På Streetrace-kjøret

Streetrace-kjøret

Bånn gass og klampen i bånn, er alt som gjelder for deltakerne i årets Streetrace i Ørsta. 

Du kan høre rusingen fra andre siden av gata. Den kommer fra en Chevrolet Impala SS ifra 1965. Med hodet ned i panseret står Ståle Ervik. I garasjen står det to biler. Utenfor står det en til, og i den andre garasjen, enda én. Den ene veggen er dekket med verktøy. Interessen for bil har han hatt så lenge han kan huske.

– Det er jo hobbyen min, så en skal jo bruke litt tid på det da. I dragrace-sesongen tar det nok mer tid enn vanlig. Da reiser vi kanskje på torsdagen, for å være klar til et løp på lørdag, så er det hjem igjen på søndag, forteller Ervik.

MYE JOBB: Det er mye forberedelser som må gjøres i garasjen til Ståle før han er klar for et løp. Foto: Kaja Andreassen 

Et lovlig dragrace

Denne gangen er løpet Ståle gjør bilen klar til, litt nærmere. Bare en ti minutters kjøretur unna, til Ørsta, skal det arrangeres «Streetrace».

– Streetrace er et lovlig dragrace som man har på en rett strekning på en lukket gate eller vei. Så er det først i mål på en strekning på ca. 150 meter, og da er vi oppe i 130/140 km i timen, forteller Olav Rune Aaslid.

Rett nedi gata gjør nemlig en annen ivrig Streetrace-fører seg klar for løp. Olav Rune Aaslid drar hånda si over et dekk som ligger klart i garasjen. Det er glatt, uten riller. Han forklarer at det er fordi det skal gå så fort som mulig.

– De kalles slicks, det vil si dekk uten mønster. Når du tar en «burnout» med disse her, så blir de veldig seige, og det blir veldig godt grep i dem. Grunnen til at man tar en burnout på bane, er at dekkene skal gripe bedre, sier Olav Rune.

– Hvorfor driver du med dette?

– Jeg gjør det kun fordi det er gøy, og så går det litt fort og så får du gjøre ting som du ikke får lov til å gjøre til vanlig. Litt burning, litt spinning og litt lek, sier Aaslid.

INGEN HINDRING: Streetrace-fører Olav Rune Aaslid sitter i rullestol, men det er ingen hindring for Streetrace-kjøringen. Foto: Kaja Andreassen 

Alle «karene»

På lørdag er det mye av akkurat dét. Litt burning, litt spinning og masse biler. 32 deltakere har møtt opp med hver sin bil for å delta i Streetracet på Mosflata i Ørsta. Sola steker på de rundt tusen tilskuerne som har møtt opp for å se  showet.

MEKANIKEREN MÅ MED: Rita er veldig klar på at hun ikke drar på race uten personlig mekaniker og kjæreste Andreas Steine. Foto: Kaja Andreassen 

Det lukter av svidd gummi, og været er som bestilt fra Olav Rune og Ståle. I prøveheatet står det til og med ved siden av hverandre på startstreken. Som kommentatoren poengterer, liker Ståle å lage litt show. Ståle røyklegger nemlig hele plassen med sin med burnout før start.

Før deltakerne skal gjøre seg klare, ber arrangørene «karene» om å samle seg. Men det er ikke bare karer som har møtt opp for å kjøre fort i dag. Rita Aune Nilsen har reist helt fra Trondheim for å delta.

Hun forteller at i trønderhovedstaden er det relativt mange damer med i miljøet.

– Jeg starta ikke med dragrace før august i fjor, og nå er jeg over førti år. Det var min kjære som holdt på med dette, og så lurte han på om jeg ikke hadde lyst til å prøve. Så prøvde jeg en gang, og da var jeg bitt av basillen, sier Nilsen.

Rødlykt og bremsevæske

Gjennom første runde går det bra med både Ståle og Olav Rune. Men andre runde setter uflaksen og kanskje også litt nerver inn, hos begge. Ståle tjuvstarter, og Odd Rune er tom for bremsevæske.

– Jeg hadde i hvert fall nest beste tid, etter kvalifiseringa. Så det er kjekt å ta med seg, men da er det jo kjipt å skulle ryke på en rødlykt.

Olav Rune humrer av kjørekompisen.

– Klassisk sjåførfeil det. Det er nervene vettu'. Han ene som sto på start målte 155 i puls før han skulle kjøre, men gøy er det uansett, sier Aaslien.

Viktigste er å kjøre

Med Rita derimot går det mye bedre, det holder til og med helt inn til en andreplass. Hun kjører stolt opp med bilen sin, og får en seiersklem av mannen som er med på tur, eller mekanikeren som hun også kaller ham. Smilet går nesten rundt på Nilsen når hun stepper ut av bilen.

– Jeg er enda skjelven jeg. I kjøremodus enda. Men det er kult det her. Det er jo artig å slå gutta da, sier Rita og ler.

Nå skal de snart begi seg ut på den lange hjemturen til Trondheim. Bak seg legger de et vel gjennomført løp, og også med dette årets sesong. Det samme gjør Olav Rune og Ståle. Olav Rune skal snart til USA for å se på ordentlig dragrace, og cruise litt rundt i California. Neste år håper de på en litt bedre sesong. Men alt i alt er de fornøyde med både sesongen og løpet. For det viktigste er tross alt ikke å vinne, men å kjøre.