Mathias Hamre: Sunnmøringer hater ikke høsten

KÅSERI

Jeg hater høsten. Det er ikke mye jeg hater, men høsten hater jeg. Jeg hater den på samme måte som jeg elsker søndager. Hmm, sier du kanskje da. Rynker på nesa og tenker deg om. Kontraster der altså. Jeg hater ikke det høsten består av, men alt den fører med seg. Influensa, premierer på trege tv-serier, skolestart.

Tenk å hate skolestart. Mange gjør det uten å vite helt hvorfor. De bare syns det er deilig å ha noe å hate. Jeg er sånn. Det er deilig å ha noe å hate. Regn er også allment akseptert å hate. Dess lengre det varer, dess større hat. Det er ikke mye som fører folk sammen på samme måte som regn. Det eneste jeg tror kan få alle verdens ledere til å sette seg rundt samme bord, er hvis de er utenfor samme bygg og det kommer et skikkelig regnskyll. Da er alle andre problemer som bagateller å regne, og de kan sitte rundt bordet og spille yatzy i bare undertøyet mens klærne henger til tørk.

En mann jeg møtte på byen forbannet seg på at sunnmøringer ikke hater høsten. De er noen sta jævler. De rir av stormen, enten den kommer som offshorekrise eller nedrykk til førstedivisjon i fotball. Så kom ikke og fortell en sunnmøring at han hater høsten.

Det fikk meg til å tenke på at det er lettere å ri av stormen enn å gå mot den. Akkurat som at det er lettere å surfe på en bølge enn å svømme mot den. I hvert fall hvis du kan surfe. Jeg vet om en del folk som skulle ønske de kunne surfe. Men ingen av dem interesserer seg noe særlig for surfing. En bekjent av meg sa til og med at hvis han bare kunne surfe, ville alle problemer i livet løse seg. Jeg kunne ikke dy meg, og spurte rett ut hvorfor han ikke bare lærte seg å surfe. Han svarte at tiden ikke var inne – han hadde så mye han måtte få på stell først.

Det minner meg om folk som ikke bruker hetta på regnjakka si når det regner. Eller folk som lar være å kaste tomme dassruller i søpla. Jeg har bodd med sånne folk, vet alt om dem. De spiser grandiosa fem dager i uka, og har aldri tatt i et strykejern.

Å snakke om været har fått et ufortjent godt rykte. Været er et betent og kronglete samtaleemne, et minefelt på linje med politikk og religion. Så lenge sola skinner er alt fryd og gammen. Men så fort det dukker opp noen skyer, er helvetet løs. Hvilken vei går de? Er det regn i dem? De var jo ikke meldt før på tirsdag. Jeg oppfordrer alle til å unngå å snakke om været før tredje date, ETTER første kyss.

Det sies forresten at det er lettere å huske sitt første kyss enn været som var i forrige uke. Det kommer sikkert litt an på kysset. Og hvordan været var. Jeg husker at det regnet forrige uke. Og jeg har hørt at det kommer til å regne i overskuelig fremtid.