Friluftsentusiasten Berit Koen 

Portrett: Berit Koen

BERIT KOEN: 64-åringen har gjort mye for Voldas befolkning i jobben som folkehelsekoordinator. FOTO: Jonas Withbro.

I Volda er Berit Koen et navn mange assosierer med friluftsliv og folkehelse. Uten innsatsen til Koen, ville kvinner i Volda vært langt dårligere på ski.

Det er et godt kledd og imøtekommende ektepar vi treffer utenfor huset deres i Bratteberg, en solrik formiddag i mars. De introduserer seg som Berit Koen og Per Ernst Lundberg. Det første de gjør er å kommentere ankelsokkene og joggeskoene til den ene reporteren, og tilbyr ham å låne et par tursko. Han takker nei, og Berit sukker oppgitt. Med elektriske varmesokker, gamasjer og tre par votter, er Berit klar for å dra med seg Per Ernst og oss på sin daglige gåtur. 


– Vi er ute på tur nesten hver dag, uansett om det er langtur eller nærtur. Noen ganger må jeg høre med noen venninner om de vil bli med, slik at Per Ernst får seg en hviledag, ler Berit på vei opp til Heltnelihuken. 

NÆRTUR: Bak huset sitt har ekteparet en tursti som går opp til Heltnelihuken. 
FOTO: Victoria T. Skjemstad


Det kommer tydelig fram under en lett og ledig samtale på vei opp, at dette er ei dame som har opplevd mye. 
Blant annet å ble hun uoffisiell norgesmester i alpint som tolvåring, og kjørte oppvisningsrenn under OL på Lillehammer i 1994. 


Berit forteller at hun opprinnelig er fra Tretten, et tettsted like nord for Lillehammer, men flyttet til Volda for å ta førskolelærerutdanning. Hun trekker på smilebåndet i det vi spør om hva det var som gjorde at hun ble værende i Volda, og peker på ektemannen sin.
 
Slalåminteressen 
Med en felles interesse for tur og friluftsliv, har både Berit og Per Ernst trådd inn i pensjonisttilværelsen, men de legger ikke skjul på at det nesten er like hektisk som før. 

– Interessen for tur ligger nærmest i ryggmargen. Det har jeg med meg fra barndommen, og det er viktig å holde seg i fysisk aktivitet. Vi har også barn og barnebarn, så vi har alltid noe å fylle dagene med, sier Berit.

En annen interesse Berit har med seg fra barndommen er slalåm. 

ILDSJEL: For 25 år siden startet Koen dameskikjøring på Reset. 
FOTO: Jonas O. Withbro 


– Med tre brødre som jeg gjerne ville tilbringe tiden med, ble det selvfølgelig mye aktivitet, blant annet slalåm. Da vi skulle kjøre måtte vi tråkke spor selv, gå opp med ski på beina, og vente til neste dag før vi fikk ta i bruk bakken. 

Slalåminteressen har hun tatt med seg inn i voksenlivet. 
I regi av Friluftsforeninga Volda, arrangerer Berit dameskikjøring på Volda skisenter. Ideen ble født for 25 år siden, mens hun jobbet som lærer ved Øyra skule. Hun ble oppsøkt av mødre som ville lære seg svingteknikk til de skulle ha med seg barna på ski, noe Berit gjerne ville hjelpe med.

– Da møttes vi på skisenteret og lærte generell skiteknikk. Skitrekket var ikke opptråkket, så det måtte vi gjøre selv. 

Etter et par sesonger så skisenteret nytteverdien av dameskikjøringen og inngikk et samarbeid. Skisenteret står for opptråkking i bakkene, og Per Ernst sitter i heisbua. 

– Skisenteret har vært fantastiske samarbeidspartnere. De har lagt til rette for oss i alle årene vi har arrangert, forteller hun. 

SAMMEN: Ekteparet har samarbeidet på flere prosjekter i mange år. De har blant annet vært med å starte en barnehage og friluftsforeninga i Volda. FOTO: Victoria Skjemstad​​​​​

Like muligheter
I løpet av turen dreier samtalen inn på den aktuelle konflikten i bygda om hvorvidt det skal bli tursti rundt Rotevatnet. Det kommer tydelig fram at dette er en hjertesak for både Berit og Per Ernst. 

