«Fritidserklæringen»: Regjeringen ber kommunene gi barn i fattige familier et fritidstilbud

Stein Aam: – Jeg visste ikke om disse barna

FOR DYRT: To av barna til ”Sara” går på gratis svømmetrening, men utover det, er det for dyrt for henne og mannen å sende barna på fritidsaktiviteter. ILLUSTRASJONSFOTO: Amanda Mills.

– Hvis barna våre hadde spurt, ville vi ikke hatt råd til å sende dem på fotballtrening eller andre fritidstilbud som koster penger. Dette sier «Sara» (43). 

Sara og mannen bor i Volda med to døtre på 11 og 16 år, og to sønner som er 10 og 15. Ungene hennes er fire av 253 barn i Ørsta og Volda som lever i familier med «vedvarende lavinntekt».

«Fritidserklæringen» ble signert i fjor sommer. Her går regjeringen, kommunene og frivillige organisasjoner sammen for at alle barn skal få delta i minst en fritidsaktivitet. Målet er at ingen barn skal stå utenfor. Erklæringen er et ledd i regjeringens nye innsats mot barnefattigdom. I dag lever nesten 100 000 barn i fattige familier. En tredjedel av dem deltar ikke i organiserte fritidsaktiviteter, ifølge regjeringen. Nå er det opp til kommunene å sørge for at alle barn blir inkludert på fritiden. 


– Hver enkelt kommune må lage sin egen erklæring, og selv finne ut hvordan det skal gjøres, sa Barne- og likestillingsminister, Solveig Horne til Vårt land, da fritidserklæringen ble signert. 

FRITIDSERKLÆRINGEN:Nå går regjeringen, kommunene og frivillig organisasjoner sammen for at alle barn skal få delta i minst en fritidsaktivitet . Illustrasjon: regjeringen.no

Ikke råd

Barn i lavinntektsfamilier lar ofte være å spørre foreldrene sine om å få delta i fritidsaktiviteter. De vil ikke gjøre foreldrene skamfulle, ifølge regjeringens nettsider. Sara forteller at hun en sjelden gang kan gi et av barna penger til en kinobillett. Det kan hun gjøre fordi de nesten aldri spør. 


– 85 kroner er mye for oss, men vi sier ja i blant. Vi ville aldri hatt råd til å gå på kino hele familien, forklarer hun.


Sara ønsker å være anonym. Hun vil ikke bli gjenkjent i lokalmiljøet. Familien er i en slik situasjon, at de er avhengig av støtte fra NAV. Når faste utgifter er betalt, er det ikke mye igjen.

Samarbeid er nøkkelen

– Flere kommuner er allerede godt i gang med å gi barna tilgang til fritidstilbud, ifølge Christian Hellevang i Kommunenes Sentralforbund. Han peker på Bergen som et godt eksempel. I Bergen kommune har 2500 fattige barn fått et «aktivitetskort». Hvis de vil gå på kulturskolen eller melde seg på andre fritidsaktiviteter, kan de vise frem kortet, og de får tilbudet gratis. Kortet gir også adgang til fotballkamper og kino. 

Ingen plan

–Kommunene må samarbeide med lag og foreninger for å nå det målet, mener Anne Charlotte Fische i Barne- Ungdoms- og Familiedirektoratet. Hun sier at hver kommune bør lage sin egen «fritidserklæring».

126 barn i Ørsta og 127 i Volda lever i familier med vedvarende lavinntekt, ifølge SSB. I dag har verken Ørsta eller Volda kommune planlagt hvordan disse barna skal inkluderes i fritidsaktiviteter.  Sara liker ideen om at kommunen samarbeider med frivilligheten, slik at barn får tilbud om fritidsaktivitet selv om foreldrene ikke har råd.


– Før gikk to av barna mine på fotball. Det hadde vi råd til fordi NAV betalte medlemskapet, men for mange kan det være vanskelig og skamfullt å be om hjelp fra sosialetaten, sier firebarnsmoren.

– Har ingen plan

UNNVIKENDE: Ordfører Jørgen Amdam er redd for å stigmatisere lavinntektsfamilier ved å tilby hjelp. FOTO: Olivia Knudsen.

Ordfører i Volda, Jørgen Amdam, har tidligere uttalt til Næravisa, at kommunen ikke driver oppsøkende virksomhet ovenfor vanskeligstilte. Den er avhengig av at folk selv tar kontakt og ber om hjelp. Han tror fattigdom får mindre oppmerksomhet på små steder på grunn av stigmatisering.


– Vi har i dag ingen egen plan for å hjelpe disse barna, sier ordføreren. Han påstår også at det ikke er ressurser i kommunen til et tilbud tilsvarende «opplevelseskortet» i Kristiansund. 


