Uenighet om kjønnskvoteringslov

Uenighet om kjønnskvoteringslov

Unge Venstre og Unge Høyre er imot kjønnskvoteringsloven. AUF mener likestillingen ikke har kommet langt nok. (f.v.) Aurora Dimmen, AUF og Håvard Urkedal, V.

Unge Venstre og Unge Høyre støtter et forslag om å oppheve kjønnskvoteringsloven.

Kjønnskvoteringsloven skal sikre minst 40 % kvinnelig representasjon i offentlige styrer og  allmennaksjeselskaper i Norge.

Slutt på kjønnskvotering

– Vi må slutte å kvotere på kjønn, og heller kvotere på kunnskap, sier leder i Unge Venstre i Møre og Romsdal, Håvard Urkedal. 

Unge Høyre støtter dette synet, og mener at tiden er moden for at man ikke trenger en kjønnskvoteringslov for å sikre at kvinner får adgang til styrer.

– Vi må ha en gradvis utfasing over tid, slik at vi ser at tiden faktisk er moden for å oppheve kjønnskvoteringsloven, sier Unge Høyre leder i Møre og Romsdal, Falk Øveraas.

– Helt bak mål

– I 2018 har ikke likestillingen kommet langt nok. En oppheving av kjønnskvoteringsloven vil ikke føre til at kvinner på lik linje med menn blir valgt til styrer. Kvotering på kunnskap vil ikke fungere i praksis. Vi ser det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i valg blant yrker, der kvinner ofte velger helsefag, og menn ofte velger byggfag. Vi er redd for å se det samme mønsteret i styrer om kjønnskvoteringsloven blir opphevet, svarer AUF- leder i Møre og Romsdal Aurora Dimmen.

Etter loven trådte i kraft har langt flere kvinner fått plass i styrer i Norge, opplyser Likestillings- og diskrimineringsombudet. Flere land har kopiert kjønnskvoteringsloven etter at Norge innførte den.