– Det skulle vært en tursti rundt hele vannet, slik at folk i alle aldre og med ulike funksjonshemninger kan komme seg ut, forteller en tydelig opprørt Berit. 

Per Ernst nikker enig og legger til at Helsedirektoratet har kommet med en utgreiing, som bekrefter at tur i nærområdet er det beste tiltaket kommunen kan legge til rette for, og dermed fremme folkehelsa. Det er tydelig at dette er noe ekteparet brenner for, men Berit er klar på at det selvfølgelig finnes to sider av saken. 

– Vi har fått en del motstand for at vi snakker så varmt om turstien, men vi snakker ikke primært for vår egen del. Vi tenker på de som ikke kan benytte seg av de andre turmulighetene i Volda, sier Berit. 

I løpet av turen finner vi ut at Berit og Per Ernst har gjort det meste sammen, og at Per Ernst også er et like spennende intervjuobjekt. Men det kan vi eventuelt spare til en senere anledning. 

Migreneplagen
Da de selv hadde barn i barnehagealder, så de en mangel på barnehager i bygda. De slo seg derfor sammen med andre foreldrepar i nabolaget, for å få endret på situasjonen. Dette resulterte i at de startet opp friluftsbarnehagen Hjellbakkane barnehage, hvor Berit var styrer. Friluftsforeninga Volda er også et resultat av ekteparets pågangsmot. 

– Det er jo så flotte turområder i Volda og omegn, og vi ville gjerne få flere målgrupper ut i naturen, forteller Berit.

Etter å ha jobbet flere år med barn og unge, måtte Berit, på grunn av en økende migreneplage, se seg nødt til å omskolere seg. Det var ikke optimalt å jobbe lange dager i det stressende skolemiljøet. 

– Jeg tok informasjonsutdanning og deretter en mastergrad i samfunnsplanlegging og ledelse nede ved Høgskulen, forteller hun.
Etter en tid som student, dukket det opp en jobb som var midt i blinken for Berit. 

– Jeg hørte at kommunen skulle lyse ut en stilling som folkehelsekoordinator, og tenkte at dette var en jobb som passet perfekt for meg. 

Med den utdanningen og erfaringen Berit hadde, var det ingen tvil hvem jobben skulle gå til.

BARNDOMMEN: Berit hadde en aktiv barndom i Tretten, og mener at friluftsinteressen kommer derfra. FOTO: Victoria Skjemstad

Gode årsmeldinger
Hun satte i gang flere tiltak som folkehelsekoordinator for å bedre folkehelsa i Volda. Et av tiltakene hun var med på å starte var frisklivssentralen. 
I samarbeid med helsesjefen, kommunefysioterapeauten og kommuneoverlegen, hjalp hun innbyggerne med å endre vaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk.

– Også laget du ufattelig gode årsmeldinger, skyter ektemannen inn.
I tillegg til årsmeldinger, lagde hun en aktivitetsplan til forskjellige målgrupper, og jobbet tett med helsestasjonen og helsetjenesten.

– Jeg prøvde å lage en oversikt over det som var av aktiviteter i kommunen, slik at folk i alle aldre kunne se hvilke tiltak som passet for dem.

Berit er veldig opptatt av at alle skal ha muligheten til en aktiv livsstil, uavhengig av hvilken situasjon de er i. 

Like aktiv som før
I 2017 la Berit de velbrukte arbeidshanskene på hylla og gikk inn i pensjonisttilværelsen. Selv om dagene går i et litt annet tempo, gjør hennes lidenskap for fysisk aktivitet at hun fortsatt har en mer aktiv livsstil enn mange andre. 
Hun er blant annet medlem av Friluftsforeninga Volda, og er fortsatt med på å merke opp turstier der hun har fått tildelt  område. 

MIMRER: Berit Koen har mange flotte turer å se tilbake på, og mange å se frem til.
FOTO: Jonas O. Withbro


Når vi kommer tilbake til huset i Bratteberg, blir vi invitert inn for å se på kart over hvor ekteparet hadde vært på tur tidligere samme uke. Som ekteparet forutså, var reporteren i ankelsokker og joggesko gjennomvåt på føttene. Igjen takker han pent nei til et tilbud om tørre sokker, men denne gangen vil de ikke gi seg. Det er tydelig at ekteparet har stor gjennomføringsevne når de har bestemt seg for noe, og reporteren blir til slutt pent nødt til å gå hjem med tørre sokker.