Nestleder i Senterungdommen kritiserer lærerreform

Siril Bratten kritiserer lærerreform

Politisk nestleder i Senterungdommen i Møre og Romsdal, Siril Grevsnes Bratten er kritisk til lærerreformen. Foto: Privat

Senterungdommen mener at lærerreformen ikke skal ha tilbakevirkende kraft

– Senterungdommen mener det er feil at lærere med mange års erfaring blir sendt tilbake til skolebenken. Vi må ha tillit til lærerne, ikke gi de nye kompetansekrav

Nestleder i Senterungdommen Siril Grevsnes Bratten, snakker om lærere som ikke har nok studiepoeng i fagene de underviser i. I 2015 vedtok Stortinget nye kompetansekrav til lærerne. Blant annet et krav om at lærere som underviser i fag som norsk, engelsk og matte må ha 30 studiepoeng på barnetrinnet, og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. I tillegg er lærerutdanningen utvidet til en 5-årig master. Bratten mener masterutdanningen vil føre til problemer på småskoler i distriktene. 

Les også: Kritiserer lærerreform

«Tvangs-sentralisering»

– Lærerne får dypere kompetanse i enkeltfag, men smalere kompetanse fordi de underviser i færre fag. I distriktene er det ekstra problematisk fordi små skoler ikke klarer å fylle hele stillinger med så få fag, sier Senterungdommen.

– Da må læreren undervise i flere fag, eller også på flere skoler. Dette vil gå utover elevene, som får flere lærere og mister relasjonen til den enkelte lærer. Vi frykter det kan få ytterligere konsekvenser, fordi lærerne får mindre tid til den enkelte elev. 

Senterungommen mener dette er tvangs-sentralisering fra regjeringen, som går utover elevene i distriktene. Bratten påpeker at Senterungdommen er for kompetanse, men mener det er feil å tvinge folk til og ta en master.

Nye kompetansekrav

Etter Stortinget vedtok de nye kompetansekravene i 2015, må du også ha 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningen. Det er Senterungdommen imot. 

– Det vil ekskludere mange potensielle lærere. Hva med den gode norsk læreren som ikke kommer inn på lærerutdanningen fordi hun ikke har 4 i matte?

Lærernormen

I høst vedtok Stortinget at lærernormen skal innføres i barne- og ungdomsskolen. Lærernormen går ut på at fra høsten 2018 skal det være en lærer per 16 elever fra 1-4. klasse., og en lærer per 21 elever fra 5-10. klasse. 

– Vi er bekymret for at vi ikke har nok lærere, og at det vil føre til geografisk ulikhet.

Lærernormen hindrer ikke at det blir flere enn 16 elever i klasserommet, så lenge man har flere lærere i klasserommet, påpeker Bratten. 

– Vi i Senterungdommen vil ha tillit til læreren. Vi vil verdsette erfaring, framfor studiepoeng. Vi vil ha en frivillig masterutdanning. Vi vil sikre gode lærere for framtiden, der kontaktlæreren spiller en viktig rolle for eleven. Det er lærerne som jobber med yrke, og vi vil høre på dem.