer et par ganger for dagen når jeg ikke er hjemme. Hun lyser opp når hun ser pappaen sin. Det er godt å se, forteller Brunstad.

Jenny ble født i april i fjor. På samme tid var oljekrisen et faktum. Brunstad var klar over at han kom til å miste jobben. Pappapermisjonen ble en redning.

– Jeg visste at jeg ville være ute av arbeidslivet i august. Da var det enkel matematikk. Forskjellen mellom foreldrepenger og eventuelt arbeidsledighetstrygd er minimal. Jeg tok da ut maks pappapermisjon. Jeg ungikk dermed vikarturer og uforutsigbare arbeidstide, sier han.

Han gikk ut av permisjonen i midten av februar, og han skulle gjøre sin inntreden i arbeidslivet. Han søkte ikke offshore, men tok det helt med ro. Han startet sitt eget verksted hvor han reparerte mobiler og PCer. I tillegg fikk han en femti prosent stilling ved Sunnmørsheimen, hvor han hjalp ungdom med atferdsproblemer. Dette vikariatet gikk ut i juli.

– Da vikariatet mitt var i ferd med å gå ut, fikk jeg henvendelse fra min tidligere arbeidsplass. De lurte på om jeg ønsket å komme tilbake. Nå jobber jeg i oljebransjen med oppfølging av rigger, forteller Brunstad.

Foto: Ingrid Simensen
BØR ENDRES: Roger Brunstad mener dagens ordning for pappapermisjon bør endres. Foto: Ingrid Simensen

Et økonomisk spørsmål

For mange handler pappapermisjonen om familiens økonomi.

– Jeg tror i utgangspunktet alle vil velge å ta den beste ordningen som passer for dem selv. Hvis far tjener bedre enn mor vil det kunne være negativt for økonomien å ta ut pappapermisjonen. Hvis arbeidsgiver har en forventning om at det blir tatt ut minimums pappapermisjon, vil jeg si at det er synd. Det er nok mer aksepter noen steder enn andre å ta ut permisjon, sier seniorrådgiver i norsk familieøkonomi, Eva Sørmo.

Familien må selv få velge

Siden Jenny var nyfødt har både mor og far vært innen rekkevidde. Dette har gitt henne en fred og ro. Slik er ikke situasjonen for alle småbarnsforeldre. Brunstad mener politikken må endres.

– Jeg synes at det med å ha en tvungen mamma-periode er greit. Det sier seg selv at mor må være i nærheten. Dette både på grunn av helsemessige påkjenninger og amming. Men etter det synes jeg familiene må stå fritt til å velge selv. Det bør legges til rette for at det ikke blir mindre gunstig for den ene eller den andre. At en skal miste permisjonstid fordi en av foreldrene ikke kan eller vil ta permisjon er det bare barnet som taper på, sier han.

I likhet med Sørmo, tror grunnen til at enkelte velger å ikke ta ut pappapermisjonen kan være at såkalte «kvinneyrker» er lavere betalt, og at det dermed vil være mindre økonomisk lønnsomt at far tar ut pappa-perm.

– Jeg tror det er her problemet ligger. Hadde en fått kompensert i forhold til lønnen man faktisk hadde, hadde det vært hipp som happ hvem som tok ut permisjonen. Jeg tror det er mange som ordner seg slik at man er avhengig av to fulle inntekter for å få hjulene til å gå rundt. Om man er i den tradisjonelle situasjonen, der kvinneyrkene er lavere betalt, tar ofte mødrene ut permisjonen. Det sier seg jo selv at den som har lavest inntekt tar ut permisjonen, sier Brunstad.

En utfordring, mener han, er at man må legge til rette for at familier ikke skal tape penger.

– Løsningen om at man mister pappapermisjonen hvis man ikke tar ut de ti ukene mener jeg er en litt feilslått tankegang. Familiene må selv få bestemme. Det beste en må gjøre er å legge til rette, fremfor å tvinge folk, sier han. 

Pappapermisjon

  • ​Fedrekvoten er satt til 10 uker.
  • Hvis en ikke benytter seg av fedrekvoten, mister en disse ukene med mindre mor søker om å få fedrekvoten overført til seg fordi far er for syk til å ta seg av barnet.
  • En kan ta ut fedrekvoten når som helst, med unntak av ukene før termin og de seks første ukene etter fødselen. Disse ukene er av medisinke grunner forbeholdt mor.
  • En kan ta fedrekvoten sammenhengende eller benytte fleksibelt unntak.
  • Ved fødsel er tre av ukene i fellespengeperioden forbeholdt mor og må tas rett før termindato.
  • Mødrekvoten er på 10 uker
  • Fellesperioden er de ukene som blir igjen når de tre ukene før termin, de 10 uker med fedrekvote og 10 uker med mødrekvote er trukket fra. 
  • Fellesperioen blir dermed på 26 uker eller 36 uker, avhengig av om en har valgt 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad. Hvis fødselen skjer etter termindato, trekkes disse dagene av fellesperioden. Resten av fellesperioden kan en dele som en ønsker.