Take Only Photographs, Leave Nothing but Footprints

Urban Exploring Ørsta

Urban explorer Sunniva Gaski. Foto: Peder Haugfos

Vi befinner oss i en forlatt villa i Ørsta. Syltetøyglass, sigarettsneiper, melkespann og gamle aviser initierer at stedet ble forlatt på 70- tallet.
 

Sunniva Gaski (22) er student i Volda og har en brennende interesse for foto; en spesiell type foto. Urban Exploration (urbex) går ut på å besøke og fotografere forlatte menneskeskapte steder, steder der det vanligvis har vært menneskelig aktivitet, men som nå er forlatt.  

Tidens tann

Bildene mine foreviger tidens tann, forteller Gaski.                                                    Hun syntes denne måten å fotografere på er svært givende. Det blir noe mer enn å bare fotografere, forteller hun. Akkurat nå befinner vi oss i en stue i et hjem. Gaski sitter i den slitne sofaen med bena på salongbordet og en sneip i munnen. Vi har dratt tilbake til en tid der det er innafor å røyke inne.

-Jeg lurer på hvordan det så ut, hvem som bodde her og hvordan middagen var.

Kjøkkenbordet i den forlatte villaen. Foto: Sunniva Gaski

 Rundt oss ligger det magasiner og aviser fra siste halvdel av 70- tallet. Det gir en pekepinn på hvor lenge det har vært forlatt. Alle vinduene i huset er knust og skogen er i ferd med å ta seg inn via vinduskarmene.

Den hvite villaen utstråler en slags svunnen storhet der den ruver oppe i åsen med majestetiske fjell og mørke granskoger i bakgrunnen. Ved siden av huset er det en grunnmur til noe som kan minne om en låve. Sunniva tror de som bodde her var bønder.  

Take Only Photographs, Leave Nothing but Footprints; det er hovedregelen når man er ute å fotograferer. Det er viktig å forlate en location slik at de som kommer etterpå får den samme opplevlesen som oss, forteller Gaski. 

                                                   20 minutter i Tsjernobyl

Fullt møblert, men forlatt. Foto: Sunniva Gaski

Gaski har vært på urban exploring mange steder, også utenfor Norge. Hun forteller om den gangen hun var i Tsjernobyl; den sovjetiske byen som måtte evakuere etter en eksplosjon på atomkraftverket. Gaski forteller at det er det mest fascinerende stedet hun har besøkt. Byen ble evakuert på en halvtime og siden har den bare stått forlatt, forteller hun. Det er det som er så spennende; å kunne se og fotografere steder der det er tydelige spor etter menneskelig aktivitet, forteller hun. Om man oppholder seg lenger enn tjue minutter i Tsjernobyl kan organene begynne å svikte så vi måtte være effektive da vi var der.

Naturen har tatt overtaket og har funnet sin vei inn vinduet. Foto: Sunniva Gaski

Gaski vil også trekke frem Luster Sanatorium som et utrolig sted å fotografere. Et praktfullt murbygg som har vært brukt til blant annet Tuberkulosehjem, asylmottak og psykiatri. Huset er gigantisk og svært fotogent. Gaski har sett likhus, behandlingsutstyr og andre gufne steder. Det er ikke uten grunn at stedet ble brukt som location for den norske skrekkfilmen Villmark 2.

Katakomber, bunkere, forlatte institusjoner, undergrunnsbaner, kloakksystemer og lignende er også svært populære besøksmål for urban explorers.

Man må trå varsomt under urbex. Man kan sette seg selv og andre i fare. Urbex er lovlig så lenge man ikke bryter seg inn noe sted.Foto: Sunniva gaski

Ødelandet

Forfatter Øystein Morten og fotograf Pål Hermansen har reist rundt i landet og funnet frem til forlatte hus og gårder. I deres nyutgitte bok «Norske ødegårder» skildrer de livet på landsbygda sett utfra forlatte bygninger. Historien om stedene vi forlot.

Fraflytting er viktig tematikk i boka og forfatteren hevder at det aldri har blitt lagt ned så mange gårder som i vår tid. Ødegårder er steder der det ikke bor noen; steder der ingen ferierer. Langsomt overtar naturen husene og spor viskes ut, star det skrevet I boken. 

Det var så vidt vi fikk øye på den fra veien; flax, sier Gaski.  

Vi forflytter oss fra den gamle villaen i Ørsta og til en forlatt liten hytte nærmere Volda. Hytta har blitt en del av skogen og klatreplanter har tatt seg inn via et stort hull i stueveggen og opp igjennom stuegulvet. Stuen har tydelige preg av 60- talls interiører og det ser ikke ut til å ha vært noen her siden den gang.  

Gaski tråkker igjennom stuegulvet og bryter ut i en voldsom latter. Det er dette som gjør urbex så spennende; man vet aldri hva man finner eller hva som skjer.