Stort engasjement for å hjelpe dyrene

«Man driter ikke i eget matfat» er et velbrukt sitat om at man ikke skal ødelegge for seg selv. World Economic Forum har kunngjort i en rapport at det vil være mer plast enn fisk i havet innen 2050 om noe ikke endrer seg.

I helgen som var tok Nærnett turen ut på Runde i Herøy kommune for å bli med på storaksjon. Arrangementet skulle plukke opp søppel langs fjøra på fugleøya. Aksjonen som «før fuglene kommer» var et samarbeid mellom Runde Miljøsenter og Hold Norge Rent. Her ble både unge, eldre og politikere invitert for å redde fugl og dyr fra å dø av menneskelig avfall i fremtida.

Unge helter

RYDDER ØYA: Bergsøy barneskole ryddet øya før hekkesesongen           Foto: Torgeir Knutsen

De første som dukket opp var 47 barn fra Bergsøy barneskole. De gikk ivrig langs fjøra og lette etter avfall mennesker har dumpet ut i naturen.

Nernett tok en prat med Malin Leine (11), Maria Guttelvik (11) og Vårin Brevik (12) som går i sjette klasse. De hadde nettopp fyllt opp to store søppelsekker med plast. Humøret til jentene var, i motsetning til situasjonen i havet, veldig positiv.

Rydder for dyrene: Malin Leine, Maria Guttelvik, Vårin Brevik                  Foto:Torgeir Knutsen

Er det gøy å være en del av aksjonen?

– Ja! Roper jentene ut i kor.

Jentene forteller at de ville være med på å hjelpe fugler og dyr, og synes det er gøy å rense naturen for søppel.

– Vi er her i dag for å hjelpe til med å rydde stranda for søppel og plastikk. Om vi ikke gjør dette, så kan fuglene spise plast og dø av sult, det vil vi ikke skal skje.

Menneskelig avfall 

Nærnett tok en titt opp i posen til jentene hvor det var mye ymse avfall som kan skade dyrene. De forteller at de har funnet masse plast, flasker, tau, isopor, spader og blikkbokser.

– Slutt å kast søppel i havet, det er ikke lurt og ødelegger verden!, avslutter jentene før de tar den tredje posen fatt.

Langs fjøra hører vi plutselig en litt eldre kvinne bestemt si «Se her! det er akkurat sånne småbiter vi må ta, dette tror dyrene er mat». Det er lærer Kaja Runde som har funnet en liten grønn plastbit mellom steinene. Runde forteller at ryddedagen er en del av prosjekt elevene har på skolen

Fremtidige miljøhelter: Kaja Runde(lærer) med elever i sjetteklasse ved Bergsøy barneskole Foto: Torgeir Knutsen       

Fokus på havet

– Vi holder på med et prosjekt i klassen som heter maritim forsøpling. Det er 2 uker teori, hvor barna lærer om forsøpling og hvor skadelig det er. Så skal de få lov til å ta teorien ut handling ved å hjelpe til å rydde her på Runde, og senere på Bergsøy, forteller Runde.

–​ Hva synes barna om dette?

– Barna synes det er kjempe kjekt, de er utrolig engasjerte og veldig lærevillige, bare se hvor mye de har plukket i dag.

Hun utdyper at barna kommer til å bli verdens beste miljøaktivister fremover.

– Ja det blir vi! Kommer det ropende når de hører læreren fortelle. Det er Benjamin Warholm (11) og Benjamin Igesund (12) som skyter inn bekreftelsen. 

– Havfugl stuper ned og treffer tauet og kommer seg ikke opp igjen. De som kaster søppel er idioter. Slutt å kast søppel, dere dreper litt av dere selv sier, guttene strengt. 

MILJØHELTER: Benjamin Warholm og Benjamin Igesund ber folk skjerpe søplinga                   Foto: Torgeir Knutsen

Politikere rydder med egne hender

Det var ikke bare barneskolen som skulle få være med på moroa. På lørdagen fortsatte prosjektet for fullt. Alle lokale ble invitert til å delta og det ble kjørt båt for å nå de mer utilgjengelige strendene. Blant annet dukket ordfører Arnulf Goksøyr (H) opp.

– Det er naturlig å være med på prosjekt som handler om å ta vare på naturen og nærmiljøet vårt. I tillegg har vi sett veldig mye forurensinga som kommer med det moderne samfunnet, forbrukersamfunnet vårt som ødelegger miljøet.

SØPPELFØLGER: Geir Wing Gabrielsen har fulgt søppelet i over 35 år         Foto: Geir Wing Gabrielsen 

Alvorlig og økende problem

Geir Wing Gabrielsen er seniorforsker på miljøgifter ved norsk-polarinstitutt og en av norges fremste eksperter på havplast. Han forteller at problemet absolutt er reelt og det kan ende med at vi skyter oss selv i foten.

 – Problemet med plast i havet er økende og alvorlig. På 70-tallet ble det gjort en undersøkelse på havhest fuglen, da fant man plast i 4 av 40 fugler. Nå er det kun 4 av 40 som IKKE har plast i seg, forteller seniorforskeren.

I plasten er det flere giftige stoffer som kan ta livet av fisk og fugl. Det er når denne plasten havner i havet at problemet starter.

– I plasten er det tilsatt masse miljøgifter. Når plasten ender opp i sjøen, blir denne giften brutt ned og ender opp i havet. Da kan giften senere ende opp i fisk og fugl, som tilslutt ender opp på vårt matfat, forteller Gabrielsen.

Tilbake på Runde er Malin Jacob, hun har hatt ansvaret for aksjonen som var i helgen og kan opplyse at de i løpet av helgen plukket opp mer en ETT tonn (!) maritimt avfall langs strendene på øya.

– Strandrydding er et viktig ledd i å danne holdninger. Jeg tror at handling skaper holdning, og at strandrydding gjør at mange får øynene opp for det enorme problemet med marin forsøpling er, avslutter Malin Jacob.

Tidligere nestleder i Natur og Ungdom Malin Jacob har hatt ansvaret for aksjonen          foto:Torgeir Knutsen

Torgeir Knutsen

Les flere artikler fra Torgeir Knutsen.

Journalistikkstudent ved høgskolen i Volda

Dette vet vi 

  • kun 15% av havplasten ligger langs strendene 
  • 15% av havplasten ligger i havoverflaten 
  • 70% av havplasten ligger på havbunnen
  • 8-12 millioner tonn plast ender opp i havt hvert år
  • Fugler og andre dyr tror små plastbiter er mat 
  • Plasten er internasjonal og fraktes med havstrømmene