Foredrag om barn og seksualitet i barnehagen populært

Forside

Spesialist i seksologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland holdt foredrag for Voldabarnehagen.

Amfiet på Volda Turisthotell ble fullsatt av både ansatte og foreldre ved Voldabarnehagen på tirsdag kveld. 

I salen satt om lag 150 foreldre og foresatte sammen med barnehagelærere for å høre foredraget med Margrete Wiede Aasland som er spesialist i sexologisk rådgivning. Hun var der for å fortelle om barns seksualitet i barnehagen, og hvordan man skal prate om det med barna.

– Det vi vet er at barn som kan noe om kroppen sin, navn på kjønnsorgan og hvordan de blir til, får et tryggere forhold til seg selv. De barna som kan en del av disse tingene kan si fra tidligere hvis de er blitt utsatt for seksuelle overgrep. De debuterer også senere seksuelt, bruker oftere kondom, og er ikke så opptatt av pornografi. Dessverre er det mange som går over på porno for å lære, og da er det bedre at de lærer av voksne, trygge personer rundt dem, forteller Wiede Aasland.

Margrete
Margrete Wiede Aasland

Likevel latter i salen

Wiede Aasland brukte mye humor og diskusjon under foredraget, og det var til tider god stemning i salen selv om temaet var alvorlig. Hun har jobbet med temaet "seksuelle overgrep mot barn" siden 1986, og poengterer at man må tåle å høre at barna bruker ord som 'kuk' og 'fitte' uten å bli ukomfortabel, og la samtale om kropp og kjønnsorgan være naturlig. 

– Barn kan lære at det finnes forskjellige navn på kjønnsorganer, som vulva, fitte, fuktig brevsluse, penis, kuk og så videre. Noen synes de er stygge ord, men vi må lære barna ord som aksepteres å si og som voksne bruker i normalspråket vårt. Likevel blir mange voksne provosert av det, men hvis barn møter voksne som ikke er fortrolige med å høre disse ordene og som ikke bruker dem sammen med barn er det vanskelig for dem å si i fra til noen hvis de for eksempel opplever å bli utsatt for seksuelle overgrep.

 Wiede Aasland tror mange foreldre er engstelige for å snakke om dette, og passer på å alltid spørre foreldrene om de er fornøyde med hvordan de selv som barn lærte om kroppen og seksualiteten. 

– Da er det veldig få som svarer at de er fornøyde, og da kan man jo videreføre det man ikke fikk. Man må tenke på 'hva skulle jeg ønske at jeg hadde lært?' og så lærer man det til barna.

 

Man må tenke på 'hva skulle jeg ønske at jeg hadde lært?' og så lærer man det til barna.

 

Initiativ fra foreldrene

Bodil
Fagkonsulent Bodil Brautaset

Bodil Brautaset er fagkonsulent for barnehage i Volda kommune, og forteller at arrangementet ble satt i stand som et initiativ fra foreldrene.

– Foreldrene i de kommunale barnehagene har via styrer tatt kontakt med meg for å få finansiert et kurs. Jeg tenkte et tema som de som kunne ønske å snakke om var 'barn og seksualitet' og seksuelle overgrep, og at det var såpass viktig at alle ville høre det, sier Brautaset.

I 2017 kom Utdanningsdirektoratet (Udir) med en ny rammeplan for barnehager, som sier at personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og at de skal vite hvordan de skal forebygge og oppdage dette. Onsdag morgen hadde Voldabarnehagen planleggingsdag, og Wiede Aaland holdt enda et foredrag for de ansatte om samme tema. Brautaset mener at når foreldre og ansatte får høre det samme foredraget, så blir det lettere å prate sammen om det.

– Barn trenger gode veiledere, det vil si voksne som snakker med barna og være åpen om tanker og spørsmål om følelser og kroppen vår. Det handler om at vi som jobber i barnehagen og foreldre også kan snakke om følelsene våre.

Ikke bare 'ta en klem'

Under foredraget fortalte Wiede Aasland at etter man har lært barna å ha et fortrolig forhold til kroppen sin så kan man lære dem om gode og vonde berøringer, og gode og vonde hemmeligheter. Ved å snakke om kropp med barna kan man hjelpe dem ved å sette grenser i dagliglivet sitt, og lære dem at de bestemmer over sin egen kropp og at ingen kan ta på dem uten deres samtykke. Dette gjelder også om voksne kommer bort og sier 'nå tar jeg en klem'. På denne måten kan man kartlegge barnas sosiale nettverk slik at de vet hvem de skal fortelle vonde hemmeligheter til.

– Barn må jo si ifra hvis det er barn i barnehagen som lugger og dytter, og det gjelder jo også når de berøres på kjønnsorganene. Hvis vi skal få barn til å si ifra så er det viktig at vi som er voksne også jobber med vår egen seksualitet og har et godt forhold til kroppen og seksualiteten vår. Og hvis de voksne ikke er fortrolige med å snakke om kjønnsorganene så tør ikke barna å snakke om det heller, og da blir terskelen så stor at barna ikke tør å fortelle om overgrep.

 

Hvis de voksne ikke er fortrolige med å snakke om kjønnsorganene så tør ikke barna å snakke om det heller, og da blir terskelen så stor at barna ikke tør å fortelle om overgrep.

 

Se reportasjen under: