På sporet av en sunnmøring - Sande

Sande: Hva kjennetegner en ekte sandsokning og hvordan kan Jan Åge Fjørtoft fortsatt rocke sølvmanken?

En liten kommune under himmelhvelvingen. Ikke fritt for vær og vind, akkurat der morgensola renner opp over Drageskaret, bor det 129 menn mellom 45-49 og 12 damer over 95.
 

Hør radioreportasjen nederst i sendingen.

Sande kommune kan med første øyekast virke som et gudsforlatt område. Og det stemmer i og for seg. Det virket hvert fall sånn når vi kom susende inn i landsbyen Larsnes, eller Sande sentrum om du vil, i en liten blå Toyota en onsdags formiddag. Det kan godt hende at Larsnes har et yrende folkeliv andre onsdags formiddager. Det skal ikke jeg uttale meg om. Men akkurat denne onsdagen var det begravelse og der var visst samtlige av Sandes 2540 innbyggere. Jeg så aldri noen kirke i Sande, men den må være stor og fin.

Kong Arthur og Jan Åge Fjørtoft

Kanskje hele kommunen er kristne fordi de er vant til å tro på sagn og legender fra området, som for eksempel sagnet om Kong Arthur. Ifølge sagnene om den legendariske og mytiske britiske kongen skal «Ringskatten» og den hellige gral være gjemt i Dollsteinhola på Sandsøy. Forskere skal faktisk mene at «Ringskatten» og den hellige gral er akkurat i denne hula på Sandsøy. Det kan kanskje forklare hvorfor Jan Åge Fjørtoft fortsatt rocker sølvmanken.  

Jan Åge er nok den eneste som er oppvokst på Sande i Møre og Romsdal som også er kjent for befolkningen i Sande i Vestfold. At Jan Åge ble fotballproff etter å ha vokst opp i kommunen som heller har nedoverbakkeløp enn motbakkeløp, er for meg en gåte. På spørsmål om hvorfor de løper ned i stedet for opp er svaret like enkelt som det er forståelig for late sofagriser som meg selv: - Fordi det går nedover!

«Ej he sånn atelet for Jan Åge he så mykje låkje i maja»

Selv om Sandsokningene virker å være tilsynelatende late, har de i det minste et særdeles sprekt språk. Sande har faktisk så mange egne ord og uttrykk at gutta på veteranhjørnet på den lokale Joker’n enda ikke husker alle ordene og uttrykkene i boka om Sande-dialekta. «Ej he sånn atelet for Jan Åge he så mykje låkje i maja» sier ikke meg mer enn at Jan Åge Fjørtoft er populær, men det skal nå tydeligvis bety noe.

Jeg har bare tilbrakt snaue to timer i bygda, men jeg liker å tro at jeg har lært en hel del om dette stedet. Den typiske sandsokningen er en åpen person som setter pris på en prat med naboen selv om det «bles om nova». Sandsokningen driver med frivillig arbeid og stiller alltid opp for andre. I dag er Sande en liten og rolig kommune, men det kan fort endre seg når resten av verden får vite at den hellige gral ligger i Dollsteinhola. For hvem vil vel ikke ha tilgang til evig liv og mat for alle ens dager?