Kjønn og språk på kvinnedagen

Ivar Aasen-tunet markerte kvinnedagen med debatt om kjønn og språk.

HVA KJØNN BETYR I SPRÅKET: Magnhild Folkvord (t.v.), Torill Myren og Kristin Fridtun i samtale om kvinner, kjønn og språk. Foto: Klara Skovro Thoresen

Ivar Aasen-tunet markerte kvinnedagen med debatt om kjønn og språk.

– Det er et stort problem at litt for mange tror vi er i mål med likestillinga. Det er en utbredt misforståelse. At Norge skårer poeng på likestillingsbarometer betyr ikke noe annet enn at det kan stå enda dårligere til andre steder, sier forfatter og journalist Magnhild Folkvord.

Mannsord da og nå

Folkvord har skrevet den første biografen om kvinnesaksforkjemperen Betzy Kjelberg (1866-1950), som brøytet vei for kvinner og våget seg inn på områder hvor bare menn dominerte.
  – Jeg tror hun hadde snudd seg i grava hvis hun hadde sett hvor vi har kommet i dag. Hun opplevde i politikken det som mange kvinner opplever i næringslivet i dag, sier Folkvord.
  I samtale med forfatter Kristin Fridtun og journalist Torill Myren, tok hun opp temaet kjønn og språk. For det Kjelberg opplevde i sin tid, det skjer også i dag. 
  – Mennene som snakket pent om Betzy hadde bare mannsord, som ”styringsmann” og ”høvding”. De manglet gode ord for kvinner i hennes posisjon. Dette sitter i språket vårt i dag også. Jeg hører stadig ”førstemann ut er Kari”, sier Folkvord

Det tredje kjønn

  – Språk er viktig for likestillingen på ulike måter. Kvinnerørsla har kjempet for å få en plass i språket og gjøre det mer inkluderende. De ordene vi bruker kan påvirke de forestillingene vi ubevisst danner oss. Vi ser umiddelbart for oss en mann i posisjonen når vi bruker ord med ”mann” i seg, sier Fridtun.
  Hun har skrevet boka Kjønn og ukjønn som gransker kjønnsnormer og kjønnsidentitet. Fridtun er forkjemper for det kjønnsnøytrale hen.
  – Jeg trives med både hun og hen, og synes det er litt ekstra artig når noen vil prøve seg med hen. Hen kan ha den effekten at folk med en gang blir oppmerksom på sin egen forestilling.

Kjønn kan være så mangt

Vi blir i mange sammenhenger nødt til å ta stilling til kjønn når vi skal omtale en person. Å være oppmerksom på hva slags ord vi bruker kan være verdt å tenke på.
  – Kjønn kan være veldig mye. Ordet har ingen naturgitt definisjon, det er vi mennesker som bestemmer hvordan ordet skal brukes.
  Men det er ikke sånn at om du ikke har kjønn i språket, så finnes ikke forestillinger om folk.
  – Det kan være en ulempe at kjønn kommer i fokus der det ikke er relevant. Men uten kjønn vil folk fortsatt danne seg stereotyper, sier Fridtun.