Fortsatt misnøye i Vallabøen

Skredsikring i Ørsta

Are Folkestad. Foto: Iris Alm

Ørsta kommune får ekstra penger fra fylket til å skredsikre rundt Vallabøen. Naboene misfornøyde over at de fortsatt må betale.

Da det kom frem at Vallabøen i Ørsta måtte skredsikres, sa Norges vassdrags- og energidirektorat seg villige til å dekke 80 % av kostnadene. De resterende 20 prosentene skal kommunen og huseierne ved Vallabøen dele seg i mellom, 61-39. Mandag denne uka fikk kommunen 2,6 millioner kroner ekstra til å finansiere skredsikringen. Noen av disse skal brukes til å halvere egenandelen til huseierne. 

— Det er en prinsippsak i Ørsta at prisen på denne typen sikringer skal fordeles mellom partene. Her gjelder det huseierne og kommunen. Det er en glede at vi fikk disse skjønnsmidlene, som gjør at det ikke blir så mye for huseierne, sier Ordføreren i Ørsta, Stein Aam. 

Foto: Iris Alm
Ordfører i Ørsta, Stein Aam. Foto: Iris Alm 

Ikke imponert

Men også for huseierne har skredsikringa blitt en prinsippsak. De vil ikke betale. Are Folkestad er en av de som bor på Vallabøen, og gjennom hele prosessen har han savnet kommunikasjon fra kommunen. De fleste oppdateringene om skredssikringa får huseierne fra lokalavisene. Og Folkestad jublet ikke da han leste om skjønnsmidlene i Møre Nytt i tirsdag morgen.

— Jeg oppfatter ordføreren som ganske arrogant når han annonserer dette her som en gladmelding. Realiteten er at så lenge de holder fast ved 61-39 delinga er det kommunen som har tjent mest gjennom kostnadskuttene til prosjektet. 

Krangelen står nå om hvorvidt huseierne skal betale noe i det hele tatt, og ikke den konkrete summen på nå omtrent 20 000 kroner per husstand. Tidligere i høst fortalte han til Radio Volda at han og de andre huseierne vurderer å hyre inn en advokat. De vil ta saken til retten hvis kommunen fakturerer dem for rassikringa. Midlene fra fylket har ikke endret den holdningen til Are Folkestad.

— Vi har på ingen måte gitt opp, det er ingen som kommer til å betale ei krone her!

Uenighet om prisøkningen

For at kommunen skal kunne kreve at beboerne i rasområdet skal betale, må verdien på boligene deres stige på grunn av sikringa. Ifølge naturskadeloven paragraf 24 og 25, kan de kreve en sum som tilsvarer verdiøkningen boligene får.

— Vi har ikke hørt noe som helst om hvordan de har tenkt seg den verdifastsettinga. Det er fortsatt hus som blir sittende med en restrisiko, også etter at sikringa er på plass. Enkelte hus, inkludert mitt eget, vil bli værende i samme risikosone som før. I praksis fører ikke skredsikringa til noen endring i hva vi har lov til å gjøre på eiendommen eller ikke, og verdien koker uansett ned til hva markedet er villige til å betale, mener Folkestad.

Ørsta kommune har fortsatt ikke bestemt hvordan de vil komme frem til hva slags verdiøkning eiendommene får.