Østers fra Asia inntar Møre

Stillehavsøsters Møre

ILLUSTRASJON: Stillehavsøsters er svært ubehagelige å tråkke på. FOTO: Bernhard Moe Nyquist

Den svartelistede stillehavsøstersen har ødelagt badestrender langs hele Oslofjorden. Nå tester den ut gytemulighetene på Møre. 

– Det er vanskelig å si hvor stillehavsøstersen beveger seg, sier sykdom- og smittespredningsforsker i havforskningsinstituttet, Stein Mortensen, om den svartelistede østersen fra Asia til Nærnett. 

Trives muligens på Møre

EKSPERT: Stein Mortensen, sykdom- og smittespredningsforsker i havforskningsinstituttet
FOTO: Havforskningsinstituttet​​​​

Artsdatabankens registre viser at østersen allerede i 2016 ble observert utenfor Serkveberget i Ulsteinvik.

Den er klassifisert med svært høy risiko på fremmedartslista, noe som vil si at den har stort invasjonspotensiale.

– Stillehavsøsters har vist seg å være mye mer tilpasningsdyktige enn vi først trodde, forteller Mortensen. 

Sterke konkurrenter

Situasjonen har nådd et punkt utenfor kontroll, og den svartelistede arten er så tilpasningsdyktig at det i følge Mortensen er for sent å prøve og utslette den.

– Om du ser stillehavsøsters, oppfordrer vi til å fjerne dem. Likevel blir dette som å ta én brunsnegle, og forvente at alle sammen forsvinner for godt, forklarer Mortensen.

Tatt i betraktning hvor mange teorier som blir motbevist rundt den svartelistede arten, mener Mortensen at kun tiden vil vise hvor godt den trives på Vestlandet.

– Tidligere trodde man at de måtte være i 23 graders vann for å kunne gyte, og nå ser man at sånn er det ikke, sier Mortensen. 

Stillehavsøsters' første stadie i livssyklusen er larvestadiet. Disse larvene finnes det mange millioner av, blant annet langs hele norskekysten. De har de siste årene slått seg til ro og begynt å gyte i stadig flere typer klima, og det er derfor en ikke kan utelukke at de omsider vil forplante seg langs hele norskekysten.

STILLEHAVSØSTERS: Arten hører kanskje ikke hjemme i Norge, men nå kan den komme til å forplante seg også på Vestlandskysten. (Foto: Erling Svensen/Ocean Photo)

– Hittil er det ikke gjort noen funn av fruktbare gyteområder for stillehavsøstersen på Vestlandet, men med den tidligere forskningens utvikling ville det ikke vært overraskende om de skulle forplante seg der etterhvert, forteller Mortensen. 

Fremmedfare

Som eksempel på liknende fenomen peker Mortensen til kongekrabben, som i sin tid kom fra Russland.

– Kongekrabben kom inn på en liknende måte, men den har vi omdefinert fra problem til verdifull ressurs. Noe liknende må vi klare å få til med stillehavsøstersen, det er tross alt en velsmakende type østers.

Til tross for at de er usedvanlig ubehagelige å tråkke på, kan de likevel anvendes på samme måte som vanlig, europeisk østers på kjøkkenet.