– Men det ligger jo som en forutsetning for erklæringen, at vi må jobbe med dette nå, avslutter han.

– Må se på dette med nye øyne

–Jeg visste ikke at 126 barn i Ørsta lever under fattigdomsgrensa, sier Stein Aam, ordføreren i Ørsta.

Selv har han ikke fått sett så nøye på fritidserklæringen.Næravisa sendte ordfører Stein Aam «fritidskerklæringen» og ba om en kommentar. 
–Jeg har nå skjønt at dette er en utfordring. Vi må se på dette med nye øyne, sier ordføreren.  Han og rådmann Wenche Solheim tror frivillige organisasjoner er interessert i å hjelpe med gratis  plasser hvis noen forteller at de ikke har råd.

NYTT: Stein Aam, ordfører i Ørsta, visste ikke at det bor over 100 barn i lavinntektsfamilier i Ørsta. FOTO: Klara Thoresen.

Foreldrenes ansvar?

–Foreldre må kanskje prioritere annerledes, så de får råd til fritidsaktiviteter, legger Solheim til, men innrømmer at det er kommunen som har det overordnede ansvaret. Hun og ordføreren skal nå sette seg inn i hva som forventes av kommunen. Rådmannen forteller at de for tiden er i sluttfasen av arbeidet med oppvekstplanen, som handler om kommunens rolle ovenfor barn og unge. 


– Tiltak rettet mot vanskeligstilte barn, kan bli aktuelt her, sier hun. 

 

Vil jobbe for barna

POSITIV: Varaordfører i Volda, Fride Sortehaug, lover å stå på for barn som idag ikke er inkludert. FOTO: Aina Ebube Helgheim.

– Å investere i barn er noe av det lureste vi kan gjøre, sier varaordfører i Volda, Fride Sortehaug. Hun forklarer at hvis hvert enkelt barn får det bedre, vil også samfunnet sparer på det i fremtiden. Hun lover å jobbe for at fritidserklæringen får et godt, lokalt innhold, men hun er usikker på om man bør bruke begreper som «barnefattigdom» i små kommuner som Volda. 

Hun ønsker ikke å bidra til stigmatisering av en gruppe her hvor «alle kjenner alle». Men hun vet at barna finnes, og at noe må gjøres. Hun tror vi trenger konkrete, målretta tiltak, som må inn i budsjettet.


– Vi må legge penger på bordet, men de tjener vi garantert inn igjen senere. Lag og foreninger er interessert i å gi barna et godt fritidstilbud hvis bare kommunen tar initiativet, sier varaordføreren. Sortehaug Hun mener lokalpolitikere må bry seg om fritiden til barna. 


– Barna eksisterer også før og etter skolen. De må få være med på fritidsaktiviteter sammen med vennene sine. Barn trenger gode opplevelser for å få gode liv. Hvis ikke foreldrene har råd, må kommunen stille opp.

KRISTIANSUND: når barna viser frem "opplevelseskortet" på blant annet kinoen, får de komme inn gratis sammen med en venn. Illustrasjonsfoto: opplevelseskortet.no

Støtte uten stigma

Kristiansund kommune har siden 2010 delt ut «Opplevelseskortet» til barn som trenger det. ortet gir tilgang til tolv brukersteder, som kinoen og idrettslaget. Barna kan ta med en venn. 


– Politikerne var redde for at det skulle bli flaut å bruke kortet. Men det virker som om barna heller er stolte over endelig å kunne invitere med venner på aktiviteter, sier leder for kulturenheten i Kristiansund kommune, Eigunn Stav Sætre. Hun sier det er bred politisk enighet om ordningen.


 –Politikerne har fått bare gode tilbakemeldinger. Foreldre forteller at de endelig kan gjøre ting med barna på fritiden. Barn forteller at de ikke lenger føle seg utafor, sier hun. Organisasjonene som er med i ordningen, er også fornøyde, ifølge Sætre. 

Koster lite


– Kristiansund kommune har minimalt med utgifter til «opplevelseskortet». Tidligere kultursjef i Volda, Gunnar Andenes, forsøkte i 2012 å sette i gang en tilsvarende ordning her, men ingen fortsatte arbeidet da han byttet jobb. Han har uttalt til Næravisa at det ikke trenger koste kommunen en krone. 
     –  Jeg måtte bare å ta noen telefoner til kinoen, svømmehallen og skianlegget. De var interessert i å hjelpe,  sa han.

 

Les mer om opplevelseskortet som forsvant

Les mer om barnefattigdom i Ørsta og Volda